Klimatoppmøte i Brasil:Aktivister reiser med norsk millionstøtte

1,1 millioner skattekroner går til å heie frem nye tiltak. 13 norske organisasjoner har fått penger for å delta i Belém.

Publisert 19. nov. 2025 21:39
Article lead
AKTIVISTER I ARBEID: Klimaaktivister demonstrerte med kister i gatene i den brasilianske byen Belém.  Foto: NTB

– Det er særdeles spesielt og uforståelig at man velger å prioritere å sende ungdom og andre aktivister verden rundt med fly for å drive klimaprotester, for mer enn 1 million kroner.

Det uttaler Frp-politiker Marius Arion Nilsen, som representerer partiet i Stortingets næringskomité.

Han reagerer sterkt på utdelingen av 1,1 millioner til klima- og sameaktivister. De seneste ukene har rundt 30 statsfinansierte aktivister tilbrakt tid i den brasilianske byen Belém.

Der arrangerer FN i disse dager klimatoppmøtet COP30. Styrket samarbeid om tilpasning til klimaendringene og vern av regnskogen i Amazonas ble annonsert som viktige temaer på møtet.

Statsminister Jonas Gahr Støre kvitterte da også tidlig ut ved å love inntil 30 milliarder kroner i lån til et nytt fond for regnskogbevaring.

Belém beskrives som inngangsporten til Amazonas, med en rik historie og arkitektur i kolonistil.

Disse har fått støtte

Organisasjon

Støttebeløp i 1.000 kr

Miljøagentene 156
Forum for utvikling og miljø 129
Stiftelsen WWF Verdens naturfond 118
Samerådet Norsk seksjon 116
Kirkens Nødhjelp 109
Spire 94
Changemaker 86
Redd Barna 84
Natur og Ungdom 59
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn 59
Norges Naturvernforbund 52
Utviklingsfondet 35
Sum 1.097

I en oversikt fra Klima- og miljødepartementet fremkommer det at også Miljøstiftelsen Bellona har fått støtte.

KRITISK: Stortingspolitiker Marius Arion Nilsen fra Fremskrittspartiet. Foto: NTB

Får reisestøtte

Under kapittel 1.400, post 76 i statsbudsjettet for 2025 er det satt av en post for støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak.

Av dette er det satt av 1.097.000 kroner som reisestøtte til norske frivillige organisasjoner med arbeidsfelt innenfor klima- og miljøområdet som følger internasjonalt klima- og miljøarbeid.

I samme slengen har imidlertid både Samerådet og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn fått penger.

«Det er et ønske om en bred demokratisk deltakelse på møtene. Dette vil blant annet gjelde på FN-møter, som part under klimakonvensjonen og møter i FNs miljøprogram», heter det i begrunnelsen for tiltaket.

Dersom du har sett demonstrasjoner fra klimamøtet og blitt imponert over engasjementet, må du altså ha i bakhodet at de norske aktivistene har reist dit takket være tilskudd fra staten.

– Gjør dem enda dyrere

– Klimakonferanser er allerede veldig kostbare, og dette gjør dem enda dyrere. Det å sende mange unge uten definerte roller eller oppgaver er nok dårlig avgjørelse innen klimafeltet, sier Nilsen.

Siden 2021 har utgiftene vokst i hockeykøllestil. 

For fire år siden bevilget staten 350.000 kroner til klimareiser. I år er altså bidraget tre ganger så høyt.

– Målt mot de avsindige og ukjente summene regjeringen og andre partier har vedtatt å bruke på kostbar symbolpolitikk innen klimafeltet, så er dette små summer. Men trenden med dobling av reisetilskudd for ungdom og andre aktivister kommer nok ikke til å stoppe med dagens regjering, legger han til.

– FrP mener det finnes vesentlig bedre formål å bruke disse pengene på i Norge, fremfor å sende aktivistiske ungdommer jorden rundt i fly i klimaets navn. Dette er en post på statsbudsjettet som bør kuttes, understreker Nilsen.

Dekker flere ulike møter

Finansavisen har henvendt seg til Klima- og miljødepartementet for å få begrunnet og utdypet støtteordningen.

I svaret fra departementet vises det til at støtten går til flere ulike møter. Støtten for reiser til Belém utgjør 818.600 kroner. I alt 33 deltagere fra Norge har fått støtte til å reise til COP30.

I vurderingene av søkerne er det lagt vekt på om tilskuddsmottaker vil kunne oppfylle eller bidra til måloppnåelsen for tilskuddet.

«I skjønnsutøvelsen er søkerne vurdert etter en antagelse om et bidrag fra lav til høy grad av måloppnåelse», heter det i departementets svar.