Det nærmer seg jul, og det er tid for meglerhusenes nyttårsraketter. Mandag morgen publiserte DNB Carnegie sine favoritter – aksjer som skal knuse markedet mot slutten av desember og inn i det nye året.

– Investorer som har håpet på et julenisserally, har de siste tre årene fått lite annet enn reinsdyrmøkk i julestrømpene. Likevel er merittlisten til januareffekt-strategien fortsatt sterk når den vurderes over de siste 25 årene, med en treffrate på 84 prosent, sier aksjestrateg Paul Harper.

Aksjene velges på et rent kvantitativt grunnlag ved å identifisere de svakeste kursutviklerne hittil i år på hovedindeksen, i tråd med metodikken beskrevet i akademisk forskning.

Strategien har gitt positiv avkastning i 20 av de siste 25 årene, og DNB Carnegie anslår at optimal eierperiode er fra midten av desember til den femte handelsdagen i januar – det vil si 8. januar.

Ti aksjer i porteføljen

Årets portefølje omfatter seks ulike sektorer og ti aksjer. Den består av Bakkafrost, Bonheur, Bouvet, Cadeler, Entra, Equinor, MPC Container Ships, TGS, Tomra og Vend Marketplaces.

– Dette gir en rimelig diversifisering fra et sektorperspektiv. Finans og materialer er de eneste store sektorene uten representasjon, og for første gang på flere år er det ingen helseselskaper i porteføljen, sier Harper, og fortsetter:

– Markedsutviklingen i 2025 har ikke vært drevet av én dominerende makrofaktor, noe som har forbedret porteføljediversifiseringen sammenlignet med enkelte tidligere år.

– Hvilke av aksjene har størst oppside?

– Dette er en rendyrket prosess, og vi gjør i utgangspunktet ingen kvalitative vurderinger. Det er mer «take it or leave it» på porteføljen, heller enn at vi plukker ut enkeltcaser. Vi kan eventuelt si at Vend er en aksje vi også har i ukesporteføljen, men utover det er det ingen andre av aksjene som er med i en anbefalt portefølje, sier Harper.

Best i stigende marked

Nyttårsrakettene har levert skuffende avkastning de siste tre årene, med moderat underprestasjon. De kraftige økningene i risikofri rente i 2022 og 2023 førte til at porteføljene ble sterkt konsentrert i selskaper med negativ korrelasjon til renter.

Ytterligere renteoppgang i eierperiodene ga svak utvikling, der både hovedindeksen og porteføljen leverte negativ avkastning.

– Strategien har en svak historikk når markedet faller, med en treffrate på kun 20 prosent, sammenlignet med 90 prosent når markedsavkastningen har vært positiv, sier Harper.

Fjorårets portefølje var ett av bare to tilfeller siden 2000/2001 der strategien har underprestert i et stigende marked, selv om mye av den relative underprestasjonen skyldtes at én av selskapene i porteføljen falt 16 prosent.

Les også

Har 7 nyttårsraketter: Spår aksje opp 70 prosent

Enkelte aksjer går som raketter på tampen av året. Dette er veddemålene analysesjef Petter Slyngstadli anbefaler nå.

Skatt forklarer ikke alt

I 1983 gjennomførte Marc Reinganum en studie av den sterke januaravkastningen for små selskaper. Studien viste at avkastningen var høyest for selskaper som hadde falt året før.

Dette ledet til teorien om at effekten skyldes at investorer selger «taperaksjer» mot slutten av året for å realisere skattemessige tap, noe som gradvis presser kursene ned. De samme aksjene overpresterer deretter i januar når skattetapssalget avtar, og kursene vender tilbake mot normale nivåer.

Skatt kan imidlertid ikke fullt ut forklare januareffekten, ettersom den også er dokumentert i Storbritannia og Australia, der skatteåret ikke følger kalenderåret.

– Begge disse landene har imidlertid en tendens til å se høyere avkastning ved starten av sine skatteår, noe som indikerer at skatt spiller en rolle, sier Harper.