For norsk økonomi er i en særstilling, spesielt i kraft av løpende oljeinntekter fra norsk sokkel, som gir oss Oljefondet – ved utgangen av tredje kvartal verdt 20.000 milliarder kroner. 

Fondet gir rom for en stadig mer ekspansiv finanspolitikk, der oljepengebruken på bare få år har økt med rundt 500 milliarder kroner. Dette bidrar til at vi også til neste år kan titulere oss med noen av Europas laveste arbeidsledighetstall, selv om vi forventer at ledigheten øker litt utover i 2026. 

Statistisk sentralbyrå (SSB) estimerer at den gjennomsnittlige nominelle lønnsveksten i år ender på rett under fem prosent, for så å stige med ytterligere fire prosent i 2026, i snitt. Vi tror også lønnsveksttakten kommer litt ned til neste år, men vi er likevel i en konjunkturfase som sikrer arbeidstagerne et rimelig godt 2026-oppgjør. Mange arbeidstagerne får dermed en betydelig reallønnsvekst i løpet av 2025-2026, og adskillig over gjennomsnittet for de siste ti årene, som er på bare 0,3 prosent.

Få rentekutt  

Ifølge SSB var det 142.000 ledige i oktober, og byrået melder nå at arbeidsledigheten flater ut etter å ha steget litt i første halvår. Likevel, ledigheten er høyere enn på samme tid i 2024. Men utsikter til et fortsatt rimelig stramt arbeidsmarked – kombinert med den ekspansive finanspolitikken – gir i neste omgang nye, sterke lønns- og prisimpulser som setter Norges Bank i en fortsatt kinkig situasjon. 

Også i 2026 kan inflasjonen bli vanskelig å få ordentlig kontroll over, slik Kapital ser det. Inflasjonen ligger i dag på over tre prosent – med andre ord langt over bankens inflasjonsmål om en årlig prisstigningstakt på to prosent.

Svake oljeprisutsikter

Samtidig har oljeprisen vist adskillige svakhetstegn i løpet av 2025, en trend vi ikke tror reverseres med det første, gitt overfylte globale oljelagre. 

Den svake oljeprisen vil fortsatt sette press på kronekursen. Dette bidrar også til forholdsvis høye norske inflasjonstall, noe som gjør det vanskelig for sentralbanken å komme opp med særlig mange rentekutt i løpet av 2026. Kanskje to, totalt sett. 

Og selv om vi neste år skulle få noe lavere styringsrenter, må både husholdninger og bedrifter belage seg på en fortsatt innskjerpende pengepolitikk.

Det gir i sin tur føringer for et nytt år med forholdsvis stramme husholdningsbudsjetter, selv med et godt lønnsoppgjør på bordet. Også til neste år vil husholdningene stå foran en vegg av utgifter, noe også den rekordhøye forbruksgjelden illustrerer godt. Den rundet nylig 175 milliarder kroner, en økning på fem milliarder de siste tolv månedene. 

Utviklingen vitner særlig om det omfattende rentepresset husholdningene står overfor, med den konsekvens at mange opplever at løpende inntekter ikke gir et tilstrekkelig økonomisk handlingsrom. I hele år har detaljhandelen derfor utviklet seg svakt, en forbrukstrend vi tror fortsetter i 2026.

Sterk boligprisvekst  

SSB spår også en fortsatt innskjerpende pengepolitikk i 2026, selv om byrået antar at renten settes ned tre ganger i løpet av året. Dette gir likevel en styringsrente på over tre prosent – og dermed heller ikke utsikter til særlig lavere boliglånsrenter, renter som uansett er milevis over nivåene under og rett etter pandemien. 

I ly av vedvarende lave nybyggingstall, gir et fortsatt høyt rentenivå likevel rom for økte boligpriser, slik Kapital ser det. Boligmarkedet blir sterkt, kanskje særlig i Oslo, der det årlig tilføres et adskillig lavere nyboligvolum enn det som trengs for å opprettholde en god markedsbalanse. Det kan gi nærmest eksplosjonsartet prisutvikling.

– Næringseiendom ned

Rentene er derimot mer til plunder for markedet for næringseiendom. – Jeg tror ikke rentekutt holder. De fleste innser at renten vil holde seg høy, og det som må til, er at selgeren må akseptere at yielden, det vil si forholdet mellom leieinntekter og eiendommens markedsverdi, må oppover. Dermed må salgsprisen ned. Der du i dag håper på en yield på 6,65 prosent, må du kanskje godta 7 eller 7,5 prosent, uttalte Roar Sandnes under Finansavisens nylig avholdte eiendomskonferanse. Sandnes, som er en av gründerne bak Akershus Eiendom, tror særlig markedet for kontoreiendom forblir svakt. 

Blant konferansedeltagerne rådet derimot optimismen opp mot hotellmarkedet – kanskje ikke rart, all den tid reiselivsbransjen opplever gyldne tider. 

SSB-tall viser at utenlandske overnattinger økte med nær ti prosent i perioden fra oktober i fjor til oktober i år – og i Tromsø, for eksempel, kommer det stadige rapporter om utsolgte hoteller. 

Forventede rentekutt til tross – markedet for kontorbygg forblir tungt, også fordi mange investorer er skeptiske til å kjøpe kontoreiendommer på grunn av det store investeringsbehovet ved bytte av leietager.

Store spik innen offshore 

SSB spår avtagende oljeinvesteringer i 2026, et fall på rundt fire prosent. En svak oljepris setter direkte press på operatørenes kontantstrømmer, noe som naturligvis virker disiplinerende når de setter opp sine respektive investeringsbudsjetter for 2026. 

Og det er akkurat dette det unoterte seismikkselskapet Shearwater nå til fulle merker. I deres nylig fremlagte tredjekvartalsrapport ser vi klare spor av et seismikkmarked som nå surner ordentlig til. Selskapets flåteverdier må skrives kraftig ned, og kombinert med svak underliggende drift, har Shearwater kommet i brudd med lånebetingelsene til bankgjelden. 

På Oslo Børs ser vi også klare fotavtrykk av et svakt seismikkmarked, ettersom TGS-kursen siden årsskiftet er ned over 20 prosent.

Men andre offshoresegmenter tåler svake oljepriser bedre. I vedlikeholds- og modifikasjonsfeltet på norsk sokkel blir det også til neste år nok ordre å by på, ifølge Kapitals analyser. 

Aker Solutions’ nylig inngåtte vedlikeholds- og modifikasjonsavtale ved Ekofisk-installasjonen, på potensielt opp mot fire milliarder kroner, bekrefter nettopp dette. Siste industrinedtur mellom 2014 og 2015 slo knallhardt inn mot norsk sokkel da rundt 50.000 mistet jobbene sine – et slikt scenario ser vi overhodet ikke konturene av kommende år, også med tanke på at Equinor tidligere har kommunisert at de på norsk sokkel årlig planlegger å investere mellom 60 og 70 milliarder kroner. 

Men operatørene er ydmyke for den svake oljeprisen, som direkte reduserer deres leteiver etter nye ressursforekomster – globalt som på norsk sokkel – og som dermed gir noen bratte motbakker, og da særlig for seismikkindustrien.

Oslo Børs – bare litt opp 

SSBs spådommer om bare en svak økning i bruttonasjonalproduktet i 2026 synes vi gir et godt bilde på hva vi tror børsen klarer til neste år. I 2025 har den nær overprestert, for selv med et skarpt oljeprisfall, internasjonal tolluro og flere selskapsrapporter langt under analytikernes forhåndsestimater, har Oslo Børs steget godt over ti prosent. 

Oppsummert anslår vi at børsen kan ende opp rundt fem prosent det kommende året, støttet av ikke særlig stive prisingsmultipler og noe lavere renter. Men noen veldig stor børsfest ser vi ikke for oss i 2026, og vi merker oss at flere meglerhus har en sjelden lav andel kjøpsanbefalinger på de store børslokomotivene – lavere enn hva som ellers er normalt.

Kapital spår altså at norsk økonomi, tross store geopolitiske spenninger, går et år i møte uten de altfor store motbakkene. Men noe vil i enda større grad enn før sette sitt preg på det økonomiske kretsløpet her til lands – og vi gjentar derfor ordrett hva Kapital skrev for nøyaktig to år siden: – Vi forventer ingen dramatisk økning i arbeidsledigheten, men i kulissene utvikles det i ekspressfart nye verktøy innen kunstig intelligens, verktøy som endrer rammebetingelsene for bransje etter bransje.

God lesning!