Fra neste år planlegger Norges Bank å trekke inn mye likviditet fra banksystemet ved å utstede nye sentralbanksertifikater. Mindre likviditet betyr normalt at pengemarkedsrenten Nibor øker, selv når Norges Bank holder styringsrenten i ro. I så fall kan utfallet bli lavere styringsrente, bekrefter Ole Christian Bech-Moen, Norges Banks sjeføkonom.

– Vi er opptatt av renten du får på lånet, ikke styringsrenten i seg selv, sier Bech-Moen i Finansavisens podcast FA Makro.

– Pengemarkedsrenten har mer å si for lånerentene husholdningene og bedriftene står overfor. Det er den som påvirker beslutninger aktører i markedet tar, langt mer enn styringsrenten.

Episoden hører du her:

Bech-Moen understreker at det over tid er godt samsvar mellom utviklingen i styringsrenten og i pengemarkedsrenten.

– Men det er altså dette pengemarkedspåslaget mellom, og det følger vi med på. Så jo høyere pengemarkedspåslag, alt annet like, jo lavere styringsrente, for å få den pengemarkedsrenten som vi tenker er riktig for økonomien nå, slik at vi oppnår våre mål på en best mulig måte.

Ventet på boligpristall

I podcast-episoden forklarer Norges Banks direktør i avdeling for pengepolitikk også hvordan Norges Bank-staben jobber opp mot rentekomiteen. Fra tid til annen kommer markedsutslag eller andre endringer tett opp mot tidspunktet for rentebeslutningen, og da kan de ordinære tidsfristene bli satt til side.

Det skjedde rett før rentemøtet i forrige uke:

– Da kom boligpristall klokken 11 på selve beslutningsdagen. Da valgte komiteen å vente med beslutningen, til den hadde hørt hva det tallet var, sier han, før han understreker at et slikt enkelttall generelt, og disse boligpristallene spesielt, ikke i seg selv vil være «veldig sentralt».

Kastet seg rundt

Tilsvarende tilpasser Norges Bank tidsfristene hvis det er ventet planlagte nøkkeltall som kan få betydning:

– Hvis vi vet at det vil bli publisert et inflasjonstall på mandagen i beslutningsuken, så kan vi velge å skyve på «cutoff» til rapporten, for å få med oss også det tallet, før vi spikrer prognosene våre, slik at de helt kortsiktige inflasjonsanslagene kan være potensielt utdatert når vi publiserer på torsdag. Det har vi gjort, men da har vi også vært tydelig på det.

Og når det skjer virkelig store ting, som da Norge stengte ned under pandemien, kan rentekomiteen kaste seg rundt:

– Da Norge stengte ned i mars 2020, kalte komiteen inn til et ekstraordinært møte samme dag og tok en beslutning om å senke renten, som ble publisert dagen etter, sier Bech-Moen. 

– Da skulle det egentlig være et rentemøte uken etter. Disse åtte rentemøtene er de ordinære, men komiteen kan når som helst kalle inn til et ekstraordinært møte.

Egen AI-modell

Norges Bank jobber for tiden med et eget AI-verktøy, kalt NB Gpt.

– Vi har begynt å eksperimentere litt med å måle hvor haukete eller duete et budskap er i en gitt tale eller en gitt pengepolitisk rapport, sier Bech-Moen. 

– Når vi snakker med markedsaktører, så gjør de akkurat det samme. De tar ting vi publiserer og ser hvor haukete eller duete den informasjonen kan tolkes. Dette kan vi bruke til å bli mer presise i budskapet.

– Kunne AI erstattet den pengepolitiske komiteen?

– Det er ikke det første jeg har tenkt på, hvor vi kan ta vekk arbeidsplasser. Det ville være behov for menneskelige vurderinger på toppen av AI en lang, lang tid fremover, tror Bech-Moen.

– Men forhåpentligvis kan det gjøre at komiteen fatter enda bedre beslutninger, for det kan løfte beslutningsgrunnlaget til komiteen.