«President Trump sa i helgen: «Send meg lovforslaget.». Så vi må sende ham lovforslaget for å bidra til å få slutt på denne krigen.»

Det sa den republikanske senatoren Lindsey Graham i en paneldebatt 19. november med den demokratiske senatoren Richard Blumenthal. Debatten ble moderert av Clayton Seigle, senior fellow ved tankesmien Center for Strategic and International Studies (CSIS), som også organiserte debatten.

Lovforslaget Graham viste til, er Sanctioning Russia Act, som han fronter med Blumenthal. Forslaget har allerede støtte fra 85 av de 100 amerikanske senatorene, og vil gi amerikanske myndigheter rett til å ilegge land som importerer russisk energi en straffetoll på ikke mindre enn 500 prosent.

Med pisk og gulrot

Dr. Thomas O’Donnell er en energi‑ og geopolitisk strateg, grunnlegger av GlobalBarrel.com og tidligere global fellow ved Wilson Center i Washington D.C. Han mener Kongressen nå står klar til å gi president Trump et særdeles potent våpen.

Forslaget omtales som «bone‑crushing» og «drakonisk», og ligger an til å bli stemt gjennom nesten enstemmig i Senatet.

Dr. Thomas O’Donnell, energi‑ og geopolitisk strateg

– Hvis man skal ramme Russland og landets evne til å føre krigen i Ukraina, er man nødt til å strupe landets oljeinntekter. Med den foreslåtte loven legges forholdene nå til rette for at USA kan gå etter mer enn selskaper som bryter sanksjonene; de kan gå etter land, sier O’Donnell før han utdyper.

– Forslaget omtales som «bone‑crushing» og «drakonisk», og ligger an til å bli stemt gjennom nesten enstemmig i Senatet. Trolig var det dette som fikk Putins oppmerksomhet og som presset ham tilbake til forhandlingsbordet.

PUTIN PRESSES: – Lovforslaget fikk Putins oppmerksomhet og presset ham tilbake til forhandlingsbordet, mener Dr. Thomas O’Donnell. FOTO: Anatolia news

I likhet med de fleste vestlige eksperter mener O’Donnell at den 28‑punkts fredsplanen som nylig ble lekket, var Russland‑vennlig, men han mener USA likevel benytter både pisk og gulrot overfor Russland.

– Det er bare noen dager siden Trump uttalte seg positivt om lovforslaget, for han vil gjerne ha dette pressmiddelet hvis Putin setter seg på bakbena. Trump er alltid klar til å eskalere, noe vi så da Putin kom til Alaska. Da hadde Trump allerede truet India og innført sekundære tariffer på all import fra India til USA hvis de fortsetter å kjøpe russisk olje. Etter det mislykkete møtet fulgte han opp med sanksjonene mot Rosneft og Lukoil. Trump vil gjerne gi Putin en advarsel, og han vil da ha både pisk og gulrot klar.

– Hvor vellykkede har sanksjonene mot India vært?

– De kom overraskende på mange og har blitt kritisert fordi India i stor grad anses som en alliert. Men de har vært effektive – India kjøper nesten ikke russisk olje lenger – og den politiske kostnaden har vært relativt moderat fordi det har vært enkelt for Modi å skylde på eksterne begrensninger, altså sanksjonene mot Rosneft og Lukoil, argumenterer O’Donnell.

Motivasjonen for lovforslaget

I paneldebatten nevnt innledningsvis går Graham og Blumenthal gjennom motivasjonen bak lovforslaget. Graham uttalte blant annet.

Det er i vår interesse å få slutt på denne krigen heller før enn senere, for å hindre at den sprer seg. Og hvis vi ikke avslutter den på riktig måte, ryker Taiwan.

Lindsey Graham, republikansk senator

«Min overbevisning er: La oss få slutt på det nå i Ukraina. Putin er den onde. Ukraina er den gode, men ikke den perfekte. Det er i vår interesse å få slutt på denne krigen heller før enn senere, for å hindre at den sprer seg. Og hvis vi ikke avslutter den på riktig måte, ryker Taiwan.»

Blumenthal, på sin side, understreket at Ukraina har sterk støtte hos USAs befolkning, før han blant annet påpekte:

«Det bør være tverrpolitisk støtte for en strategi som stopper Putin før han går til angrep på Polen eller Baltikum. Hvis vi ikke stopper Putin nå – hva er historiens lærdom? Ettergivenhet virker aldri. Jeg har kalt den nåværende faren ved å ikke handle mer aggressivt for et mulig München i sakte film.» (med referanse til den mislykkede München-avtalen i 1938, red.anm.).

MÅ STOPPES: – Hvis du tror Putin kommer til å stoppe i Ukraina, hører du ikke etter hva han sier, sa senator Lindsey Graham under en paneldebatt arrangert av Center for Strategic and International Studies (CSIS). Til venstre: senator Richard Blumenthal, i midten: moderator Clayton Seigle fra CSIS. FOTO: Center for Strategic and International Studies (CSIS)

Presses fra flere kanter

Russlands energisektor er allerede under kraftig press fra EU, Storbritannia og USA. Ett av de siste tiltakene, USAs sanksjonering av Rosneft og Lukoil, svir nok spesielt. Det samme vil EUs neste sanksjonspakke som vil forby import av produkter produsert med russisk råolje gjøre.

Samtidig representerer droneangrepene mot russisk energiinfrastruktur noe helt nytt, og det er kombinasjonen av den siste angrepsbølgen og stadig hardere sanksjoner som nå vil skape store problemer for Russland, spår O’Donnell.

Han mener videre at angrepene må anses som noe mer enn en ukrainsk strategi, nemlig en koordinert amerikansk‑ukrainsk militær operasjon.

– Ukraina har blitt i stand til å angripe raffinerier dypt inne i Russland. Dette er forholdsvis sofistikerte raffinerier som er krevende å reparere, og de regelmessige ukrainske angrepene skaper voldsomme problemer for den russiske oljeindustrien. Dette har tvunget Russland til å eksportere mer råolje, og alle Russlands vestvendte eksportterminaler har nådd sine kapasitetsgrenser. Den siste tiden har imidlertid Ukraina intensivert angrepene mot disse havnene og raffineriene – og da blir det mer krevende å eksportere råolje. I tillegg er tankskipene – såkalt oil on water – relativt fulle, og det er opplagt mer krevende å selge oljen.

– Kan Russland lagre olje?

– I praksis ikke. I motsetning til mange andre land har ikke Russland strategiske oljelagre, de har kun operasjonelle lagre med begrenset kapasitet.

Oljeindustriens frykt

Mangelen på lagringskapasitet kan også skape langvarige problemer for Russland.

– Russland har mange gamle felt, spesielt i Sibir, og de har tidligere hevdet at det er veldig krevende å regulere produksjonen fra disse. Det Russland nå er redd for, er at de plutselig tvinges til å stenge ned større mengder produksjon fra disse feltene på en irregulær og uansvarlig måte. Det kan skade feltene, og spesielt brå nedstengninger om vinteren er problematiske og kan gjøre permanent skade, sier O’Donnell.

– Har dette skjedd før?

– Det skjedde under den økonomiske krisen på 90‑tallet. Da ble oljefelt skadet, og det tok mer enn ti år og omfattende hjelp fra utenlandske oljeserviceselskaper for å få produksjonen opp igjen, avslutter han.

Kan styrke markedsbalansen

Det internasjonale energibyrået IEA har advart om en global overproduksjon av olje på hele 4,1 millioner fat om dagen i 2026.

Til sammenligning eksporterte Russland 3,4 millioner fat sjøverts i uke 46, ifølge sjefanalytiker Arne Lohmann Rasmussen i Global Risk Management. Han legger til at eksporten har falt de siste ukene grunnet effekten av sanksjonene.

Russland har vist en formidabel evne til å omgå sanksjoner, og lovforslaget fra Graham og Blumenthal vil derfor neppe kunne strupe all oljeeksport fra Russland. Likevel har forslaget potensial til å bringe markedet et stort skritt nærmere balanse i 2026.