– Det er helt avgjørende at vi får til reformer som bremser veksten i offentlige utgifter, sier Ine Marie Eriksen Søreide.
Alt er duket for at hun skal ta over når Høyre velger ny leder i februar. Og om ting går partiets vei, kan hun ta over som statsminister når Norge velger nytt Storting i 2029.
Nå møter Søreide Finansavisen til sitt første intervju om økonomi siden kandidaturet ble lansert. Hun tar selv opp at det blir nok å stri med:
– Et bilde som er ganske illustrerende med årets budsjett er at økningen i NAVs utgifter er ti ganger så stor som økningen til Forsvaret i år. Det forteller noe om at vi er i ferd med å gå inn i en stor ubalanse. I Norge utgjør offentlige utgifter 64 prosent av fastlandsøkonomien.
– I Sverige og Danmark er det mye lavere, rundt 50 prosent. Det er fordi de har vært nødt til å gjennomføre flere store reformer, og det må vi også gjøre.
– Definerer handlingsrommet
Økonomi, skatt og næring er altså temaene. Søreide får koblet på litt forsvar og utenriks likevel:
– Jeg hadde min politiske oppvåkning da Berlinmuren falt. Men den verden vi opplevde da er borte. Det sikkerhetspolitiske friminuttet som noen kaller det, eller det lange 90-tallet, er forbi og kommer ikke tilbake. Vi står overfor helt andre utfordringer og vi må bruke mer på forsvar og sikkerhet, og vi må legge betydelige ressurser i å bygge allianser og samarbeid, særlig i NATO og med EU.
– Det definerer også både det politiske og økonomiske handlingsrommet. Hvis vi lar være å gå inn i de diskusjonene nå, kommer endringene til å bli mye mer brutale om ti eller femten år.
– Kutt-diskusjonene?
– Ja, blant annet. Når vi om kort tid får en situasjon hvor statens utgifter overstiger inntektene, er det en ny situasjon. Og demografien slår inn med full tyngde. Det er fantastisk at folk lever lengre, men det er klart at det også gir en annen balanse på utgiftssiden. Alt dette gjør jo at vi har noen år foran oss hvor vi må gå dypere inn i en del av reformspørsmålene enn det vi har vært vant til. Det blir avgjørende å gjennomføre endringer og reformer som gir bærekraft.
– Fantastisk menneskelig reserve
– Hva slags reformer? Hvilke områder tenker du på?
– Å få flere i jobb og øke verdiskapingen blir avgjørende. I vårt alternative budsjettet peker vi på noen områder . Noe av det relativt enkle gjelder å reformere virkemiddelapparatet. I dag er det fragmentert, til dels overlappende og ikke så effektivt som det kunne ha vært.
Noe statlig kapital vil likevel Søreide ha inn i venture-markedet, gjennom fond-i-fond-løsninger.
– All historikk tilsier at private fond er bedre enn staten på å plukke ut hva som gir vekst fremover, og vi trenger mer privat risikokapital i privat sektor. Forskerne sier tydelig at vi er gode på forskning, men for dårlige på kommersialisering og skalering.
– Vi har også jobbskattepakke. Det dreier seg både om løftet om jobbskattefradraget vi ga i valgkampen, og forskjellige ordninger for å få flere mennesker inn i arbeidslivet. Vi har en fantastisk menneskelig reserve i Norge, fordi 700.000 mennesker står utenfor jobb eller utdanning.
– Uforutsigbarhet i skattepolitikken
Det gjenstår å se akkurat hvordan Søreides drømme-reformer vil se ut. Eller hvordan hun skal markere seg i en tid der Martin Bech Holte er premissleverandør for økonomisk debatt og Sylvi Listhaug eier ordet «sløsing.»
Men først, litt om skatt.
– Bør Høyre gå til valg igjen på å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital?
– Formuesskatten på norsk næringsliv bør fjernes, sier Søreide.
Selv om oppløpet til valgkampen tidvis var preget av et skatteopprør uten sidestykke, tror Søreide noe av det Høyre bommet på var problembeskrivelse.
– Jeg mener standpunktet er helt riktig, og det er helt riktig at vi løftet det i valgkampen. Men vi kunne bidratt bedre til at det ble en reell diskusjon om lokalt norsk eierskap og de utfordringene næringslivet møter.
– Vi kunne også vært flinkere til å koble det på et annet perspektiv: at utfordringene kommer på toppen av stor uforutsigbarhet fra regjeringen i skattepolitikken, der skatter de siste fire årene har blitt økt brått, gitt tilbakevirkende kraft og blitt skrudd av og på, fortsetter hun, og legger til:
– Med den globale, sikkerhetspolitiske uroen og uforutsigbarheten vi står i nå, har norske politikere én viktig oppgave. Det er å sørge for ro og forutsigbarhet hjemme. Vi må gjøre noe med det vi kan gjøre noe med, og det gjelder for eksempel på skatt.
Pensjonistskatt?
Partiet stod tidvis i en litt annen debatt enn FrP, som ville fjerne hele formuesskatten. Høyre gikk inn for å frita aksjer og driftsmidler, men beholde skatten i seg selv. Sverige prøvde en lignende særløsning på 90-tallet. Men modellen overlevde ikke.
«Formuesskatten ble plutselig på pensjonistene,» sa tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt til Finansavisen mandag. Han fjernet hele skatten i 2007.
– Vi gikk også til valg på å øke bunnfradraget nettopp for å sørge for at vi ikke kom i den situasjonen, sier Søreide.
– De detaljene er en viktig side av det. Men utgangspunktet for vårt standpunkt på formuesskatt har så lenge jeg kan huske vært rammebetingelsene det legger for norsk eierskap. Så må man, som Fredrik var inne på, finne en måte å løse den fordelingsproblematikken på, fortsetter hun, og legger til:
– Det er ingen som er interessert i at enkelte folk ikke skal betale noe som helst skatt. Men poenget er å gjøre vilkårene for norsk eierskap bedre.
Kanskje med på skatteforlik
Etter et begredelig valgresultat ligger Høyres største mulighet til å påvirke skattepolitikken nå i finansminister Jens Stoltenbergs (Ap) invitasjon til skatteforlik.
– Bør Høyre være med på det?
– Det er to faser i dette. Det ene er å sette ned en skattekommisjon, og hvilket mandat den får. Der er det diskusjon mellom partiene. Det andre er hva som kommer ut av skattekommisjonen. Det er ikke slik at fordi man er med på en diskusjon, må man også omfavne resultatet.
Samtidig har Høyre stilt seg kritisk til Stoltenbergs fremgangsmåte.
– Målet med arbeidet må være at Norge får konkurransedyktig eierbeskatning, og arbeidet må holde høyt tempo. Dessverre vil ting ta tid når finansministeren insisterer på først å ha en kommisjon, så en stortingsmelding og til slutt forhandlinger. Høyre mener vi kunne begynt forhandlingene i Stortinget nå.
Men det koker ned til at et forlik må løse problemene for norsk næringsliv, mener Søreide – og at det må gi reell forutsigbarhet.
– Et eventuelt forlik, hvis man skulle komme dit, må stå seg over tid og vekslende regjeringer. Det er akkurat den samme tankegangen vi hadde da vi fikk til det store forsvarsforliket. Det har ikke noe hensikt å gjøre kortsiktige endringer som varer så lenge én regjering sitter.
– Til syvende og sist må Arbeiderpartiet velge hva som er viktigst for dem. Hvis vi kommer i en situasjon der kommisjonen farges av at de samarbeider med partier til venstre for seg, har konklusjonene fra kommisjonen ganske små sjanser for å bli vedtatt over midtstreken i norsk politikk.
Særnorske prioriteringer
Arbeiderpartiet må i det minste finne penger til en god del satsinger de neste fire årene, om de skal blidgjøre tuttifrutti-kameratene. Det ligner neppe på Martin Bech Holtes alternative budsjett, som ble lansert forrige uke. Søreide har ikke lest verken den eller den forrige boken. Men;
– Jeg inviterer ham gjerne på en tekopp.
– Noe av analysen er at vi er blitt for tilfredse og bruker for mye penger. Hva tenker du om det?
– Det er en realitet at vi av ulike årsaker har sluppet å gjøre en del av de reformene som våre naboland har gjort. Vi har kunnet kick the can down the road i litt for mange år.
– De fleste europeiske land må låne penger nå for å finansiere opprustning av Forsvaret. Det må ikke vi. Det er klart at det er en stor styrke. Samtidig har den norske oljeøkonomien gitt en litt særnorsk variant av det å prioritere. Det handler egentlig om å fordele vekst. Det handler ikke om å kutte eller omprioritere i noe særlig grad.
– Sylvi Listhaug har brukt mye tid på å snakke om «sløsing,» og fått eierskap til den saken. Hvordan skal dere posisjonere dere for å ta det tilbake?
– Vi har presentert et alternativt budsjett nå som svarer veldig godt på de utfordringene. Vår inngang handler ikke bare om sløsing. Det handler om hvordan man kan gjøre systemene og tjenestene bedre, og bruke pengene mer effektivt. Det er hele spennet.
Ord som effektivitetskrav og standardisering blir nevnt. Pluss en erfaring fra tiden som forsvarsminister:
– Når det skal bygges noe nytt, skal Forsvaret bygge gode, robuste og funksjonelle bygg. Det skal ikke nødvendigvis vinne arkitekturpriser
Ine Eriksen Søreide
