Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Indias tungrodde arbeidsmiljølover har lenge hindret landet i å utnytte sin unge og voksende befolkning til fulle. Men statsminister Narendra Modis reformer har blockbuster-format. Antallet regler som regulerer arbeidstakere, anslås å ha falt fra 1.400 til rundt 350, og mengden skjemaer og rapportering er halvert.
Det største potensialet for å styrke den økonomiske veksten kommer imidlertid fra tre konkrete regelendringer. Den første gjelder en bestemmelse som påla bedrifter med over 100 ansatte å søke om godkjenning for å ansette eller si opp arbeidstakere, flytte virksomheten eller legge ned.
Den nye reformen hever denne grensen til 300 ansatte.
For det andre er begrensningene på hvor og når kvinner kan arbeide, blitt opphevet. De nye reglene skal gjøre det lettere for flere kvinner å komme i jobb.
I tillegg forsøker regjeringen å formalisere landets fragmenterte arbeidsmarked. Det inkluderer initiativer for å gi velferdsordninger til over 10 millioner løsarbeidere. Utrygghet i landets store, uformelle sektor har hemmet både sparing og sosial mobilitet.
Som med de fleste tilbudssidereformer, kommer ikke endringene uten kostnader. Arbeidslivsorganisasjoner mener at endringer i varslingsregler ved permitteringer øker risikoen for oppsigelser.
Men regjeringen bør stå fast og støtte en full implementering av tiltakene.
Eventuelle kortsiktige kostnader for enkelte bedrifter og arbeidstakere vil mer enn veies opp av de langsiktige, samfunnsøkonomiske gevinstene.
Effekten av reformene er betydelig. Ved å legge til rette for bedre utnyttelse av en arbeidsfør befolkning på nær 1 milliard mennesker, har landet fått et solid fundament å bygge videre på.
Kongressen er i stor grad blitt et mediesirkus, så det er på sin plass å gi anerkjennelse til dem som tar rollen sin på alvor. Lovgiverne gjør et viktig arbeid ved å forsøke å avklare om Trump-administrasjonen drepte forsvarsløse overlevende etter et missilangrep mot en narkobåt. Ordren om angrepet skal ha kommet fra forsvarsminister Pete Hegseth.
Stemningen på De grønnes landsmøte tyder på en venstredreining. Det smigrer partiets indre sjel. Det innebærer en reprofilering av klimakampen som klassekamp, og at partiet vil bli en alliert for tyske industriarbeidere, supermarkedsansatte og pakkebud.
Det er åpenbart ikke lenger tabubelagt å snakke om euro-spørsmålet. Nå er tiden inne for å forberede politiske forhandlinger. Et særlig ansvar ligger på de to statsbærende partiene, Moderaterna og Socialdemokraterna.
