Wall Street Journal:– Vil skape irritasjon i Qatar og Tyrkia
Det muslimske brorskapet er en gift som har spredt seg over Midtøsten og helt til enkelte miljøer i USA, skriver The Wall Street Journal.


Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
USA retter nå søkelyset mot en av de viktigste grobunnene for islamistisk terror: Det muslimske brorskap. Mandag signerte president Donald Trump en presidentordre som kan definere brorskapets avdelinger som terrororganisasjoner. Det er en viktig start for å stanse en gift som har spredt seg over Midtøsten og helt til enkelte miljøer i USA.
Nå blir avdelingene i Egypt, Jordan og Libanon gjenstand for en 30 dagers gjennomgang, selv om ordren ikke begrenser seg til disse.
Dette er de tre som tydeligst har beveget seg fra ekstremisme til terrorisme.
Hamas er et nøkkelledd. Den palestinske terrororganisasjonen definerte seg i sin grunnleggelse i 1988 som «en av grenene til Det muslimske brorskap i Palestina».
Det muslimske brorskap oppsto i 1928 i Egypt, der grunnleggeren Hassan al-Banna hevdet at islam og politikk ikke kan skilles.
På grunn av sin mangfoldige og desentraliserte struktur passer ikke Brorskapet godt inn i et snevert, amerikansk terrorbegrep. Men ved å begynne med avdelingene som sprer vold, kan Trump-administrasjonen følge forbindelsene og bygge opp et fullstendig sanksjonsregime.
Denne beslutningen fra Donald Trump vil bli applaudert i De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia, men skape irritasjon i Qatar og Tyrkia, som støtter Brorskapet og finansierer enkelte av dets avdelinger. Qatars Al Jazeera har fungert som høyttaler for Det muslimske brorskap.
Vanskelige spørsmål gjenstår, men Trumps initiativ innebærer å sette de juridiske prosessene i gang.
Verden har god grunn til å spørre hva dens ledere egentlig tenkte da COP30 ebbet ut i Brasil i helgen. Klimatoppmøtet ble preget av klønete kompromisser. Nå skal det overlates til en koalisjon av villige land å starte det harde arbeidet med å fase ut fossil energi.
Det ser ikke lyst ut for Ukraina. Europeerne må sikre Kyivs finansielle og militære overlevelse. I tillegg må Kyiv inngå kompromisser som blir smertefulle, og det innebærer å akseptere betydelige territorielle tap.
Uten nye EU-midler ventes Ukraina å gå tom for penger allerede til våren. Bare muligheten for at det kan skje vil sannsynligvis styrke Russland i deres pågående vinteroffensiv og svekke incentivene til å forhandle. Dette finansieringsspørsmålet må EU løse.
