Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
President Donald Trump har gode strategiske instinkter når det gjelder Grønland. Derfor er det beklagelig at interessen blir en selvødeleggende øvelse i amerikansk maktmisbruk. Trump styrker sin egen sak på alle kontinenter dersom han dropper retorikken om å invadere øya.
USA har behov for å sikre seg mot framtidige russiske og kinesiske fremstøt i det danske territoriet. Liberale buet av Arkansas-senator Tom Cotton i 2019 da han foreslo å kjøpe øya, men han hadde et poeng.
Det avgjørende ordet var imidlertid kjøpe, en frivillig avtale mellom USA, vår NATO-allierte Danmark og Grønlands 56.000 innbyggere.
Snakket om invasjon er trolig trumpiansk skryt for å presse frem forhandlinger om å kjøpe øya, eller i det minste oppnå en utvidet amerikansk tilstedeværelse. Men selv antydningen om maktbruk skader USAs interesser på begge sider av Atlanteren.
Danmarks statsminister Mette Frederiksen var ærlig da hun sa at «hvis USA velger å angripe et annet NATO-land militært, vil alt ta slutt», inkludert NATO. Nettopp derfor er militær handling fra Trump vanskelig å ta alvorlig.
Men krangling med venner om Grønland gir Vladimir Putin nok en kile å slå inn mellom USA og Europa – til egen fordel. Det betyr mindre amerikansk innflytelse i arbeidet med å få på plass en god og varig løsning i Ukraina.
Trump har nok å gjøre andre steder, og striden om Grønland kan komme til å blåse over.
Vestlig militærmakt er uunnværlig, men vellykkede amerikanske presidenter reduserer ikke USAs rolle i verden til at «den sterkeste har rett».
Nicolás Maduro var Irans viktigste allierte i Latin-Amerika. Da han ble lagt i lenker, demonstrerte det at lederne i Den islamske republikken ikke kan ta lett på trusler fra Donald Trump. Det iranske regimet er sårbart.
Akkurat som om det fantes en fastsatt norm, er alle kommentatorer i offentlig finansiert fjernsyn enige om at «folkeretten» må respekteres og den «regelbaserte verdensordenen» overholdes. For en fiksjon! De bør ta inn over seg at millioner av mennesker i Sør-Amerika puster lettet ut etter Maduros fall.
I motsetning til mange andre europeiske land finnes det ingen splittelse i den svenske Riksdagen i synet på Russland eller behovet for å støtte Ukraina. Det er en styrke, og noe det er verdt å huske nå som vi har gått inn i et valgår.
