– Vi har store omstillingsbehov i norsk økonomi, sier sjeføkonom Tore Grobæk Vamraak i Sparebanken Norge.

– Jeg ser ikke utsikter til at vi tar godt nok tak i dette. Derfor tror jeg ikke at vi klarer å få veksten opp så mye som vi burde få til, mener han.

Og derfor legger Vamraak seg lavest med sine prognoser for veksten i fastlands-BNP i Finansavisens oversikt over sjeføkonomenes 2026-prognoser.

Der SSB og KS tror på 1,9 prosent fastlandsvekst, legger Vamraak seg godt under halvparten av dette, 0,8 prosent. Dette er nesten like svakt som i 2024 og ellers bare «overgått» av pandemiåret 2020.

Enige om boligprisene

Det er mye vann mellom båtene når sjeføkonomene oppgir sine makroprognoser.

Det eneste de 14 økonomene er ganske enige om, er at det går mot et år med grei boligprisvekst. Her er Thomas von Brasch i SSB pessimisten, med 5,5 prosent, mens Kjetil Olsen i Nordea Markets lander på 8,0 prosent.

HARDEST I KLYPA: Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets tror renten holdes uendret i hele 2026. Foto: Iván Kverme

For styringsrenten spriker prognosene fra 3,00 til 4,00 prosent med jevn fordeling mellom disse ytterpunktene. På samme vis spriker prognosen for kronekursen mellom 11,0 og 12,2 mot euro. 

Og uenigheten fortsetter også når det gjelder fastlands-BNP, inflasjonen og kjerneinflasjonen.

For KPI-veksten gjennom 2026 tror analysesjef Kjetil Martinsen i Malling & Co at Norges Bank når målet, 2,0 prosent. Det hjelper ikke helt, når samtidig kjerneinflasjonen havner på 2,5 prosent, men begge disse prognosene er uansett klart lavere enn Norges Banks egne.

LAVEST RENTE: Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank tror på rentekutt ved alle hovedmøter i 2026. Foto: Iván Kverme

Inflasjonspessimistene er von Brasch i SSB og Vamraak i Sparebanken Norge, som begge tror at kjerneinflasjonen knapt beveger seg ned det neste året.

– Ingen «quick fix»

– Vi har høy sysselsetting, men får ikke nok ut av det, for produktiviteten er lav. Kapasiteten blir brukt på områder med lavere produktivitet enn optimalt sett, sier Vamraak.

Vamraak viser til at flere perspektivmeldinger på rad har pekt på dette problemet.

– Ser du noen «quick fix» for å få mer ut av ressursene?

– Nei, det kjedelige svaret er at det ikke er noen «quick fix». Det er bare summen av mange krevende valg som vil gi høyere produktivitet. Og det er summen av enkle, kortsiktige valg som har gitt den lave produktivitetsveksten, sier han.

– Det handler om at vi bruker penger på det som er kortsiktig ønskelig, men ikke er verdiskapende.

– Hva tenker du på?

– Gratis ferger er en slik hyggelig, men ikke verdiskapende, utgift. Men viktigere er nok vernet av sykelønnsordningen. Det er det enkleste valget, men gir strukturelle utfordringer i det lange løp.

– Kronetrenden vil fortsette

– Når du venter svært svak BNP-vekst, vil ikke det presse Norges Bank til flere rentekutt fordi det også betyr høyere ledighet?

– Veksten i fastlandsøkonomien er interessant nok, men Norges Bank er mest opptatt av hvor mye ledig kapasitet vi har. Og fordi vi ikke får nok ut av sysselsettingen, er det ikke så mye ledig kapasitet.

Om de øvrige prognosene sier han:

– Kronen vil fortsette å svekke seg mot euro, slik vi har sett i rundt ti år nå. Den trenden vil bare fortsette.

Derfor tror Vamraak at det neste jul vil koste 12,20 kroner for en euro.

– Litt lotteripreg

Sjeføkonom Torbjørn Eika i KS legger seg stort sett på motsatt ende av skalaen for Vamraak. Eika venter to rentekutt, en sterk BNP-vekst og en krone som går mot 11,0 mot euro.

– Jeg forsøker hverken å være optimist eller pessimist, men heller realist, sier Eika.

– Men jeg er enig i at kronekursprognosen er en viktig forutsetning, og den kan definitivt oppfattes som litt optimistisk.

– REALIST: Men Torbjørn Eika medgir at den viktige kronekursprognosen kan oppfattes som litt optimistisk. Foto: Are Haram

– Vi så ved rentemøtet i desember hvor stor vekt Norges Bank legger på kronekursen?

– Ja, jeg har notert meg det. Og den er svært vanskelig å predikere. Det blir litt lotteripreg. Derfor blir det også litt lotteripreg på renteprognosen.

Nytt mandat?

Eika peker samtidig på en potensielt viktig hendelse neste år:

– Det er et ørlite spørsmål om det vil skje noe med mandatet for pengepolitikken. Og i så fall vil det være å legge større vekt på produksjonen og sysselsettingen.

– Med din vekstprognose ligger det vel ikke an til at ledigheten vil stige så mye at Norges Bank med nytt eller gammelt mandat vil legge stor vekt på det?

– Jeg tror ledigheten vil gå ned, men kapasitetsutnyttelsen er lavere enn den burde være. Det er potensial for høyere kapasitetsutnyttelse, mener Eika.

– Og så har du byggenæringen, da. Dette er kanskje mer et argument mot Norges Banks pengepolitikk enn for min prognose, men det er næringen som i størst grad påvirkes av renten som sliter mest. Der er det åpenbart mye ledig kapasitet, sier Eika.

– Alt i alt, er jeg veldig komfortabel med min renteprognose. I en svært usikker verden, er to rentekutt et trygt valg.