LILLESTRØM: Onsdag samler det som kryper og går av norsk næringsliv og politikk seg for årets utgave av NHO-konferansen. I fjor var norsk, privat eierskap et sentralt tema – i år handler det mer om geopolitikken.
Men både NHO og samtlige gjester håper fremdeles på reduksjon i eierbeskatningen (formues- og utbytteskatt). I så fall er finansminister Jens Stoltenbergs (Ap) skattekommisjon – som ble satt ned i desember – det fremste håpet.
– Jeg har store forhåpninger. Men jeg tror den er litt snevert rettet. Jeg håper at den favner bredere, så vi får en diskusjon om hva som skal til for å blant annet leve opp til de forventningene som er her, nemlig å innovere mye, mye mer, sier Ferd-eier Johan H. Andresen.
– Snakker vi for mye om formuesskatt?
– Det er bare ett ben i et tusenbensdyr som vi skal prøve å få fatt på. Vi kommer ikke unna det, men det er ikke det som er det eneste, og kanskje ikke det viktigste heller, sier Andresen, og legger til:
– Den store elefanten i rommet er at ingen tør å si at vi har alt for lite privat kapital tilgjengelig for å gjøre det vi ønsker å gjøre, nemlig å forske mer, utvikle mer og innovere mer.
Reitan tar opp arveavgift
Andresen mener for øvrig det er lettere å starte bedrift i Sverige, enn Norge:
– Hvis du har en god idé, får du umiddelbart bedre traction i Sverige. De kobler deg til internasjonale miljøer mye raskere enn vi klarer å gjøre i Norge. Det er kjipt å si det, men vi har en ordentlig skjerpings å gjøre.
– Vi forventer litt mer positive løft fra regjeringen. Jeg håper at Jens er med på dette løftet, og ikke bare lar seg distrahere av andre ting. Men han har denne skattekommisjonen, det er hans idé. Da får han se denne babyen i mål, og den må være svær og god, konkluderer Ferd-toppen.
Ole Robert Reitan, sjef i Reitan Retail, trekker lignende linjer:
– Jeg har forhåpninger om at det skal være mulig i Norge å drive gründervirksomhet, uten å betale skatt før du har tjent penger. Og at vi kan få til et skatteforlik som gjør at vi kan ha forutsigbarhet uavhengig av stortingsperioder. Det hadde vært en fordel for alle som driver næringsliv.
– Jeg hører formuesskatt i det du sier nå, hvis man ikke får fjernet hele, hva tenker du er et akseptabelt kompromiss?
– Alt er bedre enn ingenting.
– Bunnfradrag for eksempel? Mange snakker om å heve det?
– Ja, det kunne vært en løsning. Selskapsskatten kan også diskuteres. Eiendomsskatt og arveavgift. Jeg vet ikke, det får de finne ut av de som skal diskutere. Men jeg tror det er viktig at det blir en fornuftig rettferdighet mellom det å være norsk eier, og utenlandsk eier av norske bedrifter.
– Du nevner arveavgift – hadde det vært greit, om vi fjernet formuesskatt?
– Det glapp ut av meg, sier han med et smil.
– Det er summen som er gal
Investor Ståle Kyllingstad er imidlertid skeptisk hva gjelder økt bunnfradrag som løsning på formuesskatteknuten.
– Det er ikke en god nok løsning.
– Hvis man ikke får fjernet formuesskatten, hva er et akseptabelt kompromiss?
– Hvis du halverer den begynner det å nærme seg. Halverer du den en gang til er det bra, sier han.
Men:
– Det er summen som er gal. Det er ikke enkeltskattene, sier Kyllingstad.
– Utbytteskatten begynner å bli høy. Alle skal betale skatt, men for oss, som ikke har gamle penger, må du først ta utbytte for å betale formuesskatt. Da blir det skatt på skatt.
Betaler gjerne skatt på luksus
Også Knut Flakk i Flakk Gruppen er opptatt av skatt på formue – og han går hardt ut:
– Det er ikke noe kompromiss på det.
– Hele må bort?
– Ja, formuesskatt på arbeidende kapital. Det er viktig å huske at vi ikke har noe imot å betale skatt. På privat luksus og sånt, skal vi gjerne betale skatt. Men den skatten som er på arbeidende kapital belaster bedriftene, sier han, og fortsetter:
– I familien er 89 prosent av alt vi eier arbeidende kapital, det vi har investert i bedriftene. Det sier seg selv at hvis man skal beskatte den formuen, må du hente pengene fra bedriften. Det er hele problemstillingen. Norskeide bedrifter får en helt annen belastning enn utenlandseide og statseide.
– Hva tenker du er aktuelle vekslinger?
– For det første må man diskutere hvor viktig formuesskatten er for å få totalregnestykket til å gå opp. Det er mye å hente i å effektivisere offentlig sektor. Men hvis du skal hente så mye fra næringslivet må du sørge for at det er lik belastning. Da er en løsning å løfte selskapsskatten.
– Rett og slett virkelig feil
Av næringslivstoppene Finansavisen møter på konferansen er kanskje seriegründer Atle Brynestad mest pessimistisk:
– Det er uheldig at det er en fordel å bo i Danmark og Sverige, eller å være utenlandsk eier i Norge. Alle de andre landene ønsker mer for sitt eget land. De bruker egne produkter, og støtter opp om egne virksomheter, og egne arbeidsplasser. I Norge er det motsatt holdning, og over tid er jo ikke det holdbart.
– Det er formuesskatten du sikter til?
– Ja, selvfølgelig. Den er veldig ødeleggende og utrolig konkurransevridende. Staten kan få inn de inntektene uansett. Det er rett og slett virkelig feil at utenlandske eiere skal ha en fordel av å drive virksomhet i Norge i forhold til norske. Det er på tvers av det alle andre land står for.
– Skattekommisjonen, har du noen tro på den?
– Nei, begrenset. Jeg håper selvfølgelig at det blir en ordentlig endring. Skal vi ha konkurransekraft og tiltrekke oss unge mennesker som blir i Norge, så kan vi ikke sette oss i en situasjon der folk flytter ut av landet, fordi det er for stor risiko å drive virksomhet i Norge.
Johan H. Andresen
Knut Flakk
Ole Robert Reitan
Ståle Kyllingstad
Atle Brynestad
