Mens mange for tiden fokuserer på julebordsesongen, er det andre som tenker mest på kampen for fasilitetene på sjøhytta. De senere årene har flere kommuner aksjonert og gjennomført såkalte «strandsoneprosjekter». Hensikten har vært å avdekke ulovlige byggetiltak i sjøkanten. Dette har skjedd i Oslo, Bergen, Asker, Bærum, Nesodden og Færder, og har medført mange ulovlighetsoppfølginger og pålegg om riving.

ÅRELANG KAMP: Elisabeth Andreassen har tapt alle slag i forvatningen, men gir seg ikke. Hun kjemper nå i retten for badehus, brygge og utepeis på hytta på Brønnøya som hun kjøpte i 1992. FOTO: Lise Åserud/NTB

Nå har flere av sakene endt opp i retten, hvor både kommuner og staten er saksøkt av privatpersoner som nekter å etterkomme pålegg. I totalt 13 saker er det varslet eller tatt ut søksmål. Først ut er Elisabeth «Bettan» Andreassen. Hun drar frem tungt skyts i Asker og Bærum tingrett med John Christian Elden som juridisk våpendrager i søksmålet som hun har anlagt mot Staten ved Kommunal- og distriktsdepartementet. Årsaken er at artisten ønsker å beholde en liten badebrygge, en utepeis og en strandbod på hytta på Brønnøya i Asker som hun kjøpte i 1992. Sistnevnte stammer sannsynligvis fra før 1950, men den må uansett rives, mener kommunen og Statsforvalteren.

FORSVARER BETTAN: Advokat John Christian Elden aksepterer ikke at kommunens dårlige arkiver skal gå utover nåværende eier, Elisabeth Andreassen. FOTO: Elden advokatfirma

– Kommunen sier de ikke finner eldre dokumenter i arkivene sine, og synes å mene at det skal gå ut over nåværende eiere. Vi mener det er vel strengt. Vi får la retten se på spørsmålet, sier Andreassons prosessfullmektig, advokat John Christian Elden  til Kapital.

Kommunen sier de ikke finner eldre dokumenter i arkivene sine, og synes å mene at det skal gå ut over nåværende eiere.

Advokat John Christian Elden

Regjeringsadvokaten fastholder at strandhuset, utepeisen og badebryggen hos artisten er ulovlig oppført og må rives.

STATENS MANN: Andreas Hjetland, advokat hos Regjeringsadvokaten, mener reaksjoner må til for å sikre etterlevelse av og respekt for regelverket. FOTO: Regjeringsadvokaten

– Så lenge hun ikke følger dette vedtaket, løper tvangsmulkten. Dette oppleves selvsagt som strengt og i retten skal vi utdype mer om begrunnelsen bak vedtaket, sier advokat Andreas Hjetland hos Regjeringsadvokaten som fører saken for Kommunal- og distriktsdepartementet og legger til:

– Når kommunene oppdager ulovlige tiltak som dette, har Stortinget bestemt at saken skal følges opp. Dette skal sikre etterlevelse av og respekt for regelverket, legger Hjetland til.

Når kommunene oppdager ulovlige tiltak som dette, så har Stortinget bestemt at saken skal følges opp.

Advokat Andreas Hjetland hos Regjeringsadvokaten

Støtte fra Høyesterett

I Østfold er PE-topp Christian Sinding og hans arkitekt siktet etter at kommunen dukket opp på stedlig tilsyn på en av Sindings tre strandeiendommer på Skjæløy.  Også i Færder kommune i Vestfold har det gått hett for seg på byggesaksfeltet i flere år. I hele syv saker er det nå tatt ut søksmål, eller varslet om søksmål. Og trolig blir det flere. Tønsberg-mannen Tom Ravndal har engasjert seg i tematikken og medvirket også til at den såkalte «Tjøme-saken» sprakk i 2017. Den har resultert i domfellelser i straffesaker, høy temperatur og en langvarig oppvask. Ravndal står bak Facebook-siden «Vi som vil ta vare på allemannsretten i Færder kommune», hvor han jevnlig poster innlegg basert på sakspapirer fra kommunen. Han tror de kommende rettssakene vil påføre stat og kommuner noen nederlag.

ENGASJERT: Tom Ravndal driver Facebook-siden “Vi som vil ta vare på allemannsretten i Færder kommune“. Han spår at Staten vi tape noen av strandsone-sakene i retten. Foto: Privat

– Jeg tipper stat eller kommune vil tape noen av disse sakene, og det vil tvinge fram en annen tilnærming. Det er svært kostbare prosesser, der resultatet uansett ikke står i forhold til ressursbruken. Jeg anser tvistene om ferdselsrett som langt viktigere enn om en gammel platting må rives, sier Ravndal til Kapital. Han sikter til hovedregelen om at allmennheten skal kunne ferdes til fots i strandkanten hele året, forutsatt at området er utmark.

Jeg tipper stat eller kommune vil tape noen av disse sakene, og det vil tvinge fram en annen tilnærming. Det er svært kostbare prosesser, der resultatet uansett ikke står i forhold til ressursbruken.

Tom Ravndal

– Hvorfor så mange søksmål og rettsprosesser nå?

– Det er alle saker som har pågått lenge, så det er muligens litt tilfeldig. Det kan være at grunneierne fikk økt pågangsmot etter den såkalte «bryggedommen» fra Bergen, sier han.

Dommen han viser til ble avsagt av Høyesterett i desember i fjor, og rikets øverste dommere talte rivekåte kommuner midt i mot. Høyesterett fant at rivningspålegget på den aktuelle bryggen, som ble reist i 1970, var ugyldig. Stridens kjerne var om den aktuelle bryggen var meldepliktig etter bygningsloven av 1965 eller ei. Var den meldepliktig ved oppføringen ville den være ulovlig og måtte rives, på den annen side ville bryggen være lovlig om tiltaket på det tidspunkt ikke var meldepliktig. Høyesterett falt ned på det siste.

Viktig friluftstradisjon

Advokatpartner i Ræder Bing, Jøran Kallmyr, er tidligere justisminister for FrP og jobber mye med plan- og bygningsrett og offentlig forvaltning. Han representerer flere hytte- og boligeiere som tvister med ulike kommuner om blant annet brygger.

– Mange har kjøpt eiendommen med brygge, nettopp fordi det er brygge på eiendommen. Norge er en friluftsnasjon og båtlivet er en viktig del av denne friluftstradisjonen. For mange blir selve hovedkvaliteten på eiendommen deres revet bort når de ikke får ha en brygge. Så dette temaet er veldig viktig for de som har eiendom langs sjøen, sier Kallmyr.

For mange blir selve hovedkvaliteten på eiendommen deres revet bort når de ikke får ha en brygge. Så dette temaet er veldig viktig for de som har eiendom langs sjøen

Advokat Jøran Kallmyr

REAGERER: – For mange blir selve hovedkvaliteten på eiendommen deres revet bort når de ikke får ha en brygge, sier advokatpartner i Ræder Bing, Jøran Kallmyr. FOTO: Ræder Bing

Advokaten tror høyesterettsdommen fra ifjor har gitt privatpersoner fornyet tro på gjennomslag i noen saker.

– Kort oppsummert sier dommen fra Høyesterett at brygger som er oppført før 1986, sannsynligvis er lovlige dersom de er bygget på regulert tomt eller i tettbygd strøk. Da kom en lovendring, som gjorde brygger søknadspliktige, men søknadsplikten trådte ikke i kraft før 1997. Før 1997 var veldig mange av disse bryggene kun meldepliktige, og ikke søknadspliktige, sier Kallmyr.

Litt avhengig av hvilken reguleringsplan som gjaldt, var det ikke noe totalforbud uten byggesøknad mot bygging av brygger i strandsonen før dette, mener Kallmyr.

KREVER LIKEBEHANDLING: – Jeg vil ikke ha et samfunn der vi gir fordeler til de som gjør feil og ulovligheter, sier statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet, Martin Østtveit-Moe (Ap). FOTO: KDD/Magnus Skaara Drabløs

– Men mange kommuner har agert som om dette var søknadspliktige tiltak. Og med mindre kommunen finner at det er gitt en aktiv tillatelse fra kommunen, så mener de nå at bryggen er ulovlig.

– Har kommunene blitt overivrige i sine «strandsoneprosjekter»?

– Ja, det er definitivt mitt inntrykk. De sitter på kontoret og titter på satellittbilder, og ser hvor det er oppført en brygge. Så går de inn i saksarkivet sitt og prøver å finne ut om det er gitt en aktiv tillatelse. Hvis ikke mener de at brygga er ulovlig. Det kommunen glemmer, er at det er de som har dokumentasjonskravet på seg for å vise at brygga er ulovlig, poengterer Kallmyr.

Det kommunen glemmer er at det er de som har dokumentasjonskravet på seg for å vise at brygga er ulovlig

Advokat Jøran Kallmyr

Mangelfulle arkiver

Han viser til at mange kommuner har digitalisert saksarkivet sitt og at arkivene rett og slett er mangelfulle. En annen ting er at mange kommuner heller ikke tok vare på byggemeldingene som kom inn.

GA NY VENDING: Denne bryggen i Bergen er tema for høyesterettsdommen som omtales som «bryggedommen». Eieren gikk hele veien og vant frem mot staten i siste instans. FOTO: Privat

– Praksis var at man måtte melde fra før man bygget og da hadde kommunen en frist på tre uker til å si nei. Hvis du ikke hørte noe fra kommunen, så betød det byggetillatelse. Kommunen skulle bare vurdere om de skulle si nei, og tok i mange tilfeller ikke vare på disse byggemeldingene.

– Hva med bryggene og andre tiltak som allerede er revet – kanskje på feilaktig grunnlag?

– Det kan ha skjedd – og jeg tror det har skjedd. Jeg kjenner ikke konkret til folk som har gått etter kommunen på et slikt grunnlag, men jeg kjenner til problemstillingen.

Ifølge Kallmyr oppstår det en merkelig situasjon: hvis man skal bygge opp igjen en brygge, må man ha dispensasjon fra reguleringsplanen og byggeforbudet i strandsonen.

– Da følger det et annet sett med regler – de nye reglene. Og da er det ganske vanskelig å få til.

– Hva med erstatning?

– Ja, og da kommer fort spørsmålet om foreldelse. Fristen for foreldelse begynner å løpe fra Høyesterettsdommen som falt for ett år siden, og da har man to år igjen, forklarer Kallmyr som mener tematikken engasjerer hyttefolk i stor grad. Han mener flere føler seg utsatt for overtramp fra myndighetene i disse sakene.

– Flere av de jeg representerer har også følt at de har gjort alt riktig. De har snakket med kommunen før de førte opp bryggen. Men for 40 til 60 år siden var det en helt annen holdning til brygger, sier advokaten og viser til at det rett og slett var naturlig å få ha en brygge den gang, og at hyttefolk gjerne fikk ja over telefon.

Flere av de jeg representerer har også følt at de har gjort alt riktig. De har snakket med kommunen før de førte opp bryggen.

Advokat Jøran Kallmyr

– Da føler de det som et stort overtramp fra myndighetene at nå – 40 til 60 år etter at bryggen ble etablert – så kommer myndighetene og skal ta den bort. Høyesterettsdommen har gitt mange av disse et håp om få beholde bryggen, og det betyr mye for dem, avslutter advokaten.

Nominert til jus-pris

Det var Ingrid Sævold Moe, siden i vår advokatpartner hos Wikborg Rein i Bergen, som førte og vant den såkalte bryggesaken i Høyesterett. For dette ble hun av Kapital Jus’ advokatundersøkelse nominert til Årets juridiske bragd i 2024. Hennes klienter i saken var Sparkjøp-brødrene Tom Eide-Knudsen og Iwan Eide Knudsen gjennom deres selskap West Coast Invest. Etter den noe overraskelsen seieren har Sævold Moe opplevd stor pågang i lignende saker.

VANT I HØYESTERETT: – Strandsonesakene reiser flere rettslige spørsmål. I saken hadde vi flere subsidiære anførsler som vi ikke fikk prøvd, ettersom mine klienter vant på det primære grunnlaget, sier partner i Wikborg Rein, Ingrid Sævold Moe. FOTO: Wikborg Rein

– Her i Bergen tok heldigvis byrådet en viktig beslutning for to år siden og stanset alle disse sakene, i påvente av dommen. Vi venter ennå på en endelig politisk avklaring knyttet til håndtering av gjenstående saker. Men jeg ser at det er veldig mange bryggeeiere i andre kommuner som har tilsvarende saker og der kommunene ikke gir seg, forteller hun.

Jeg ser at det er veldig mange bryggeeiere i andre kommuner som har tilsvarende saker og der kommunene ikke gir seg,

Advokat Ingrid Sævold Moe

Hun mener dommen fra Høyesterett også kan brukes i saker som handler om andre tiltak enn brygger.

– Ja, dommen avklarer innholdet i bygningsloven paragraf 84 av 1965. Høyesterett konkluderte med at bryggen ikke var meldepliktig fordi den ikke kunne anses som en annen varig konstruksjon. Eksemplene i bestemmelsen ble tillagt avgjørende vekt i lovtolkningen. Dette innebærer at andre tiltak, for eksempel stupebrett, plattinger og andre enklere konstruksjoner var unntatt meldeplikt og kunne oppføres uten å involvere kommunen, sier Sævold Moe.

Sentralt i den aktuelle saken var at eiendommen lå i et såkalt tettbygd strøk, og at byggeforbudet i strandsonen ikke gjaldt. Det må i hver sak undersøkes om det var behov for dispensasjon, understreker Sævold Moe, noe som ikke var tilfelle i saken til West Coast Invest.