– Det urovekkende er at vi som EØS-land ikke er skjermet for denne type tiltak, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO om EUs handelstiltak mot ferrolegeringer.

– Noen vil si at det ikke er overraskende, fordi vi ikke er del av EUs handelspolitikk og EUs tollunion, og jeg er nok i den leia, og andre har hevdet at dette hindrer den frie flyten av varer og tjenester, som EØS-avtalen skulle gi oss, sier Dørum i Finansavisens podcast FA Makro.

Episoden kan du høre her:

– Legger du til grunn at dette var et engangstilfelle, eller kan det komme mer?

– Etter finanskrisen har verden blitt mer proteksjonistisk, vi ser mer øye-for-øye. Noen gjør noe på sin kant, andre svarer med mer eller mindre samme mynt. Noen iverksetter støtteordninger for sin industri, andre land svarer, sier Dørum.

– Hele diskusjonen om strategisk autonomi, evnen til å stå på egne ben på områder som er kritisk for økonomi, politikk og sikkerhet, tilsier at der tilstrekkelig sterke stemmer i EU ser et behov for å gjøre noe proteksjonistisk, så vil de gjøre det, tror han.

– Ingen garanti

– Og hvis EU fortsatt er opptatt av å opptre etter boka, at beskyttelsestoll skal treffe alle eksterne leverandører, så har Norge ingen garanti for at vi slipper unna nye tollsatser eller andre typer tiltak.

– På statsstøtte er vi på grunn av EØS-avtalen omfattet av de samme reglene, men ikke på handelspolitikken. Trump skal sitte i tre år til. Jeg er ikke sikker på at den største trusselen for EUs produksjon kommer derfra. Den kommer nok fra Kina, og det er helt umulig å utelukke at det kommer nye situasjoner hvor EU finner det for godt å beskytte seg selv.

Dørum mener det er et viktig skille mellom EUs minstepris, som i ferrolegeringssaken, og alternativet, en klassisk toll:

– Slik jeg har forstått det, setter EU en minstepris på ferrolegeringene som omsettes i EU, innenfor rammen av en kvote, som er 75 prosent av hva vi tidligere har levert. Det betyr mindre volum til en høyere pris. I motsetning til en toll, som innkreves av staten ved grensen, så vil dette være en pris som kjøper betaler og selger mottar, sier han. 

– I utgangspunktet, i hvert fall på prissiden, kan det være bedre for den norske eksportøren.

– Right for the wrong reasons

Dørum konstaterer at prognosene for 2025 han og NHO la frem for ett år siden har truffet svært godt.

– Det var «very right for the very wrong reasons», mener han, og nærmest garanterer at prognosene fra i fjor ville vært svært mye svakere om han da hadde visst hva han vet nå.

– Verden har fått de høyeste amerikanske tollsatsene på 90 år og likevel er veksten nesten ikke påvirket?

– De verste spådommene om tolløkninger ble gjort til skamme. Mange snakker om «TACO», at «Trump always chickens out». Jeg har aldri likt uttrykket, for han tar to skritt frem og så et skritt tilbake, og så er alle fornøyd med å få et diktat som ikke var så ille som det skulle blitt.

Dørum tror at de foreløpig små negative vekstutslagene skyldes at de fleste land ikke har svart med samme mynt som USA, at Kina i stor grad sender sin eksport via andre asiatiske land, at lavere inflasjon har gitt rom for lavere renter og av at børsene blant annet på grunn av AI-bølgen har hatt god utvikling.

– Men jeg går og lurer på hvorfor 2025 ble som 2025 ble, tross alt det som skjedde.