Den rivende utviklingen innen kunstig intelligens (AI) bringer med seg enormt mange problemstillinger knyttet til hvordan samfunnet vil kunne se ut i relativt nær fremtid. Hvordan skal egentlig AI-revolusjonen komme Norge og norsk næringsliv til gode på best mulig måte?

Kapital forsøkte å finne noen av svarene på dette ved å samle et ekspertpanel til debatt på senhøsten i fjor. Disse ga uttrykk for en god del optimisme, men også bekymringer om hvordan fremtidens arbeidsliv vil kunne se ut, og drøftet utfordringer som økt maktkonsentrasjon, økende ulikhet og tiltagende sosial uro.

Et av panelets ønsker var at norske politikere skulle komme på banen og ta sin del av styringen. Derfor slo Kapital til da vi ble invitert til en ansikt til ansikt-prat med digitaliseringsministeren, som altså forvalter det overordnede politiske ansvaret for implementeringen av kunstig intelligens i Norge.

– En stor øvelse for oss

Arbeiderparti-statsråden, i utgangspunktet en uttalt teknologioptimist, beroliger med at det vil være arbeid å få også i fremtiden. Men hun sier seg enig i at vi står i en stor og krevende omstilling der politikerne har sin del av ansvaret, og uttrykker spesielt bekymring for at én type stillinger kan være i ferd med å forsvinne.

– Vi ser nå tegn til at en del arbeidsoppgaver forsvinner fra arbeidsmarkedet. Særlig juniorer sliter med å få seg jobb, fordi teknologien overtar det arbeidet som nyutdannede har vært vant til å gjøre. Det treffer først konsulentbransjen, og det treffer advokatbransjen, hvor man ender opp i en situasjon der man bare sitter igjen med seniorkompetanse og teknologi, sier hun, og legger til:

– Men seniorene vil jo forsvinne ut etter hvert. Og da kan man havne i en situasjon der man ikke har fått rekruttert inn nye gjennom det kompetanseløpet man trenger for å bli senior. 

Her mener Tung at det offentlige må revurdere hvordan man setter opp kravspesifikasjoner i forbindelse med innkjøp og anbud, eksempelvis knyttet til krav om antall lærlinger.

– Det å passe på at vi ikke mister verdifull kompetanse når vi skal ta i bruk den nye teknologien, er en stor øvelse for oss – i en omstilling som må gå svært fort. For innbyggerne forventer jo at vi tar i bruk AI, og at de møter det samme i det offentlige som de møter når de sitter på telefonen sin. Det å møte programvare fra «nitten pil og bue» når du er vant til å sitte på ChatGPT, Snapchat og andre steder, det holder på en måte ikke mål.

Etterlyser spesialister

Digitaliseringsministeren mener at hjelp til å sikre grunnleggende AI-kompetanse, i form av kursing og lignende, vil være en sentral del av det sosiale sikkerhetsnettet i fremtiden.

– Det vi virkelig har behov for, er å løfte gulvet. Og i tillegg trenger vi flere spesialister. Vi har økt antall studieplasser og skal øke spisskompetansen, sier hun.

Tung ser nemlig for seg at det vil trengs menneskelige hender på rattet også i fremtiden. Den engasjerte politikeren trekker frem et tenkt eksempel der hun ber kunstig intelligens om å lage en legemiddelrapport om hodepinetabletter.

– Jeg har ingen fagkompetanse på legemidler eller hodepine, og er ikke i stand til å vurdere om rapporten er fremragende eller pisspreik. Men hvis jeg spør chatboten om å lage en digitaliseringsstrategi for Norge, er jeg i stand til å forstå om strategien er bra, eller bare søppel. I møte med teknologien er vi helt avhengig av fagkompetansen til medisinsk personell, ingeniører, byggkompetanse og så videre –  vi må ha den kritiske forståelsen av når AI hjelper oss, og når den ikke fungerer.

– Usikkerhet

Da Kapitals ekspertpanel, bestående av representanter for næringslivet, finans og akademia, var samlet til debatt, drøftet de et knippe påstander og sa seg enige, delvis enige eller uenige i dem. Tung har blitt forelagt det samme.

Påstand: AI kan gi norsk næringsliv et konkurransefortrinn, men vi henger etter. Den største trusselen mot norsk næringsliv er ikke AI, men mangel på AI-forståelse.

Tung drar på det, men sier seg i hovedsak enig.

– Det er riktig at en del undersøkelser viser at norsk næringsliv henger etter. AI-bruken må opp på flere områder. Det er feil å skjære alle over en kam, men man har behov for å få opp farten i norsk næringsliv.

Utfordringene, mener statsråden, spenner fra ledelse og kompetanse til investeringsvilje og -kapasitet. Samtidig understreker hun myndighetenes rolle i å bygge sikkerhet rundt hvordan man skal ta i bruk teknologien, og viser blant annet til den såkalte AI-forordningen.

– Når vi spør norsk næringsliv om hvorfor de ikke har tatt i bruk AI, er det mange som peker på usikkerhet. De vet ikke helt hva som er lov, vet ikke helt hvordan, vet ikke helt hvilken type kompetanse som kreves. Men alt dette er det mulig å gjøre noe med, tenker jeg. Så jeg er optimistisk på norsk næringslivs vegne. De bare trenger å komme opp i fart. 

Skyggebruk

Hun erkjenner at det er «strekk i laget», noe man fra politikerhold ønsker å bøte på gjennom samarbeid med partene i arbeidslivet, samt ved å tilrettelegge for innovasjonshuber. Pr. i dag finnes det to slike i Norge: Nemonoor og Oceanopolis.

– De får delvis finansiering fra oss, dels fra EU, for å være kunnskapshuber som jobber med å øke bruken av kunstig intelligens i næringslivet – særlig i små og mellomstore bedrifter, sier Tung, og viser til at den teknologiske utviklingen nærmest har eksplodert siden ChatGPT ble allemannseie høsten 2022.

– Når det går så fort, får du mye skyggebruk – altså at jeg og du bruker dette på fritiden. Så strever vi litt med å få det inn i trygge og ordnede rammer på jobb. Det må vi som myndigheter, sammen med næringslivet, bidra til.

Maktkonsentrasjon bekymrer

Påstand: Kunstig intelligens vil forsterke produktivitetsgapet mellom selskaper – ikke lukke det. Mer makt og kapital vil bli samlet på færre hender.

– Uten god regulering og politisk styring, er jeg enig i påstanden. Hvis ikke vi lager gode spilleregler, øker gapet, sier Tung.

Hun viser imidlertid til at det stadig blir mer «hyllevare», noe som i utgangspunktet er demokratiserende.

– Spørsmålet er jo hvem som står bak utviklingen av de store tjenestene. Ofte er det noen få og store, som ender opp med å få mye makt og mye kapital på sine hender. Det ligger en fare i at både produktivitetsgapet og ulikheten øker hvis vi ikke klarer å styre og regulere godt, jobber systematisk med å tilgjengeliggjøre teknologien og øker det kollektive tempoet. Det er en bekymring jeg har, og det er derfor jeg mener at dette også er politikk.

«Gigantenes århundre»

I bunn og grunn, mener digitaliseringsministeren, handler det om hvilket samfunn vi ønsker oss.

– Som Arbeiderparti-politiker har jeg noen verdier i bunnen – jeg ønsker både mindre ulikhet og god konkurransekraft for næringslivet vårt. Da må vi ha gode politiske rammevilkår. Så lever vi jo i teknologigigantenes århundre. Det er noen få, store selskaper vi har blitt veldig avhengige av, og som har mye makt. De har økonomier større enn noen lands økonomier og har blitt svært store maktfaktorer i verden. 

– Det er derfor vi jobber tett med EU og andre europeiske land om reguleringer som sikrer at vi skal ha gode rettigheter og verdier i bunnen. Enten det handler om personvern, trening og bruk av AI, transparens, antidiskriminering eller menneskerettigheter – verdier vi setter høyt i Europa, men hvor vi ser at enkelte andre ikke er like langt fremme.

– Vil mangle folk

Påstand: AI vil skape flere arbeidsplasser enn den ødelegger, men de vil kunne fordeles skjevt. Den som ikke lærer å bruke AI nå, risikerer å bli stående utenfor arbeidslivet. I fremtiden vil AI-kompetanse være en grunnleggende ferdighet.

– Jeg tror ikke nødvendigvis at vi kommer til å miste arbeidere i stor grad. Vi kommer til å miste arbeid, fordi AI kommer inn og erstatter en god del arbeidsprosesser som mennesker gjør i dag. Men vi vet også at vi vil mangle folk i dette landet. Vi har et desperat behov for å skaffe nok ansatte, sier Tung.

Hun viser til at det blant annet vil være behov for anslagsvis 5.000 ansettelser årlig i helsevesenet for å opprettholde dagens tjenestenivå.

– Det sier seg selv at det er vanskelig å få til, når vi vet at det fødes færre barn. Så vi må bruke teknologi der vi kan, for å få brukt folkene der vi må, sier ministeren.

Dette innebærer naturlig nok at endel må belage seg på å arbeide annerledes, kanskje også med andre ting, i fremtiden.

– Disse må få hjelp til å komme seg over i andre typer arbeidsoppgaver, få kompetanseheving og så videre. Det har vi et sikkerhetsnett i Norge som skal være med og hjelpe dem med.

Det presiseres at statsråden bruker det norske begrepet «KI» om kunstig intelligens, så også i forbindelse med dette intervjuet. Saken er imidlertid skrevet iht. Kapitals språkmal.