Den nye femårsplanen som lanseres i mars 2026, er veiviseren. Kommunistpartiet signaliserer at de vil satse på å løfte produktivitet og innenlandsk etterspørsel. I dag er BNP per innbygger rundt en fjerdedel av den amerikanske, og målet er å doble kinesisk BNP innen 2035. Om de lykkes, venter et nytt «kinasjokk».
Kinasjokk 1.0 skjedde etter Kinas inntreden i Verdens handelsorganisasjon i 2001. Handel og økonomisk vekst skjøt i været. På kort tid ble nesten alt av leker og klær produsert i Kina, og det til stadig lavere priser.
Kinasjokk 2.0 opplever vi i dag, når «Made in China»-stemplet rykker inn i avanserte sektorer som batterier og elbiler. Med statlige subsidier over lang tid har kinesiske selskaper bragt frem nye teknologier. Skalafordeler har gjort at Kina har flyttet hele industrier ned kostnadskurven. Kostnadene for batterier er ned over 75 prosent det siste tiåret, og Kina dominerer hele verdikjeden for denne sektoren.
Utkonkurreres på hjemmebane
I dag utkonkurreres vestlige selskaper på hjemmebane. Kinesiske elbiler setter rekorder for rekkevidde og får pallplass på Nürburgring. Tysk og japansk bilindustri taper markedsandeler i det kinesiske markedet, og kinesiske biler selges nå bredt i fremvoksende økonomier.
Noen europeiske bilprodusenter har svart ved å investere enda mer i Kina. Størrelsen på det kinesiske markedet gjør det mulig å korte ned tiden mellom nye modellslipp og kontinuerlige, inkrementelle forbedringer.
Det er denne innovasjonstakten europeiske bilprodusenter kjøper seg inn i. Volkswagen samarbeider med Horizon Robotics for å utvikle egne selvkjørende systemer raskere i Kina, mens Renault har gått sammen med Geely for å eksportere til Brasil.
Middelklassen har økt sparingen
Baksiden av medaljen har vært overkapasitet og svak kapitalallokering. Da myndighetene punkterte boligboblen i 2021, frigjorde dette midler som finansierte en voldsom investeringsbølge.
Men samtidig falt husholdningenes boligformue, og den kinesiske middelklassen svarte med å spare enda mer. Husholdningenes bankinnskudd har est ut, fra å snitte 78 prosent av kinesisk BNP i perioden 2006–2019 til nærmere 120 prosent i dag. Overskuddsparingen som står på konto, nærmer seg åtte prosent av global BNP, justert for kjøpekraft.
Sikter mot produktivitetsløft
Den neste femårsplanen vil trolig prioritere å løfte bunnen av det sosiale sikkerhetsnettet: utjevning mellom by og land, høyere minstepensjoner, bedre basishelse og gradvis utvidet arbeidsledighetsstøtte. Målet er å over tid redusere behovet for buffersparing, slik at mer av overskuddssparingen kommer i omløp i økonomien.
Samtidig skal videre investeringer i logistikk, automatisering og anvendt kunstig intelligens gi verdensfabrikken Kina et reelt produktivitetsløft. I 2024 installerte Kina over halvparten av verdens industriroboter, og robottettheten er 50 prosent høyere enn i USA. For eksempel produserer Tesla dobbelt så mange biler per ansatt i gigafabrikken i Shanghai som den i California. Det handler ikke bare om subsidier eller lav lønn.
Konkurransen kan bli enda hardere
Kinasjokket 3.0 de neste fem årene kan dermed bli en kombinasjon av to utviklingstrekk: et stadig mer teknologitungt produksjonsapparat som i større grad står på egne bein uten subsidier, og en gradvis gjenoppvåkning av den kinesiske forbrukeren, drevet av sterkere sikkerhetsnett og frigjøring av overskuddssparing.
Om Kina lykkes, vil konkurransen bli enda hardere – også for selskaper som i dag tror de står trygt bak tollmurer.
