Den rivende utviklingen innen kunstig intelligens (AI) bringer med seg enormt mange problemstillinger knyttet til hvordan verden vil kunne se ut i relativt nær fremtid. 

Hvordan skal egentlig AI-revolusjonen komme Norge og norsk næringsliv til gode på best mulig måte? Vil mer makt og kapital bli samlet på færre hender? Og hvem vil bli stående igjen på perrongen når toget går?

For å forhåpentlig finne svar på disse komplekse spørsmålene har Kapital satt sammen et AI-panel med representanter for både teknologibransjen og næringslivet, finans og akademia. Microsoft-sjefen har, sammen med tre andre paneldeltagere, forsøkt å kaste lys over noen av de største og mest aktuelle temaene i vår tid. 

Og det manglet ikke på interessante betraktninger da gruppen møttes i passende omgivelser – den amerikanske IT-gigantens AI-innovasjonssenter i Oslo sentrum.

Kapital presenterte panelet for problemstillingene i form av påstander som deltagerne ble bedt om å si seg enige eller uenige i – helt eller delvis. Deretter var det duket for debatt.

– Vår største utfordring

Påstand nr. 1: AI kan gi norsk næringsliv et konkurransefortrinn, men vi henger etter. Den største trusselen mot norsk næringsliv er ikke AI, men mangel på AI-forståelse.

Panelet er i hovedsak enige i denne påstanden.

– AI er helt klart en nøkkel til å øke produktiviteten i Norge, og å løse det som kanskje er vår største utfordring fremover – mangelen på arbeidskraft. Hvis vi ikke får teknologien til å løse oppgaver som mennesker håndterer i dag, vil vi ikke klare å opprettholde velferdssamfunnet slik vi kjenner det. AI i seg selv er et verktøy. Den største trusselen er ikke kunstig intelligens, men kanskje feil bruk av kunstig intelligens, sier Steidel, som fikk æren av å åpne ballet.

Det ovenstående, egentlig flere påstander bakt sammen i ett tema, er delvis basert på en undersøkelse blant annet Microsoft sto bak i fjor, der kun 14 prosent av norske virksomheter oppga å ha startet prosjekter for å undersøke mulige bruksområder innen generativ AI – godt under det nordiske snittet. 

Forsker og tankesmieansatt Tellef Solbakk Raabe har en annen tilnærming til problemstillingen, og trekker frem media som et eksempel på en bransje som kan komme til å effektivisere ved hjelp av AI, men ende opp med å undergrave sitt eget økonomiske grunnlag.

– Min største bekymring er at norske bedrifter blir forbrukere av teknologi – at de blir AI-konsumenter og kan øke marginene noe på kort sikt, men ikke har en hånd på rattet i utviklingen, sier han.

Disse risikerer juling

Audun Wickstrand Iversen, forvalteren og finansveteranen i gruppen, forteller at deres analyser ofte viser at veletablerte forretningsmodeller helt eller delvis er truet av det han kaller digitale og fysiske agenter – med ekstrem innovasjonstakt. 

Samtidig ser han flere områder der agentene vil kunne komme norsk næringsliv til gode, eksempelvis innen råvarer, helse og omsorg.

– De som risikerer juling er de store «torneroseselskapene» som sover i timen – det være seg forsikring, bank eller ulike former for lokal tjenesteproduksjon, hvor kostnadsbasen blir veldig annerledes på grunn av AI. Den eneste måten de kan forberede seg på, er å øke AI-forståelsen. Det er «førerkortet» man må ha for å være med og leke i den nye verdenen. For mange er det en lang vei å gå, sier Iversen.

Steidel mener at AI-drevet disrupsjon vil føre med seg muligheter.

– I Norge utgjør dette i mye større grad en mulighet enn en trussel. At noen kommer til å få nye arbeidsoppgaver – ja. At jobber kommer til å forsvinne – ja, det gjør det helt sikkert. Men jeg tror det blir mange flere som kommer til, sier Steidel, og fører med det debatten over i neste påstand.

Frykter sosial uro

Påstand nr. 2: AI vil skape flere arbeidsplasser enn det ødelegger, men de vil kunne fordeles skjevt. Den som ikke lærer å bruke AI nå, risikerer å bli stående utenfor arbeidslivet. I fremtiden vil AI-kompetanse være en grunnleggende ferdighet.

– Jeg tror en del arbeidsplasser kommer til å forsvinne relativt raskt, sier Karl Thomas Reinertsen.

Norgessjef for det globale konsulentselskapet Capgemini trekker frem et ferskt, egenopplevd møte med et autonomt kjøretøy som eksempel, og med det setter han spørsmålstegn ved det første leddet i påstanden. Han får støtte av Raabe, mens de to øvrige deltagerne gir samtykke.

Capgemini-toppen viser til fremveksten av et stort antall selskaper bygget med AI som fundament, og sammenligner situasjonen med foregående tiårs digitaliseringsbølge.

– Jeg tror agenter og AI vil erstatte veldig mange av dagens arbeidsplasser på kort sikt. Spørsmålet er hvordan vi håndterer det og benytter oss av ressursene som blir tilgjengelige. Det kommer nok helt nye oppgaver som vi må forvalte på nye måter etter hvert, fortsetter Reinertsen, som mener nøkkelen er å konvertere arbeidsplasser som forsvinner til nye arbeidsplasser.

– Det er klart at det er en kjempestor sosial risiko. Vi ser vel allerede tendenser i dag til at verdiene samles hos veldig få, og sosial uro flere steder som skyldes at det er mange frustrerte mennesker som ikke har fått være med på utviklingen.

– Spillets vinnere

Fondsforvalteren Iversen uttrykker bekymring for at spesielt en del lavterskeljobber vil kunne forsvinne.

– Det synes jeg er ganske kjipt. Vi er i en tid hvor jeg tror verdien av den typen biologisk IQ som vi har dyrket frem over hundrevis av år, faller mot null, sier han.

Raabe har liten tro på at samfunnet vil kollapse, men ser for seg at det vil komme til å se radikalt annerledes ut.

– Hvis vi faktisk tar innover oss konsekvensene av det vi ser nå, er det forferdelig mye som vil endre seg. Og jeg er bekymret for at veldig mye av de enorme produktivitetsgevinstene vi vil se, vil havne hos et fåtall selskaper eller land. Lite av verdiskapingen vil skje i Norge, men hos dem som kontrollerer modellene og serverkapasiteten. De vil vinne det spillet, sier forskeren.

Han tror også at det vil dukke opp behov for andre typer arbeidsoppgaver, men at man allerede nå må begynne å tenke nytt rundt hvordan vi organiserer oss.

– Kanskje vi vil ha mindre behov for arbeidskraft, kanskje vi må begynne å jobbe mindre, kanskje vi må ha alternative velferdsgoder? Det er lett å se for seg enorm ulikhet. Bortfall av mulighetene til å ha et arbeid – tilgang på mening, tilgang på mestring – kan lede til enorm sosial uro. Så i det større bildet er jeg bekymret for hvordan denne transformative teknologien vil påvirke samfunnet, sier han.

Flere suksesshistorier

Steidel sier seg enig i biten om at AI vil skape flere arbeidsplasser enn det ødelegger, og viser til en rekke eksempler på selskaper som har lykkes med å øke produktiviteten ved å integrere AI i virksomheten sin.

– Et selskap som Novo Nordisk bruker AI i utviklingen av all ny medisin – helt bevisst for å skape seg et konkurransefortrinn. DNB og Oljefondet bruker AI til å gjøre smartere investeringer – vi har utallige eksempler.

– Klarna har redusert bemanningen på kundeservice med 90 prosent. Og ikke bare ligger det da 500 millioner dollar igjen på bunnlinjen hvert eneste år – de fikk også bedre kundetilfredshet, og med kundeservice på 35 språk når de ut til et nytt marked, påpeker hun.

Iversen i DNB trekker frem betydningen av å fjerne knapphet på ressurser i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

– De digitale og fysiske agentene vil gjøre at knappheten på arbeidskraft vil bli borte, og det har vært den største begrensningen for mye av verdiskapningen. Det vil ikke skje til påske, men noen år nede i veien, og da fortrenges menneskenes bidrag til den økonomiske aktiviteten, filosoferer han.

I et slikt scenario kommer produktiviteten til å øke. Men samtidig, hvis det er slik at robotene står for produktiviteten, hvordan skal da mannen i gaten betale for varene og tjenestene de produserer?

– I min bok er da den eneste måten å komme rundt dette på, for å unngå sosial uro, å seriøst begynne å diskutere borgerlønn, sier forvalteren.

– Nå ser vi bare starten

Kapital vil gjerne høre mer om følgende tema, og legger på bordet nok en påstand.

Påstand nr. 3: Kunstig intelligens vil forsterke produktivitetsgapet mellom selskaper – ikke lukke det. Mer makt og kapital vil bli samlet på færre hender.

Microsoft-sjefen, som altså representerer et av verdens største teknologiselskaper, er den eneste som sier seg udelt uenig. 

– Vi har en tendens til å se på et relativt kort tidsforløp innenfor utviklingen av AI. I dag er det sånn at teknologiselskapene er verdens største bedrifter – det er mye makt og kapital samlet i få selskaper. Men det er kun i en kort periode det har vært sånn, sier Steidel, og serverer en liten anekdote:

– Da jeg først begynte å jobbe i IT-bransjen i 1997, hadde jeg fått plass på embetsstudiet i psykologi. Jeg sa nei til den plassen og begynte heller i en liten oppstartsbedrift som jobbet med nettverksteknologi. Min mor gråt, både fordi jeg skulle hoppe av den akademiske karrieren hun hadde sett for seg, men også fordi hun mente at det å drive med data ikke var noen ordentlig jobb. Microsoft – det eksisterte knapt noen som hadde hørt om det.

Resten er historie, som man sier.

– Nå ser vi bare starten på denne teknologien som er en muliggjører, på lik linje med elektrisitet. Det kommer til å bli en råvare. På et tidspunkt var det bilprodusentene som var verdens største selskaper, men i dag er det mange som kan produsere biler. Så det er litt sånn «nå er vi her», men det kommer til å skifte enormt raskt, sier Steidel.

Ifølge Reinertsen medførte den første digitaliseringsbølgen en tydelig endring i konkurransebildet ved å redusere geografisk tilhørighet som en hindring for ekspansjon. Han mener at lignende barrierer kan bli ytterligere redusert med AI. Det innebærer at selskaper på ganske kort tid kan få global rekkevidde, og dermed bli store svært på kort tid.

– Jeg tror helt klart at dette kommer til å fortsette, og at vi kommer til å få noen veldig mektige selskaper ganske raskt. Vi så jo hvor hurtig Nvidia kom opp, sier han.

– Ja, det var jo rekord. De produserte noen chiper til PCer, og plutselig er de verdens største selskap, skyter Steidel inn.

Relasjonsbasert teknologi

Audun Wickstrand Iversen tar oss avslutningsvis over i psykologiens verden. Han trekker noen lange linjer fra starten av digitaliseringen til dagens situasjon, der en rekke ting som tidligere var analoge, alt fra tippekupongen til bankregningen, er flyttet over i den digitale sfæren.

– Denne teknologien har vi aldri hatt noen følelser for. Men det som skjer nå, og kan føre til kraftig konsentrasjon, er det at vi i økende grad går inn i en relasjonsbasert teknologi, sier han.

Videre følger et lengre resonnement som kan oppsummeres omtrent som følgende: AI-agentene er i ferd med å etablere dypere relasjoner med menneskene. Man risikerer å få en «digital kompis» – en som har tilgang til alle de digitale sporene man har lagt igjen gjennom et langt liv, og som aldri glemmer. Og i dét dette faktisk har blitt kompisen din – hvor sannsynlig er det da at du kommer til å dumpe «vedkommende»?

Det neste han ser for seg, er en kamp der Apple utfordrer Meta og Google på neste generasjon brukergrensesnitt – AI-briller – det som kalles Battle of Metaverse i 2027. Det kan gjøre at relasjonene føles mer ekte.

– Den digitale kompisen kommer til å bo i TV-en, PC-en og bilen. Og du blir glad i den digitale kompisen din. Du omtaler den på samme måte som du gjør om mennesker og bikkjer. Gir den navn og er fortrolig med den. Det kan gi en mye større konsentrasjon, sier han.

Hjemme hos Kristine Dahl Steidel har selv de lite personifiserte hjelperne som robotgressklipperen og -støvsugeren, fått navn, medgir hun. Men samtidig mener hun at man må skille mellom hjelpere i det private og på andre arenaer.

– Jeg tror ikke vi kommer til å få samme emosjonelle tilknytning til et jobbrelatert verktøy, sier hun.

– Teknologien har ikke hjerte

I tillegg mener Microsoft-toppen at kommende generasjoner vil kunne tenke helt annerledes enn dem som er oppvokst i en mindre digitalisert tidsalder.

– Vi klarer kanskje å etablere et romantisk forhold til en chatbot, men det kan være at neste generasjon synes det er helt idiotisk. Vår generasjon har lagt hele livet ut på sosiale medier, mens de yngre rister på hodet og tenker «lykke til». Da jeg var liten leste jeg boka Roboten er løs, om roboten Matilda, som har et hjerte og hjelper til med alt mulig. Men teknologien har ikke hjerte. Det er min tro og mitt håp at generasjonene som kommer etter, ser det i større grad, sier hun.

Basert på statistikk for bruk av sosiale medier og skjermtid er ikke Raabe veldig optimistisk på vegne av den yngre generasjonen. Utfordringen er i stor grad knyttet til AI-systemenes evne til å holde på brukerne. Han tror at det å være avkoblet, lese papiraviser og bøker og å ha en meningsfull jobb som også innebærer ikke-digitalt arbeid, kan bli et luksus- og knapphetsgode. 

– Jeg er redd for at vi vil se et økende klasseskille knyttet til teknologi. Og det handler ikke om tilgangen på teknologi, men anvendelsen; hvem som selv klarer å regulere, styre bruken og koble av. Jeg er redd for at det kan bli forbeholdt den høyt utdannede eliten og dem som kan ta seg råd til det. 

Også Iversen tror at folks fokus og verdier kan bli endret i takt med at det blir vanskeligere å skille mellom hva som er viktig og virkelig.

– Opplevelsen av noe virkelig kommer til å bli mye verdt for et menneske. I og med at vi kommer til å få mer tid, kommer vi til å bli mer spirituelle, fordi vi får mer tid til å tenke, sier han.