En ny tid venter boligbyggerne, hvis vi skal tro den sittende regjering. Den legger nemlig til grunn «en markert økning, i tråd med tidligere erfaringer etter sterk nedgang i boliginvesteringene». Det står på side 23 i Nasjonalbudsjettet for 2026.

Videre står det at boliginvesteringene skal øke med 11,7 prosent neste år.

Men er det så enkelt – er det bare å slå på lyset?

Sjeføkonom Nejra Macic tror på bedring.

– Nyboligsalget har økt med seks prosent hittil i år sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Økt nyboligsalg vil gi økt igangsetting fremover. Økt boligbygging gjennom prognoseperioden 2025–27 kommer som følge av de allerede gjennomførte rentekuttene og at vi venter ytterligere kutt mot 2027. I tillegg vil reallønnsvekst, lav ledighet og stigende bruktboligpriser bidra til å trekke opp boligbyggingen, sier Macic.

Nina Solli, administrerende direktør i NHO Byggenæringen, ser ikke det samme bildet.

– Det er absolutt ikke bare å trykke på en knapp eller slå på et lys. 2026 blir et knallhardt år for en byggenæring som nå er inne i sitt fjerde år med nedgang. Vi er bekymret for at vi mister viktig fagkompetanse, som fører til kraftig prispress når markedet tar seg opp. Derfor er det nødvendig at myndighetene tar noen kraftige grep nå, sier Solli.

Etter krakket i boligmarkedet mot slutten av 1980-tallet tok det ti år før boligbyggingen tok seg opp igjen. Først mot slutten av 1990-tallet var bransjen tilbake i vater.

Sverige har satt ned styringsrenten til 1,75. Likevel har ikke boligbyggingen tatt seg opp – den ligger flat.

Kurven kan bli en L. Ikke en U, som regjeringen tror.

Det store gapet

En haikjeft har åpnet seg i byggenæringen. Og den er skremmende, mener fagfolkene i NHO Byggenæringen.

Grafen under viser at areal under arbeid har falt med 29 prosent, mens sysselsettingen har falt med 12 prosent. Det er altså et "gap" på 17 prosent, som indikerer at bedriftene tviholder på fagfolkene sine i håp om at markedet skal snu snart.

– Bedriftene har jobbet for å holde på fagfolkene sine, men nå er ordrebøkene tomme. Det er krisestemning hos boligprodusentene, hos rørleggerne, hos anleggsgartnerne og mange industribedrifter i distriktene som produserer byggevarer, isolasjon, dører, takelementer og møbler – for å nevne noe. Det er dessverre slik at noen vil få permitteringsvarsel til jul, advarer Solli.

NHO Byggenæringen har advokater som bistår bedriftene rundt omkring i landet. Meldingen herfra er tydelig: Mange bedrifter har tviholdt på fagfolk i frykt for å miste dem. Nå må de snart slippe taket. Dette kommer på toppen av en rekke konkurser som er blitt kjent i høst.

De som må gå nå, kommer i tillegg til de 17.400 som allerede har forsvunnet fra byggenæringen.

– Vi mister fagfolk og kompetanse hver dag – fagfolk som vi vet vi trenger når markedet snur, sier Solli.

I går formiddag kom NHOs siste medlemsundersøkelse. Den viste at gapet mellom bedriftene i byggenæringen og resten av norsk næringsliv bare øker.

Medlemsbedriftene i NHO Byggenæringen er betydelig mer negative til dagens situasjon sammenlignet med de andre NHO-medlemmene. Det samme gjelder også for fremtidsutsiktene.

NHO Byggenæringens fagsjef for analyse, Jonas Blad Måøy, har laget en modell for å predikere hvordan markedssituasjonen utvikler seg. Den viser at nedgangen skal fortsette inn i 2026 og først bunne ut sent på høsten neste år.

– De kommer ikke tilbake

Nylig var Finansavisen på rundbesøk hos headhuntere. Flere av disse bekreftet at de har plukket talenter fra byggebransjen og plassert dem andre steder.

Rune Frøyslie har jobbet med lederrekruttering i over 25 år og er nå ledende partner i Habberstad. Han tror ikke det blir en enkel oppstart for byggebransjen.

– Når markedet snur, blir det veldig trangt i døren. Vi vet at mange flinke folk i bygg og anlegg har tatt jobb i andre bransjer eller i offentlig sektor. De snur seg ikke rundt og kommer tilbake så fort markedet snur. Vi snakker med våre oppdragsgivere i byggenæringen nå og oppfordrer dem til å være i forkant av utviklingen. Her blir det tøft når det snur, sier Frøyslie.

Vi plukker frem tall fra SSB som viser at det ble 10.000 færre snekkere i Norge bare fra 2023 til 2024.

– Når det gjelder antallet håndverkere som er blitt borte, så er tallet langt høyere enn 10.000. Det er vanskelig å tallfeste, men det er på det rene at veldig mange håndverkere er borte fra det norske arbeidsmarkedet, sier Frøyslie.

Mange som kom til Norge for å jobbe, har returnert til sine hjemland.

– Vi må ikke tro at det finnes enkle og raske løsninger – at vi kan dra til Baltikum og hente håndverkere. Det er mer enn nok å gjøre for disse i sine egne hjemland, og lønningene har kommet betydelig opp de siste årene.

Ser kapasitet

Nejra Macic tror ikke Norge kommer til å mangle snekkere, men ser likevel noen av de samme utfordringene som byggenæringen peker på.

– Boligbyggingen må ta seg opp mye mer enn vi tror den kommer til å gjøre, før samlet kapasitet blir en hindring.

Hun viser til andre tall enn NHO Byggenæringen, selv om hun erkjenner at det har vært en nedgang.

– Arbeidsstyrken (sysselsatte + ledige) for bygg og anlegg har krympet med 9.000 arbeidere de siste tre årene. Nedgangen har imidlertid sannsynligvis vært en del større enn dette, siden tidligere innleide har blitt ansatt i BA-bedrifter, og bemanningsselskaper har skiftet næringsgruppe i samme periode. I tillegg har bruken av utenlandske underentreprenører mest sannsynlig falt.

– Om nedgangen i arbeidstilbudet blir permanent, vet vi ikke ennå. Det avhenger blant annet av hvor lenge byggeaktiviteten forblir lav, men det virker rimelig å anta at kapasiteten – i form av tilgang på arbeidskraft – blir noe lavere på mellomlang sikt. Svakere krone har over tid svekket tilgangen på arbeidskraft fra utlandet, samtidig som fleksibel tilgang på arbeidskraft begrenses av innleieforbudet i og rundt Oslo, og av heltidsnormen. Når byggeaktiviteten tar seg opp tilstrekkelig, vil kampen om arbeidskraften hardne til, og veksten i arbeidskraftkostnadene ta seg opp.

Men:

– Vi venter ikke at kapasiteten i bransjen vil bli en begrensende faktor for aktiviteten de kommende par-tre årene generelt sett. Men i enkelte bransjer og i områder nær store prosjekter kan det fortsatt oppstå knapphet. Sistnevnte kan gjelde Oslo, da de pågående byggearbeidene på de to nye sykehusene (Aker og Rikshospitalet) og Regjeringskvartalet beslaglegger en del av kapasiteten lokalt.

Krever mer innsats

Egen bolig er en velstandsmaskin. Økte realverdier løfter alle som eier. Men stenges porten inn til boligmarkedet, øker også ulikhetene i Norge.

Likevel var det få politikere som snakket om boligbygging i sommer. Valgkampen handlet om Palestina, tannhelse, formuesskatt og gratis barnehage.

Budsjettenigheten tidligere i uken ga heller ikke noe svar. Den inneholdt knapt et ord om boligbygging.

– Enigheten om statsbudsjettet for 2026 gir dessverre ikke den kraften som trengs for å møte den alvorlige situasjonen i boligmarkedet og byggenæringen. Vi er inne i det fjerde året med nedgang. Aktiviteten er redusert med 67 milliarder kroner, og boligbyggingen er på et historisk lavt nivå. Det betyr at både folk som trenger bolig, og bedrifter som skaper arbeidsplasser, står igjen uten løsninger, skrev Solli i en kommentar etter budsjettnyheten.

Hun utdyper overfor oss hva som må til for å fikse velstandsmaskinen:

– Vi opplever at regjeringen og Stortinget anerkjenner situasjonen, men at tiltakene ikke er kraftfulle nok til at byggingen kommer i gang.

Hun ber politikerne om følgende grep for å få fart på boligbyggingen: 1) Ta tak i infrastrukturkostnadene, slik at de ikke stanser boligbyggingen. 2) Styrk arbeidet med raskere og enklere plan- og byggesaksprosesser. 3) Øk utlånsrammene til Husbanken kraftig i revidert budsjett.

– Det viktigste vi kan gjøre for at flere skal ha råd til å eie egen bolig, er å sørge for at det kan bygges flere boliger der folk vil bo og til priser de har råd til å betale.