Men vi skal heldigvis få høre litt mer, om både rampenisser og kalkun-exit, men aller mest om forvalternes vei til en årlig avkastning på 20,1 prosent de siste tre årene. I år ligger avkastningen på 23 prosent.

– Nok et kjempeår, sier Lie Olsen.

Vi snakker om Holberg Norge. På hver flanke har Lie Olsen sine medforvaltere Jørgen Müller og Leif Anders Frønningen. De skal servere oss juletradisjoner og oppskriften på meravkastning. Siden 2016 er meravkastningen på 170 prosentpoeng sammenlignet med fondsindeksen på Oslo Børs.

Holberg Norden

Forvaltertrioen lar makroen ligge og fokuserer på selskapene. Strategien er bottom up. De deler ikke sektorer mellom seg, men er generalister alle tre.

– Vi vil ikke ha det sånn at en har ansvaret for en sektor mens de to andre tenker «da vedgår ikke dette meg». Det er ingen god måte å forvalte på, i hvert fall ikke med den størrelsen vi har. Det hadde vært annerledes hvis vi var enda flere på teamet, sier Lie Olsen.

Trioen forvalter også Holberg Norden som kan vise til en gjennomsnittlig avkastning på 15,3 prosent de siste tre årene. I år er tallet 15,9 prosent.

– Ikke like stabilt som Norge-fondet, men summen er veldig bra.

Mindre håp og tro

Lie Olsen kom inn i Norden-fondet i 2012 og Norge-fondet i 2016. Sistnevnte fond slet tungt. Fra 2011 til 2015 var avkastningen 33,3 prosentpoeng dårligere enn fondsindeksen.

– Vi endret hele måten å forvalte på.

Det ble større fokus på faktisk leverte resultater fra selskapene. De sluttet å tro at fremtiden skulle bli så mye bedre enn fortiden.

– Mindre håp og tro. Mer traust og kjedelig, oppsummerer Frønningen.

– Traust og kjedelig er mer enn godt nok til å få veldig gode resultater over tid. Vi går kanskje glipp av aksjen som gikk 800 prosent, men holder oss unna aksjene som faller 90 prosent, fortsetter Lie Olsen.

Den store skrekken er selskaper som får et permanent tap, som aldri kommer seg opp igjen verdimessig.

– Vi er ikke redde for volatilitet i markedet, men vi er redde for at et selskaps forretningsmodell blir ødelagt.

Antallet selskaper i porteføljen ble også kuttet kraftig.

– En gang i tiden var det tett på 100 selskaper i porteføljen, sier Lie Olsen.

Nå skal tallet ligge rundt 25, både i Holberg Norge og Holberg Norden.

– Det er grenser for hvor mange ting du kan ha i både hode og regneark på en gang, sier Lie Olsen.

– Vi bruker mye tid på due diligence av selskapene. Da er det begrenset hva vi rekker, samtidig som vi skal følge med på det vi ikke eier. Vi har funnet et fornuftig antall, sier Müller.

Aker BP-fest

Forvaltertrioen bryr seg ikke om indeks og har derfor ikke selskaper som Telenor, DNB eller Equinor i porteføljen.

– Flere av våre konkurrenter legger seg tett på indeks med noen plusser og minuser. Vi er helt fristilt fra indeks og eier kun det vi liker.

Aker BP er størst i Holberg Norge-porteføljen med en vekt på drøye 9 prosent. Deretter følger Mowi, Orkla og Sparebank 1 SMN.

– Vi har sittet med Aker BP i nesten ti år. Den akkumulerte avkastningen er et eventyr.

Olje- og gasselskapet har bidratt med 37 prosentpoeng av den samlede avkastningen siden 2016. Europris, Subsea 7 og Kitron følger nærmest med 26 prosentpoeng.

– Aker BP har holdt seg rendyrket til olje og gass hele veien, i motsetning til andre oljeselskaper, for eksempel det største på børsen.

Kitron har også levert varene i det siste. Lie Olsen skrev en skoleoppgave om selskapet tilbake i 1992.

– Det er et før og etter 2013/2014, da svenskene Cathrin Nylander og Peter Nilsson kom inn som finansdirektør og administrerende direktør. Svenskene kan drive industri. Nordmenn er ikke like flinke, hevder Lie Olsen.

Han forteller at før svenskenes inntreden gikk alltid kursen opp da selskapet fikk ordrer og ned igjen da ordren skulle leveres.

– De knotet det til, ble forsinket og måtte hente inn ekstra skift med overtidsarbeid. Da forsvant marginen. Med svenskene har det vært «ordning och reda», og selskapet har levert fantastisk.

Stollek i Bergen

Lie Olsen er siviløkonom fra Handelshøyskolen i København og fulgte opp med en Master of Science i London innen shipping, handel og finans.

– Jeg var sikker på at jeg ikke skulle jobbe i finansbransjen. Hun som etter hvert ble min kone bodde i København, så jeg flyttet tilbake dit og begynte å jobbe innen finans.

Han startet som analytiker i Unibank, forløperen til Nordea, før det som var blitt en familie på tre tok med flyttelasset til Oslo.

– Det fungerte ikke optimalt.

Kona er fra Bergen og det var der de endte opp til slutt. I Nordea åpnet det seg en rolle som porteføljeforvalter da en forvalter sluttet for å være med på oppstarten av Holberg Fondene.

– En litt artig stollek.

Etter åtte år i Nordea og tre år i ABG Sundal Collier, kom Lie Olsen til Holberg i 2011. Felles for alle jobbskiftene er at markedet gikk på trynet like etter. Lie Olsen ble porteføljeforvalter i Nordea høsten rett før dot com-boblen sprakk i 2000, begynte i ABG rett før finanskrisen i 2008 og i Holberg i 2011 var markedet surt på grunn av eurokrisen.

– Når jeg bytter jobb er det lurt å ligge short, sier han.

Et eksepsjonelt år

Jørgen Müller startet derimot med et smell i positiv forstand i 2019. Det året fikk Holberg Norge en avkastning på 34 prosent.

– Jørgen-effekten, smiler Lie Olsen.

– Et eksepsjonelt år der vi traff på alt.

Müller er bergenser, tok en master i finans på Norges Handelshøyskole og ble tidlig interessert i aksjer. Også han byttet postadresse til Oslo etter studiene.

– Jeg ville jobbe bredt innen finans, sier Müller.

Han var to år i Deloitte før han begynte å jobbe med fusjoner og oppkjøp i Orkla.

– Det var på den tiden Orkla gikk fra en gammel konglomerat-struktur til å bli et rendyrket merkevareselskap. Vi solgte ut virksomheter som ikke var viktige for oss, og brukte pengene til å investere mer i våre kjerneområder, nemlig forbruksvarer. En sykt artig periode.

Teamet jobbet mye inn mot finansavdelingen som gjorde at Müller etter hvert endte opp som økonomisjef i et datterselskap.

– Da fikk jeg se hvordan det fungerte på gulvet.

Åtte år og ett barn senere ville Müller tilbake til Bergen og kapret den ledige forvalterstolen i Holberg Fondene.

Med på Skagen-gullårene

Sistemann som kom inn i teamet i 2024, er også mannen med lengst fartstid i Holberg. Leif Anders Frønningen gikk rett fra videregående skole til en jobb innen finansiell programmering. Det hjalp ham videre til fire etterfølgende internship i Skagen Fondene.

– En spesiell og lærerik opplevelse.

Han bisto med støttefunksjoner til forvaltere som Kristian Falnes, Kristoffer Stensrud og Filip Weintraub. Det var i gullårene til Skagen Fondene.

– Skagen var det store forbildet også for Holberg den gangen. Jeg ble bitt av basillen og var utålmodig etter å komme i gang.

Frønningen kom til Holberg som co-forvalter for Holberg Global i 2007 og startet Holberg Vekstmarkeder i 2010. Han har en master i industriell økonomi fra NTNU.

Overraskende lite reising

Oppvasken som ble gjort i Holberg Norge i 2016 var en del av en endret strategi for hele Holberg-systemet. Nye jaktregler ble utformet. Det handler blant annet om kapitalavkastning, verdiskapning, eierfokus og pris.

– Vi finner gode selskaper vi skal eie lenge. Du skal aldri undervurdere flinke menneskers evne til å skape gode resultater over tid, sier Lie Olsen.

Å treffe topper og bunner er vanskelig. Da er det bedre å flytte vekten opp og ned.

– Synes vi aksjen har stryket seg for mye, tar vi posisjonen litt ned. Og motsatt, hvis vi mener selskapet ikke får betalt for den fremtiden vi tror på.

Med Bybanen rett utenfor kontoret ligger alt til rette for aktiv reisevirksomhet og jevnlige besøk til selskapene de investerer i, men forvalterne nøyer seg ofte med en presentasjon på webcast og en rapport på papir.

– Jeg tror nok flere av selskapene synes det er rart at vi ikke er oftere på besøk. Hvis noe avviker fra scenarioet vi har, tar vi gjerne et møte. Er alt innenfor det normale, har vi ikke behov, sier Lie Olsen.

– Et selskap, der vi er blant de ti største eierne, lurte på hvorfor vi ikke møtte dem oftere. Jeg sa de skulle ta det som et godt tegn. De syntes likevel det var uvanlig, forteller Müller.

Ikke verden i miniatyr

I Norden-porteføljen er antall norske selskaper på 15 prosent. Med 1.350 selskaper å velge mellom kan forvalterne være enda strengere på jaktreglene.

– I Norge er det ikke sikkert vi finner selskaper som treffer på alle kriteriene, mens det i Norden er utrolig mange gode selskaper av høy kvalitet.

Kort fortalt er Norge energi, sjømat, bank og konsulentselskaper. Sverige er industri med sterke og tradisjonsrike eiermiljøer. Danmark er helse, konsum og design, mens Finland er finans og industri.

– I sum et attraktivt og diversifisert investeringsområde, sier Frønningen.

Da Norden-fondet skulle brandes i oppstarten, ble det fokusert på at Norden er verden i miniatyr.

– Flere andre Norden-fond fulgte etter med samme budskap, men det er jo ikke sant lenger, sier Lie Olsen.

– I det globale markedet er det en betydelig konsentrasjonsrisiko fordi teknologi og kunstig intelligens utgjør en såpass stor andel. I Norden får vi internasjonal eksponering uten den risikoen, fortsetter Frønningen.

– Norden er attraktivt nettopp fordi det ikke er verden i miniatyr, men likevel med mange verdensledende selskaper, sier Lie Olsen.

Måned med kaos 

De flyttet inn i splitter nye lokaler i 2023. Juletreet er på plass ved trappen i første etasje, men det er en forvaltertrio som bruker lang tid på å la julefreden synke inn.

– Julen er nesten over når jeg endelig klarer å slappe av. Desember er stort sett bare kaos. Min samboer kaller meg Grinchen, sier småbarnspappa Müller.

Nå er det rampenissen som skal finne på nye sprell hver dag. Youtube er et bra sted å finne nye ideer.

– Det er blitt en jobb som blir mer og mer avansert for hvert år som går.

Lie Olsen har ingen spesielle juletradisjoner. Det han hadde var kalkun på julaften, men den røyk med kone fra Bergen. Barna er voksne og har flyttet ut.

– Små barn i juletiden er noe helt annet, sier han.

– Du kan vel gjeninnføre kalkunen? spør Müller

– Nei, da blir jeg sparket ut av familien.

Frønningen spiser ribbe hos sin mor og pinnekjøtt hos sin søster på julaften. Desember handler om gaveinnkjøp til nieser og nevøer.

– Jeg kommer sent i julestemning. Den kommer med onkel-pliktene fra lille julaften og ut.

FOMO er farlig

Om det ikke blir svineribbe til jul på Vestlandet, kan i hvert fall fondskundene gå inn i høytiden med visshet om at sparegrisen er blitt fyldigere. Forvaltertrioen velger solide selskaper med en forretningsmodell som beviselig fungerer. Det blir dermed ingen tidligfaseselskaper og de er med på få børsnoteringer.

– Det er viktig å bruke tid. Renters rente gjør deg rik. Når du får dårlig tid går det skeis. FOMO (fear of missing out) er livsfarlig, sier Frønningen.

– Vi kan ikke være redde for å gå glipp av noe, men være trygge på at det vi eier gir god nok avkastning. Noen andre kan slå seg på brystet med tusen prosent avkastning på én aksje, sier Lie Olsen.

Men det betyr ikke at de ikke går på noe smeller. Komplett er et eksempel der Holberg Norge har tapt penger.

– Vi trodde vi investerte i en god forretningsmodell og tok feil. Og vi bommet på hvor unormalt bra 2020 og 2021 egentlig var, og hvor dårlig det ble etterpå, sier Müller.

I Norske Skog kom de seg ut i tide.

– Den finansielle gearingen gikk fra å være behagelig til å bli ekstremt ubehagelig. Da dro vi i nødbremsen og solgte alt, sier Lie Olsen.

– Vi prøver å unngå kombinasjonen av volatil inntjening og finansiell gearing. Noen elsker den settingen; hvis du treffer riktig får du igjen mange ganger pengene. Samtidig er det en risiko for at du bommer og taper alt.

Tåkete krystallkule

Forvalterne har også sørget for avkastning på sine egne sparepenger som er puttet inn i egne fond. Kistefos, eid av Christen Sveaas, kjøpte Holberg Fondene fra DNB Carnegie i mai i år for rundt 600 millioner kroner, men de ansatte sitter fortsatt på rundt en tredjedel av selskapet.

– Vi elsker selskaper der ledelse og ansatte eier mye aksjer. Vi ønsker også å være i den båten, sier Lie Olsen.

Vi er på vei inn i et nytt år. På spørsmål om hva 2026 kan bringe ser forvalterne ned i bordet fremfor å se inn i krystallkulen.

– Vi fokuserer på selskapene. Poenget er å finne selskaper som klarer seg gjennom ulike markedsforhold. Det er vanskelig å ha en edge på makro, sier Frønningen.

– Krystallkulen vår er like tåkete som alle andre sin, fortsetter Lie Olsen før Müller får avslutte.

– Vi erkjenner at vi ikke vet og eier det. Jeg tror det er ekstremt viktig.