Planleggingen startet tilbake i 2014. Først på tampen av 2025 er tennishallen snart klar. Rett over nyåret åpner OTK endelig dørene til det nye anlegget med 16 baner – seks inne og ti utendørs – et nytt klubbhus på nærmere 1.000 kvadratmeter, treningssenter, garderober, restaurant, proshop og moderne møtefasiliteter.

Tidsbruken: tolv år. Prislappen: 270 millioner. Resultatet: Norges største tennisanlegg, midt i et av landets mest eksklusive strøk.

– Det er grufullt mye penger for et tennisanlegg, innrømmer daglig leder Reidar Nilsen i OTK.

Kvalitet i fokus

Klubblederen, som ble hentet inn i 2014 for å lose klubben gjennom prosjektet, er mildt sagt begeistret for anlegget som nærmer seg målstreken. Det er ikke spart på kronene.

– Vi har lagt enorm vekt på kvaliteten på tennisopplevelsen når det kommer til akustikk, lys og underlag. Det blir en voldsom overgang for trenerne våre, fra en bråkete boble til dempet hall, forteller OTK-sjefen.

Hallen er rundt 4.600 kvadratmeter, men store deler ligger under bakken, noe som gjør at anlegget fremstår langt mindre massivt enn størrelsen tilsier.

– Vi ønsket ikke å bygge et industribygg. Vi vil lage en slags forlengelse av Frognerparken – med treverk, slyngplanter, glass og stein. Det skal føles grønt, åpent og integrert i området, sier Nilsen, som gir mye ros til entreprenøren Bundebygg.

– De er fantastisk dyktige på betong. For tennis er det helt avgjørende. Etter at byggingen ble satt i gang ligger vi til og med an til å bli ferdig før tiden. Selve byggingen har gått som en drøm – det er alt rundt som har vært problemet, sier Nilsen.

Milliardærstrøk

Madserud-området huser en usedvanlig høy andel toppsjefer, advokater, investorer, gründere og særdeles formuende familier, og flere av disse har prøvd å sette kjepper i hjulene for OTKs byggeplaner. Blant annet forsøkte Ruth Katharina Mustad Bevreng, som er Norges ellevte rikeste kvinne med en formue på 3,85 milliarder, å få rammetillatelsen til OTK trukket. Hun fikk støtte av blant andre Trym Skeie, sønn av oljegründer Bjarne Skeie, som også figurerer på 400-listen.

– Motstanden fra noen få av naboene har vært massiv. Klager på alt fra støy, skygge, trafikk, parkering, byggehøyde og vernede trær har strømmet inn til Plan- og bygningsetaten, sier Nilsen. 

Klagestormen førte til at OTK havnet i en runddans av svarfrister, inspeksjoner og utredninger. Protestene havnet hos Statsforvalteren, og i ett tilfelle i departementet, men så langt har avgjørelsene gått i tennisklubbens favør. Samtidig havnet klubben i to rettssaker.

– Den første gjaldt en servitutt knyttet til det gamle fyrhusområdet. For å bygge hallen måtte servitutten oppheves, noe flere naboer nektet å akseptere. I andre runde skulle retten vurdere erstatning til naboene, men da forsøkte de å få hele servituttspørsmålet vurdert på nytt, sier Nilsen.

OTK vant begge sakene, men seieren kom til en høy pris – både i tid og penger. Prosessen førte til store forsinkelser og utløste en kostnadssmell som fortsatt preger klubbens økonomi.

– En faen i meg

OTK-sjefen som ledet klubben gjennom klagestormen, er ingen typisk klubbleder. Han er utdannet siviløkonom og har over 20 års fartstid fra shippingbransjen, hovedsakelig i Wilhelmsen-rederiene. Deretter ble han styreleder og daglig leder i Stabekk Tennisklubb, hvor han ledet byggingen av deres hall.

– Det var sabla gøy, så da OTK ringte i 2014 og spurte om jeg ville bli med på deres hallprosjekt, hørtes det veldig fristende ut. Planen var at hallen skulle stå klar i 2017/2018. Jeg ante ikke at det skulle ta så lang tid.

– Hadde du sagt ja til jobben i 2014 hvis du hadde visst hvor krevende det kom til å bli?

– Nei, det er ikke sikkert jeg hadde gjort det. Men når jeg møter såpass mye motstand, så går det en faen i meg. Da skal jeg ikke gi meg – jeg skal vinne. Og nå vinner vi jo. Alle medlemmene våre vinner og egentlig hele Oslo by, for det er en skrikende mangel på tennisbaner i denne byen, sier Nilsen, som påpeker at interessen for tennis har skutt i været de siste årene.

– Hvorfor har dere møtt så mye motstand?

– Det er vanskelig å si. Noen er redd for støy, noen for fortetting, noen vil ikke ha restaurant, noen er imot parkeringsplassen. Hadde naboene vært enige om ett krav, kunne vi nok løst det. Men når alle klager på ulike ting, blir det umulig, sier Nilsen.

Han mener at sluttresultatet faktisk blir bedre for naboene.

– Vi hadde en skitten, stor «hval» av en boble – elleve meter høy, full av lyd. Fyrhuset sto og bråket ved siden av. Den nye hallen stikker seks meter opp. Om vinteren vil du ikke høre noe. Det blir et skikkelig løft for hele området, sier Nilsen, som presiserer at de fleste naboene i området er positive til prosjektet.

Internasjonal vibe

En viktig del av visjonen har vært å skape et anlegg der folk ønsker å tilbringe tid, forteller Nilsen.

– I Norge kommer folk og spiller en time, og så drar de rett etterpå. Vi vil skape mer av den internasjonale viben du ser i Tyskland, Frankrike og England, der folk spiser, tar et glass vin, ser tennis og bruker klubben som et sosialt sted.

Den nye restauranten blir en fransk-inspirert bistro som også vil være åpen for nabolaget.

– Vi håper det blir en hyggelig nabolagsrestaurant. Et sted du kan ta en enkel lunsj, men også arrangere konfirmasjon eller bryllup med mer avansert mat, om man ønsker det.

Kjelleren rommer et treningssenter på nærmere 200 kvadratmeter som inngår i medlemskontingenten.

– I praksis kan du droppe Sats-medlemskapet. Vi vil tilby PT-timer og ulike treningsopplegg som kombinerer tennis og annen trening, og investerer også betydelige beløp i moderne teknologi, informerer Nilsen, og trekker frem blant annet line calling-systemer og lydanlegg.

«Aktiv boblehater»

Etter at det nye hallprosjektet ble satt i gang har OTK-medlemmene kun hatt to baner tilgjengelig på vinterstid. Før var det tre, noe Nilsen også mener er altfor dårlig for en klubb med godt over tusen medlemmer.

Han beskriver dessuten seg selv som en «aktiv boblehater», og påpeker støy, inneklima og høye driftskostnader som noen av utfordringene.

– Det koster rundt én million i året å drifte boblen, mens den nye hallen kun vil koste rundt 350.000 kroner i året, sier han.

Det gamle klubbhuset, som ble oppført på 70-tallet, var heller ikke mye å skryte av. Utebanene var delvis oppgradert i 2012, men helheten sto ikke til forventningene i en klubb som ønsker å være ledende i norsk tennis.

– Noen sommerspillere syntes det var helt greit. Men så du ordentlig på anlegget, var det ikke liv laga på lengre sikt, sier Nilsen.

Fra formue til gjeldsslave

Da OTK-styret først begynte å diskutere den nye hallen i slutten av 2012, var optimismen stor. Ideen var at klubben skulle kapitalisere på eiendom, bygge nytt anlegg og komme ut på andre siden med solid egenkapital.

– Planen var at vi skulle stå igjen med rundt 40 millioner kroner på bok når alt var ferdig. Pengene skulle vi bruke på tennis for barn og ungdom. Vi snakket om å opprette et legat, slik at familier som egentlig ikke har råd til å satse på tennis, skulle få muligheten hos oss, forteller Nilsen.

Men slik gikk det dessverre ikke.

– Nå sitter vi i stedet igjen med 45 millioner i gjeld. Det syns jeg er det verste. Ikke fordi vi ikke tåler det – driftsmessig klarer vi dette. Men det betyr at barne- og ungdomssatsingen som vi hadde sett for oss, må utsettes.

Solgte eiendom for 133,5 mill.

Likevel, det er bemerkelsesverdig at et ikke-kommersielt idrettslag har hatt råd til å betale nærmere 300 millioner kroner for et nytt anlegg uten enda større belåning.

Årsaken til dette er at OTK, med en særdeles lukrativ plassering i et av Oslos beste strøk, kunne skille ut deler av eiendommen, som ble solgt til en boligutbygger i 2018.

– Vi solgte cirka 3,3 mål for 133,5 millioner kroner til Bonum, som har oppført flere leilighetsbygg. Det var helt avgjørende. I tillegg har vi fått 26,5 millioner i tilskudd fra Oslo kommune, 23 millioner i spillemidler og én million fra Sparebankstiftelsen DNB i 2014.

Klubben har også signert sponsoravtaler med flere store bedrifter. Inntektene vil ligge på 1,5 til to millioner i året, men de inngår ikke i selve byggefinansieringen.

Tilbyr bedriftspakker

Selv om OTK knapt har markedsført det nye anlegget, er det tydelig at jungeltelegrafen har gått sin gang.

– Vi får mange henvendelser fra bedrifter. Alt fra forespørsler om faste timer til kurs for ansatte og bedriftsturneringer – uten at vi har reklamert for det i det hele tatt. Vi har bevisst holdt en lav profil, fordi vi uansett visste at vi ville fylle opp medlemsmassen.

Klubben har allerede «solgt» fem av innendørsbanene for 2026 til tunge aktører: Porsche, Thommessen, Arctic Securities, Los Tacos og Erla Eiendom. Kun én innendørsbane er fremdeles ledig. Prislappen for en sponsorbane inne er 250.000 kroner i året, mens en utebane koster 150.000 kroner. Hver sponsorkrone er svært viktig for klubben, forteller OTK-sjefen.

– Sponsorene bidrar direkte til lånebetjening og drift, men de får også mye igjen. Vi kan arrangere turneringer, møterom med lunsj og tennisopplegg for ansatte, og man får også eksponering mot en av de mest kjøpesterke medlemsmassene i Norge. Mange av medlemmene våre er i samme segment som hos Oslo Golfklubb: høyt utdannede, ressurssterke, investeringsorienterte.

Norges dyreste

Hvor mye må man egentlig ut med for å få innpass i den eksklusive klubben? Medlemskontingenten er 7.000 kroner i året, mens innmeldingsavgiften, et slags etableringsgebyr, ligger på hele 10.000 kroner for voksne. Det gjør OTK til den dyreste tennisklubben for seniorer i Norge. 

Hvis du i tillegg ønsker å delta på gruppetime én gang i uken, må du legge til i hvert fall 12.000 kroner på regningen. Men om du så har råd og lyst til å punge ut for et medlemskap, er det langt fra sikkert at du får det – i hvert fall ikke på en god stund. Klubben har nemlig innført innmeldingsstans.

– Vi sendte ut en melding i sommer om at det snart var medlemstopp, og da rant det inn med nye medlemskap i løpet av et par timer. Det fylte seg opp sånn! sier Nilsen, mens han knipser med fingrene.

Nå teller klubben 1.200 medlemmer. Rundt 100 stykker står på venteliste, og det forventes at listen vil vokse når den nye hallen åpner dørene.

– Hvorfor tar dere ikke inn flere?

– Medlemmene våre har fått et dårlig tilbud i mange år mens vi har jobbet med hallprosjektet. Vi har kjørt masse kurs i boblene for å kunne holde driften i gang, noe som har gått på bekostning av tilgjengelige baner. Likevel har de villig betalt medlemskontingenten. Nå ønsker vi å prioritere dem.

Firedoblet prisen – fikk økt etterspørsel

For noen år siden valgte klubben å firedoble prisen på innmeldingsavgiften, fra 2.500 til 10.000 kroner, for å møte de økte kostnadene i forbindelse med byggeprosjektet.

– Vi visste at dette kom til å bli et veldig ettertraktet sted å bli medlem. Da tenkte vi at vi måtte benytte anledningen til å styrke økonomien. Det handlet ikke om å skvise folk, sier Nilsen.

I teorien skulle man forvente lavere etterspørsel, men i praksis opplevde klubben motsatt effekt: Det satte ingen brems på medlemskapene, opplyser Nilsen.

– Tvert imot. Jeg tror nesten interessen økte.

Dette kan skyldes et kjent, dog sjeldent fenomen, som går under navnet Veblen-effekten. Enkelte luksusgoder kjennetegnes ved positiv priselastisitet – etterspørselen øker når prisen stiger. For slike produkter fungerer den høye prisen som et signal om status og eksklusivitet, og nettopp prislappen blir en del av motivasjonen for å kjøpe godet.

– Brøyter vei

Selv om OTK for mange regnes som svindyrt i norsk målestokk, har klubben utenlandske medlemmer som mener det motsatte. Tennis er nemlig en langt dyrere sport i de aller fleste land lenger sør i Europa og i USA, forteller klubblederen.

– Vi har noen amerikanske medlemmer som er i Norge et par uker hver sommer. Da de fikk høre at innmelding kostet 10.000 og medlemskap 7.000 i året, sa de bare: «dead cheap» og meldte seg inn med en gang. De syns det er dritbillig for en klubb av dette kaliberet, med denne beliggenheten.

– Hva vil du si til de som synes det er en stiv pris?

– I Norge har det blitt en felles oppfatning om at tennis skal være billig. Det finnes nesten ikke i andre land. Jeg mener norsk tennis har priset seg feil – altfor lavt i forhold til hva det koster å drifte og vedlikeholde anlegg, sier han, og legger til:

– Vi håper egentlig å brøyte vei – ikke for å gjøre tennis dyrt, men for å gjøre klubbene i stand til å holde anleggene sine i stand, kanskje utvide dem og skape bedre tilbud.

Vil tilbake til «storhetstiden»

OTK ble stiftet tilbake i år 1900, og er en av Norges eldste tennisklubber. I mange år har de vært en rendyrket breddeklubb, uten noen form for satsing, men det ønsker de nå å endre på. 

– Vi har egentlig ikke hatt et ordentlig konkurransetilbud på mange år. Kursvirksomheten tjener penger, mens konkurranse koster. Nå som hallen åpner, vil vi balansere bredde med et sterkere konkurransetilbud. Vi ønsker å komme tilbake til den posisjonen vi hadde for 30-40 år siden, hvor vi var en av de dominerende konkurranseklubbene.

– Hvem er OTK for?

– Absolutt alle medlemsgrupper. Vi kommer ikke til å være en rå satseklubb, men skal prøve å balansere det litt mer, sånn at de som vil bli gode, også kan ha en plass hos oss. Dukker det opp en ny Casper Ruud om 20 år, vil vi kunne hjelpe ham, sier Nilsen og tilføyer:

– Vi vil også være en kjempegod klubb for voksne og familier, og arrangere mye mer enn før. Vi vil høre med medlemmene våre: Hva gjør at de har lyst til å komme hit? Vi føler egentlig at vi pløyer litt ny mark for tennis i Norge.