Dagen før Nvidias viktige kvartalsrapport er det sur stemning i aksjemarkedene verden over, med bredt fall i Asia, nedtur i Europa og røde tall på Wall Street i USA.
Porteføljeforvalter i Stolt Kapitalforvaltning, Bernt Berg-Nielsen, peker på at mange er i ventemodus før Nvidia legger frem tall onsdag. At det er lettere sur stemning på mange børser ser han som naturlig, og peker på at markedet opptrer ganske fornuftig.
– Det er jo fall fra all-time high-nivåer. Nvidia er nærmest blitt en indeks i seg selv på grunn av høy markedsverdi. Det leverer tall for oktober og det er den siste indikatoren markedet får fra selskapene før neste kvartal skal rapporteres, sier Bernt Berg-Nielsen.
Han peker på at markedet skiller mellom selskaper med fri kontantstrøm, som har penger å investere i for eksempel AI, og andre som i større grad må bruke gjeld for å investere. Berg-Nielsen peker på Oracle. Selskapets aksjekurs fór til himmels da det ble snakket om investeringer i AI, men er nå tilbake på nivået det lå på før nyheten ble sluppet.
– Gjeldsmarkedet er blitt mer kritisk til pengebruken, og sendt risikopåslagene opp. Det slår ut på multippelprisingen på aksjer. Det er et sunnhetstegn. I en boble ville det ikke vært skilt på samme måte som det gjøres nå, mener Berg-Nielsen.
Fornuftsdrevet boble
Forvalteren er relativt avvisende til at markedet befinner seg i en boble, men om det skulle være tilfelle, er det den mest fornuftsdrevne boblen i historien. Det er effektivisering og kostnadskutt som forhåpentligvis er resultatet av alle investeringene i ny teknologi. Ikke økt pengebruk.
– Da er det i så fall snakk om en fornuftsboble. Det er en avholdsfest uten spritservering, sier Berg-Nielsen spøkefullt.
Sjefstrateg Anders Johansen i Danske Bank mener heller ikke at børsfallet gir grunnlag for «boblefrykt».
– Det er litt risk-off sentiment etter en veldig sterk periode etter sommeren, og så legger Nvidia frem tall i morgen som naturlig nok skaper litt usikkerhet. På Oslo Børs er oljeprisen svak, som slår ut litt ekstra, sier Johansen.
Han trekker frem at det er mye snakk om en AI-boble, men at det er splittede meninger om hva som faktisk definerer en boble.
– Man må først bli enige om hva som definerer en boble. Hvis man tenker på en boble som noe som er priset med helt urealistiske forventninger, så ser det ikke ut til at vi er i en boble på lik linje som i 2000, sier han.
Han påpeker at Nvidias største kunder har svært dype lommer.
– De største kundene til Nvidia er de mest verdifulle selskapene i verden. Toget for å bli med på AI-bølgen går nå, og de må gjøre de investeringene som skal til. Microsoft har for eksempel en fri kontantstrøm på rundt 75 milliarder dollar med lite gjeld, så de har råd til å investere i AI uten problemer.
– Men at det er høye forventninger, det er det ikke tvil om.
Inntil videre posisjonerer Danske Bank seg for en moderat vekst neste år.
– Vi tror fremdeles at veksten neste år blir helt grei. Vi venter ikke noen voldsom vekst da det ikke har vært noen stor nedtur, men vi er heller ikke livredde for at det skal bli en stor boble.
Vekter ned i USA
I et aksjemarked som er mer spisset mot fri kontantstrøm har Google gjort det bra, men Meta har vist svakhetstegn, og det blir pekt på forventninger om nedgang i fri kontantstrøm. Årsaken er økte investeringer.
– Det er det som forklarer hvorfor tech-sektoren er litt ruglete. Vi ser også at risikopåslaget i deres obligasjoner øker, men det er tross alt fra lave nivåer, sier Berg-Nielsen.
I Stolt Kapitalforvaltning har de vektet seg ned i USA og opp i Europa. De fem største tech-selskapene i USA har en markedsverdi som er større enn børsene i Europa, Storbritannia, Japan, Kanada og India til sammen, men Berg-Nielsen har likevel satset på å finne vinnere andre steder.
– Vi har hatt overvekt utenfor USA fordi selskapene har vært mer fornuftig priset. Vi har satset på gode industriselskaper som vi mener har mer å gå på. Vi ser også at europeiske aksjer har stått seg greit de seneste dagene. Det er ikke ett aksjemarked, det er et marked av aksjer, sier Berg-Nielsen.
Han trekker analogien til gullgraving, og mener Stolt i stor grad har satset på selgerne av hakker og spader. Selskaper som ABB, Siemens, ASML, Tokyo Electron og finske Wärtsilä. Selskaper som allerede tjener penger på AI-euforien og salg av produkter som støtter opp om AI. Kabler, maskiner til produksjon av chips og naturgassmotorer til datasentre som finnene selger.
– Det er en solid fundamental utvikling hos underleverandørene for hardware hvor konkurranseposisjonene er ganske satt. Hvem som blir vinnerne når det er snakk om programvare og applikasjoner er langt mer usikkert, sier forvalteren.
–Har vi sett tegn til all den besparelsen som det er forventet fra AI?
– Ikke ennå. Det er mest anekdotiske tilfeller. Selskapene blir ofte spurt om dette på telefonkonferanser, men det er lite som har materialisert seg. Det er vanskelig å si hvem som blir vinneren på bruken av AI, og det er for tidlig å sette to streker under det svaret, sier Berg-Nielsen.
— Et ganske godt råd
Atle Hauge er forvalter i norgesfondet Odin Norge, og tar uroen som nå ser ut til å utspille seg, med ro.
– Det er en del av gamet. Volatilitet er billetten for å ha god avkastning i aksjemarkedet over tid, sier han.
Forvalteren holder fast ved det samme, «kjedelige» rådet som de fleste forvaltere gir.
– I situasjoner med et litt ruglete aksjemarked, er ofte mantraet fra sånne som meg at man skal sitte stille i båten. Men faktum er at det er et ganske godt råd.
Selv om forskning viser at investorene gjerne er sin egen verste fiende, mener han å se at investorene er blitt flinkere til å se forbi kortsiktig støy. Under urolighetene i vår, opplevde han merkbart lavere bevegelse i kundemassen enn tidligere.
Når det gjelder det globale aksjemarkedet, peker imidlertid Hauge på økt bekymring for stadig mer gjeldsfinansierte aksjekjøp.
Han trekker frem rapporter som viser at banklån knyttet til kjøp av finansielle verdipapirer har firedoblet seg det seneste året, samtidig som marginlån – lån med sikkerhet i aksjene — har nådd nye rekordnivåer.
– Det er ikke uvanlig at gjeldsfinansierte investeringer er med å spille opp boblene. Det kan også gjøre børsfall større enn de ellers ville ha vært, sier han.
Forvalteren legger til at det norske aksjemarkedet virker «greit priset», mens det er stivere priset i USA.
