Hedgefond investerer milliarder i ny aktivaklasse

Trumps tolltariffer henger i en langt tynnere tråd etter en høring i amerikansk høyesterett. Taper administrasjonen, kan det bety milliardgevinst for hedgefondene som har lastet opp med refusjonskrav.

PublisertPubl. 26. nov. 2025 13:52 | OppdatertOppd. 19. feb. 11:35
Article lead
SELVSIKKER: – Jeg ble veldig optimistisk, sa finansminister Scott Bessent, som fronter Trump-administrasjonens tollpolitikk, til Fox Business etter høringen i amerikansk høyesterett 5. november. FOTO: Allison Robbert/AP Photo/NTB

Siden Liberation Day har hedgefond i det stille hamstret såkalte tariff refund claims for store summer – og til høy rabatt. Ifølge Bloomberg har fondene betalt ned mot ti prosent av pålydende. Dermed ligger det an til spinnvill avkastning dersom høyesterett konkluderer med at tollavgiftene er ulovlige – og de innbetalte avgiftene faktisk refunderes, vel å merke.

Ifølge Peacock Tariff Consulting har tollrefusjonskrav i det stille utviklet seg til en egen aktivaklasse verdt milliarder av dollar. Selskapet forklarer den lave prisingen slik.

«Selv om utbetalingen skjer med kraftig rabatt, gjør den det mulig for selskapene å stabilisere driften, betale leverandører og unngå oppsigelser. I mange tilfeller er alternativet konkurs.»

Motstand i høyesterett

Tollrefusjonskravene er i praksis politiske veddemål, der avkastningen avhenger av om høyesteretts konklusjon. Saken har gått gjennom det amerikanske rettssystemet i ekspressfart, og den øverste domstolen holdt høring den 5. november. 

For administrasjonen gikk det ikke bedre i høyesterett enn i tidligere rettsinstanser. Ifølge en oppdatering fra CNN uttrykte dommerne «dyp bekymring» over at tariffene er innført med henvisning til nasjonal kriselovgivning. Det ble også rapportert at konservative dommere «plukket fra hverandre» argumentasjonen til administrasjonen.

På veddemålsbørsen Polymarket ble høringen tolket på tilsvarende måte, og sannsynligheten for at administrasjonen får medhold, raste fra 38 prosent til 25 prosent i løpet av ett døgn.

Markedet avventer

Etter høringen skulle man kanskje tro at prisene på kravene ville stige. Bloomberg rapporterer imidlertid at finansmarkedene er avventende, og at verdsettelsen kun er marginalt opp siden høringen. Årsaken skal være at investorene er usikre på om pengene faktisk tilbakebetales dersom administrasjonen taper saken.

Matt Levine, Bloomberg-kommentator og vert i podkasten Money Stuff, uttalte nylig at det faktum at så store summer allerede er fakturert, kompliserer saken.

«Unscrambling the egg is really hard», var uttrykket han benyttet.

Enorme summer på spill

Det er enorme summer som står på spill. Ifølge Peacock Tariff Consulting risikerer administrasjonen å måtte refundere store deler av de 195 milliarder dollar som den amerikanske staten hittil i år har krevd inn i tollavgifter.

Sluttregningen kan dog bli langt høyere. Ifølge New York Post advarte finansminister Scott Bessent i et rettsdokument i september om at kravene kan komme opp i mellom 750 og 1.000 milliarder dollar.

For Donald Trump kan saken også få ytterligere konsekvenser. I et intervju med CNN hevdet Jamie Raskin, som representerer Marylands åttende distrikt i Representantenes hus, at Trump tukler med grunnloven, og han hevder at dommerne innser at Trump bruker toll vilkårlig.

KRITISK: – Han tukler med grunnloven, sier demokraten Jamie Raskin, som understreker at det kun er Kongressen som har mandat til å ilegge skatter og regulere handel. FOTO: Anna Moneymaker/Getty Images/NTB

– Ingen annen president har forsøkt noe lignende før. Han ilegger Brasil 50 prosent toll fordi han ikke liker hvordan Bolsonaro behandles i rettssystemet – det har ingenting med handel å gjøre.

Raskin argumenterer videre med at det kun er Kongressen som har makt til å ilegge skatter og regulere handel. Kongressrepresentanten har en doktorgrad i jus fra Harvard og forteller at han har undervist i grunnlovsrett i 25 år. På spørsmål om han ennå underviser, svarer han.

– Jeg underviser fortsatt, men de hører ikke etter.

En avgjørelse i høyesterett er ventet innen utgangen av juni.