Wall Street Journal:– Vil Europa at Russland skal vinne?
Europa frykter å bli skjøvet ut på sidelinjen i Ukraina. Hvorfor trappes da den militære støtten ned? spør The Wall Street Journal.


Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
President Donald Trump presser på for en forhandlet avslutning på Russlands krig i Ukraina, frykter Europa at det blir skjøvet ut på sidelinjen. Men hvis europeiske politikere vil spille en avgjørende rolle i diskusjonen om Kyivs fremtid, hvorfor trappes da den militære støtten ned, slik en ny rapport viser?
Trump-administrasjonen har beveget seg bort fra amerikanske våpendonasjoner til Ukraina og i stedet gått over til våpensalg. Det har gjort Kyiv mer avhengig av Europa.
Samtidig øker Russland sine angrep. Forrige måned skjøt Russland rundt 5.444 langtrekkende droner mot Ukraina, opp fra 2.434 i november 2024. Ukraina har forbedret sin produksjon av våpen og luftforsvarsmateriell. Men landet er fortsatt avhengig av enkelte amerikanske systemer, blant annet Patriot-systemene som brukes mot ballistiske missiler.
NATO-generalsekretær Mark Rutte oppfordret i forrige uke allierte til å styrke alliansens bidrag til den prioriterte behovslisten for Ukraina, som koordinerer innkjøp av amerikanske våpen til Kyiv.
Vladimir Putin respekterer styrke. På sin måte gjør også Trump det. Hvis Europa ikke vil at Russland skal vinne, må det opptre deretter.
Slik det er nå, svikter Europa Ukraina når det gjelder militær støtte.
2025 har vært et godt år for vaksiner og vitenskap. USA har derimot gjort uheldige tilbakeskritt på vaksiner. Robert F. Kennedy jr., Donald Trumps helseminister, har fylt etater og rådgivende komiteer med personer som deler hans mistillit til vaksiner.
Såkalt progressive krefter hater den nye fredsprisvinneren fra Venezuela. María Corina Machado er det levende beviset på at det ikke lenger er høyresiden som står for de politiske overgrepene i Latin-Amerika, men venstresiden.
Regjeringskanselliet skjerper retningslinjene for ministres aksjeinnehav. Dessverre er de nye reglene blitt et slags kompromiss som legger til rette for nye feiltrinn. Statsministeren burde ha valgt en norsk modell, der en påtroppende minister får tre valg: selge aksjene, fryse beholdningen eller bruke en ekstern forvalter.
