Åpner for endret skattenivå – begge veier

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har endelig fått en skattekommisjon. Om skattenivået bør ned eller opp overlater han til dem. 

Publisert 19. des. 2025 16:56
Article lead
FIN JULEGAVE: Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har fått skattekommisjonen han har ønsket seg siden mars.  Foto: NTB

Det har pågått samtaler med alle partier på Stortinget om mandat til skattekommisjon siden valget. Fasit endte på at alle partier – utenom Fremskrittspartiet (Frp) – valgte å stille seg bak initiativet. 

Et av de største stridspunktene har vært nivå. De borgerlige har hatt som utgangspunkt at skattenivået må ned. 

I det endelige mandatet heter det at kommisjonen skal peke på «hvilke lettelser som er viktigst dersom forliket innebærer endringer som medfører netto skatte- og avgiftslettelser.»  

Finansavisen møter Stoltenberg etter kommisjonen ble satt ned i statsråd fredag. 

– Hva betyr den formuleringen for hvor nivået skal? 

– Det betyr at kommisjonen har et veldig åpent mandat. Det kan for eksempel tenkes at man kommer med ulike modeller og ulike prioriteringer. Det kan også tenkes at noen partier ønsker modeller der man bruker mye penger på skattelettelser, mens andre er opptatt av at lettelser på et område må finansieres med økninger på et annet, sier finansministeren, og legger til: 

– Det overlater jeg til kommisjonen å ta stilling til. 

– Døren står fortsatt åpen

Han fortsetter: 

– Det er en veldig stor oppmerksomhet om det samlede skatte- og avgiftsnivået. Det er selvfølgelig viktig. Men man kan godt være uenig om hva det samlede nivået skal være, og likevel være enig om viktige hovedelementer i skattesystemet.

Frp, som altså ikke står bak kommisjonen, har flere ganger uttalt at en forutsetning er lavere nivå. 

– Var det her det røk for dem?

– Vi fikk egentlig ikke noen ordentlig begrunnelse. Vi kom veldig langt og vi åpnet for lavere nivå. Jeg vil ikke spekulere i hvorfor de etter mange runder bestemte seg for ikke å være med. Døren står fortsatt åpen for Frp på å være med på et forlik hvis de vil.

Her er mandatet

  • Mandatet er utformet gjennom sonderinger med partiene på Stortinget.
  • Kommisjonen bes gi anbefalinger til en helhetlig skattereform som bidrar til et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv. Dette speiler Stortingets anmodningsvedtak omtalt ovenfor.
  • Kommisjonen skal vurdere balansen mellom ulike skatter og avgifter (på arbeid, kapital, sparing og forbruk) og endringer som kan gjøre skattesystemet bedre tilpasset strukturelle endringer og langsiktige utfordringer for norsk økonomi. Den skal vurdere hvordan forslag til endringer påvirker økonomiens langsiktige vekstevne, husholdningenes levekostnader, sosial og geografisk omfordeling, omstilling, effektiv ressursbruk, skatteinntekter, herunder muligheter for uønskede skattetilpasninger, og administrative kostnader for skattemyndighetene og skattytere.
  • Mandatet angir at anbefalingene bør innebære politikk som kommisjonen vurderer at et bredt flertall på Stortinget over tid og på tvers av blokkene kan stille seg bak. Videre skal anbefalingene innebære skattevekslinger. Det åpnes for forslag om grunnleggende endringer i skattesystemet, og at kommisjonen peker på hvilke lettelser som er viktigst dersom forliket innebærer endringer som medfører netto skatte- og avgiftslettelser.
  • Kommisjonen skal gi sine anbefalinger innen 1. juli 2026.

Skal finne skattehull

Kommisjonen er første steg i en lengre prosess. 

Den skal legge frem sin utredning innen 1. juli. Deretter skal regjeringen legge frem en Stortingsmelding, før forhandlingene starter. Frp kan bli med på de forhandlingene selv om de ikke har støttet kommisjonen. 

Regjeringens håp er at forhandlingene ender i skatteforlik i 2027, som så kan innføres fra og med 2028. 

I mandatet trekkes det særlig frem at utkastet må være spiselig for så mange partier som mulig. Det er også lagt inn at kommisjonen skal finne eventuelle skattehull. 

– Det som i begynnelsen er et velfungerende system, viser seg ofte etter hvert å få utilsiktede virkninger. Man oppdager måter å tilpasse seg på som ikke var hensikten. Vi har jo bare i dette budsjettet tettet tre skattehull som det er bred enighet for på Stortinget, sier Stoltenberg. 

– Fremsto som vrange

Han prøvde seg for første gang på skattekommisjon i mars, men fikk da blankt avslag fra alle partier. Det var hans første, store initiativ tilbake i norsk politikk – og kom etter et sterkt skatteopprør som har pågått under Støre-regjeringen. 

– Forstår du kritikken som har kommet på at dere prøver å slukke en debatt som er vanskelig for dere?

– Jeg er uenig i det. Ideen i mars om at vi ikke kunne ha nedsatt en skattekommisjon, fordi vi da ikke hadde diskutert skatt i valgkampen, er helt feil. Vi hadde garantert diskutert skatt i valgkampen selv om vi hadde hatt en skattekommisjon gående, sier Stoltenberg, og fortsetter: 

– Jeg mener de borgerlige gjorde en feil i mars, de fremsto som vanskelige og vrange. Men det var deres valg. Hver gang vi har hatt en kommisjon, har vi fortsatt diskutert skatt. Det er nok av ting å være uenige om, selv om vi kan bli enige om noe.

I tillegg til skattekommisjon har forsøksordning om arbeidsfradrag for unge vært Stoltenbergs store prosjekt som finansminister. 

– Nå har du fått gjennom første steg på begge de to tingene, og du har fått gjennom viljen din på Oljefondet. Er du ferdig? 

– Statsministeren bestemmer hvor lenge jeg er finansminister. Og i politikken er det lurt å ha evigheten som perspektiv, men være forberedt på å gå i morgen.