Russland har de siste månedene trappet kraftig opp angrepene mot Ukrainas energiinfrastruktur. Et økende antall missiler og droner tar ut stadig mer av strømproduksjonskapasiteten, med alvorlige konsekvenser inn mot den kalde årstiden.
– Null produksjon
Sjefstrateg for fremvoksende markeder i SEB, Erik Meyersson, karakteriserer i en analyse publisert torsdag infrastrukturen som sårbar.
«Russiske angrep hittil i år har forstyrret strøm-, varme- og vannforsyningen i flere ukrainske byer, og det statlige kraftselskapet Centerenergo advarer om at produksjonskapasiteten er nede på null», skriver han.
«Som følge av dette har Ukrenergo, Ukrainas strømnettoperatør, kunngjort at strømforsyningen vil bli kuttet i 8-16 timer i de fleste regioner av Ukraina på søndag», heter det videre.
Så sent som i september opplyste Ukrainas energiminister Svitlana Grynchuk om at kapasitet på 17,6 GW var «operasjonelt klart.» Dette var likevel et kraftig fall fra kapasiteten på 38 GW før krigen.
Fet importregning
Holder gassproduksjonen seg nærmere null over tid, må Ukraina ifølge SEB-analysen enten kutte energiforbruket betydelig eller ta en importregning på milliarder av dollar.
«Et scenario med null gassproduksjon betyr at Ukraina kan ende opp med en årlig importregning på 7,8 milliarder dollar bare for å dekke 2024-forbruket (på dagens markedspriser). Og skulle lagrene utarmes i løpet av vinteren, vil det plusse på 4,6 milliarder dollar for å nå regjeringens mål på 13,2 milliarder kubikkmeter satt i oktober», skriver Meyersson.
«Midt i en krig, med et energiforbruk allerede ned grovt regnet mer enn 20 prosent, vil ytterligere besparelser bli utfordrende uten urimelige kostnader for husholdningene, økonomien og krigsinnsatsen», legger han til.
– Handler om overlevelse
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj føler helt klart på presset, og overfor Bloomberg trygler han Europa om å bli enige om bruken av frossede, russiske aktiva.
– Hvis ikke må vi finne et alternativ – det handler om vår overlevelse, sier han i et intervju med nyhetsbyråets TV-kanal, og karakteriserer ny finansiering som avgjørende for at hans krigsherjede økonomi skal kunne fortsette kampen mot Russland.
EU har utsatt til desember en beslutning om å bruke russiske statlige aktiva som sikkerhet for et lån på 140 milliarder euro til Ukraina – som trenger nye penger før nyttår.
Belgia, som forvalter det meste av midlene, ønsker seg sterkere garantier mot den potensielle juridiske risikoen. Og sist lørdag gjorde Slovakias statsminister Robert Fico det klart at han ikke vil støtte noen plan om å beslaglegge Kremls aktiva «hvis midlene skal brukes til militære utgifter i Ukraina.»
EUs økonomikommissær Valdis Dombrovskis advarte ifølge Bloomberg sist uke om at unionen må komme med et troverdig finansieringsløfte til Ukraina for å frigjøre ny støtte fra Det internasjonale pengefondet (IMF).
Sistnevnte har innledet samtaler med Ukraina om en hjelpepakke på opptil 8 milliarder dollar.
– Psykologisk skremsel
– Russland må betale for denne krigen, og penger fra de frosne aktivaene vil hjelpe Ukraina med å kjøpe flere luftvernssystemer fra USA og Europa, samt finansiere droneproduksjon for å ramme russiske mål, sier Zelenskyj videre i intervjuet med nyhetsbyrået.
– Vi har ikke ekstra penger, og dette er veien, fortsetter han og foreslår at USAs president Donald Trump kan sende «et godt signal» til europeiske ledere ved å ta i bruk «de over 5 milliardene» av russiske eiendeler som er frosset i USA.
Zelenskyj hevder overfor Bloomberg at Russlands president Vladimir Putin har ført en bevisst kampanje for å skremme Europa med krenkelser av luftrommet over Nato-territorium med droner og kampfly.
– Han har lyktes i å gjøre europeiske ledere mer tilbakeholdne med å sende luftvern til Ukraina. Jeg tror han har skremt dem. Det var hans mål, og han har oppnådd det. Det var psykologisk skremsel, uten tvil, fortsetter han.
Volodymyr Zelenskyj.jpg)
Donald Trump
Vladimir Putin
