EU jobber hardt for å utstede et livsviktig Ukraina-lån på 140 milliarder euro, forankret i frossede russiske aktiva på rundt 200 milliarder euro.
Tidligere denne uken ble det kjent at Den europeiske sentralbanken (ESB) nekter å garantere for lånet da EU-planen skal være i brudd med unionens traktater.
Onsdag la EU-kommisjonen frem et alternativt forslag der den påberoper seg artikkel 122 i EU-traktaten som tilfeller hvor et EU-land er «truet av alvorlige vanskeligheter forårsaket av naturkatastrofer eller ekstraordinære hendelser utenfor dets kontroll.»
– Planen tester grenser
Selv allierte av kommisjonens leder Ursula von der Leyen hevder planen tester grensene for EUs myndighet, skriver Financial Times og karakteriserer planen som den klart mest dristige i von der Leyens fremstøt for å hjelpe Ukraina.
– Dette er ekstraordinært. Det er fryktelig vanskelig på flere juridiske punkter, men så viktig at jeg tror de vil presse på. De kommer til å gjøre det, for dette er krig, sier tidligere direktør for den juridiske tjenesten i EUs ministerråd, Jean-Claude Piris.
– Spør du meg om vi kjører rett inn i en vegg, så er svaret ja, sier på sin side en høytstående offisiell EU-tjenesteperson til avisen.
Går rundt vetoretten
Financial Times omtaler to hovedalternativer i EU for å holde Ukraina flytende økonomisk. Det ene er å skaffe kapital forankret i EUs fellesbudsjett, det andre å ta opp det omtalte lånet med sikkerhet i frossede russiske aktiva – et lån som ikke skal tilbakebetales før Moskva har betalt krigsreparasjoner.
Det første krever enstemmighet. Det andre krever kun et vektet flertall.
Avisen påpeker at unntaksbestemmelsen i artikkel 122 i praksis vil frata et Russland-vennlig land som Ungarn muligheten til å bruke vetoretten når sanksjonene skal videreføres – og dermed hindre frigjøring av de russiske aktivaene og sabotering av lånet. Sanksjonene må fornyes hvert halvår.
EU-advokater splittet
Financial Times-kilder med kjennskap til interne diskusjoner opplyser at kommisjonens foreslåtte plan splitter advokater innad i EU-systemet, og at den nesten garantert vil bli utfordret i retten – med god sjanse for å vinne frem.
Kommisjonen begrunner bruken av artikkel 122 med behovet for å bevare stabiliteten i unionens økonomi, og argumenterer med at Russlands krig mot Ukraina og hybride angrep i Europa truer velstanden.
– Krigen skaper økonomiske forstyrrelser. Det er også krystallklart – og det er grunnlaget for denne reguleringen – at om man skulle gi Russland pengene tilbake, ville deres kapasitet til å skape ytterligere økonomiske forstyrrelser være betydelig, sier en høytstående tjenesteperson i EU-kommisjonen.
– Drar tolkningen langt
Men juridiske eksperter, offisielle tjenestepersoner i EU og diplomater fra flere medlemsland advarer ifølge Financial Times om at EU-kommisjonen drar tolkningen av artikkel 122 langt, særlig ettersom sanksjoner allerede er på plass for å fryse russiske aktiva.
– Det er galskap, og jeg forstår ikke hvordan de tror de skal komme unna med dette. Det er ikke sikkert at medlemslandene vil godta det. Presedensen dette setter, kan få enorme konsekvenser, sier en høytstående tjenesteperson for et av medlemslandene til avisen.
Medlemslandenes juridiske eksperter begynner sin gjennomgang av teksten i EU-kommisjonens forslag torsdag, mens landenes ambassadører vil møtes for samtaler fredag.
Belgia føler seg «ikke hørt»
I tillegg til juridiske utfordringer bekymrer eksempelvis belgiske myndigheter seg for konsekvensene EU-forslaget vil ha for dem, siden den Belgia-baserte finansinstitusjonen Euroclear oppbevarer det meste av de frossede russiske aktivaene.
– Vi har den frustrerende følelsen av ikke å bli hørt, sa Belgias utenriksminister Maxime Prevot ifølge internasjonale medier til journalister på Nato-møtet i Brussel før EU-kommisjonen la frem sitt forslag.
– Vi ønsker rett og slett å unngå potensielt katastrofale konsekvenser for et medlemsland som blir bedt om å vise solidaritet – uten å møte den samme solidariteten tilbake, fortsatte ministeren.
– Ensbetydende med krig
Den europeiske diskusjonen om Ukraina-lån og bruken av frossede russiske aktiva går naturligvis ikke upåaktet hen i Russland.
Tidligere president Dmitrij Medvedev, nå nestleder i Russlands sikkerhetsråd, kommer med en klar advarsel til EU om kommisjonens forslag settes ut i livet.
«Hvis et panisk EU forsøker å stjele de russiske aktivaene frosset i Belgia ved å utstede et såkalt reparasjonslån, kan en slik handling etter folkeretten klassifiseres som en spesiell form for «casus belli», med alle konsekvensene det vil innebære for Brussel og de enkelte EU-landene», skrev Medvedev i et Google Translate-oversatt Telegram-innlegg gjengitt av CNBC.
«Casus belli» er det latinske uttrykket for en handling som rettferdiggjør krig.
Russland har også tidligere uttalt at landet vil svare om EU går videre med å bruke de frossede aktivaene.
Vladimir Putin
Ursula von der Leyen
