I fjor høst foreslo regjeringen å øke forsvarsbudsjettet til rundt 112 milliarder kroner, i tillegg til støtten til Ukraina på 70 milliarder kroner. Målet er å få flere ansatte, vernepliktige og reservister – samt å investere i nytt materiell.

Den store satsingen og den globale uroen gjør at ekspertene spår vill vekst for forsvarsbransjen. Anders Brun i PwC fortalte nylig til Kapital at de forventer at den årlige veksttakten i den norske forsvarsindustrien vil ligge på rundt 30 prosent de nærmeste årene.

Men veksten ser allerede ut til å være i gang for mange norske selskaper som lager og selger ammunisjon, materiell, droner og teknologi til forsvarsindustrien.

Millionene renner inn

De fleste kjenner til de større bedriftene som Kongsberg Gruppen, Nammo, Kitron og Nordbit. Men det eksisterer også en haug av mindre aktører i Norge som leverer til norsk og internasjonal forsvarsindustri – og ser millionene renne inn. I en Menon-rapport fra 2024, utarbeidet på oppdrag fra Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi), kom det frem at forsvarssektoren i Norge består av rundt 250 bedrifter.

Finansavisen har tidligere skrevet om Radionor Communication, som på to år økte omsetningen fra 75 millioner til én milliard kroner. Green Ammo har en avtale med det amerikanske luftforsvaret. Hos Conmec står forsvar for 80 prosent av omsetningen. Og Oskar Pedersen solgte for over 800 millioner kroner på to år. Men det er enda flere av dem.

Norske Sharkcage er blant de mindre kjente aktørene i norsk forsvarsindustri, men som har holdt på fra Oslo i siden 90-tallet. De lager oppbevaringsløsninger til militært bruk, og fikk blant annet det amerikanske forsvaret som kunde tilbake på slutten av 90-tallet.

– Våre løsninger gjør at du kan oppbevare alt materiell, fra for eksempel militære sykehus og vedlikeholdsoperasjoner til våpen. I stedet for å pakke om når du skal flytte på utstyret, kan du frakte hele modulen til et annet sted med fly, båt eller lastebil, sier Eirik Smedsrud Skeid, adm. direktør i Sharkcage.

Han eier 100 prosent av selskapet.

– Dette føles fortsatt ut som et gründerselskap, selv om vi feiret 25 år i fjor. Jeg tok over da det fremdeles var et veldig lite selskap med kun to ansatte pluss meg.

– I begynnelsen hadde hadde vi feil produkter, som kundene ikke ville ha. Vi klarte heller ikke å kommunisere budskapet vårt. Det ble gjort en stor snuoperasjon.

Det norske markedet står for en svært liten del av omsetningen til Sharkcage.

– Siden starten har fokuset vært på det amerikanske markedet. Vi visste at vi måtte til USA for å bli store. Salget i Norge står kun for tre prosent av omsetningen, mens USA står for 80 prosent.

Skeid er eneste ansatte i Norge. I tillegg har han 9 ansatte i USA, 30 ansatte ved produksjonen i Latvia og 5 ingeniører i Ukraina.

Hovedkontoret ligger i Texas i USA, via et amerikansk datterselskap. Selskapet omsatte for totalt 158,9 millioner i 2024, med et resultat før skatt på 58,2 millioner. Fra 2022 til 2024 solgte Skeid for totalt 430 millioner og hadde et samlet resultat før skatt på 179,4 millioner kroner.

– Omsetningen vår gikk faktisk litt ned i fjor, sammenlignet med året før. I motsetning til en del andre i denne bransjen, vokser vi ikke når det blir krig. I krig trengs det missiler, ammunisjon og soldater. Vi selger løsninger til forberedelsene, ikke selve krigen. 2025 var også et mareritt med tanke på tariffer. Før jobbet vi med fastpris-avtaler, og plutselig kom det toll fordi vi har produksjonen vår i Europa.

– Men fremover tror jeg vi vil vokse mye mer. Nå ser det ut som det europeiske markedet kan bli like stort som det amerikanske de neste årene. De globale konfliktene vi ser i dag er til å bli deprimert av, men vi er hvertfall ikke feil bransje akkurat nå.

Lager droneteknologi

Ny teknologi blir en større og større del av forsvarsindustrien, og det inkluderer blant annet droner. Det norske forsvaret skal satse flere milliarder kroner på droner, og i desember lanserte regjeringen en strategi som blant annet innebærer at Forsvaret har rett til å rekvirere sivile droner og dronekompetanse i krisesituasjoner. Strategien bygger på erfaringer fra Ukraina og understreker betydningen av droner på moderne slagmarker.

Den utviklingen er startupen Six Robotics med på.

De utvikler en programvare for droner som lar én operatør styre flere ulike droner samtidig.

– Nå har vi 100 prosent fokus på kunder innen forsvarsindustrien. Denne bransjen skal rustes opp de neste 20 til 30 årene og det er stort behov for ny teknologi, sier Christian Fredrik Eggesbø, adm. direktør i Six Robotics.

Selskapet har landet en lisensavtale og samarbeidsavtale med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og i fjor fikk de også en avtale med den norske hæren. Allerede mot slutten av 2025 begynte hæren å ta i bruk teknologien.

– Siden vi lager software kan vi gjøre kontinuerlige forbedringer. Vi jobber tett med Forsvaret og FFI for å forstå hva de operative behovene er.

Eggesbø har selv bakgrunn fra Forsvarets spesialstyrker.

– Før tenkte jeg det ikke hadde så mye å si om vi hadde norske leverandører av teknologi, eller ikke. Men de siste årene har jeg forstått hvor viktig det er med norske forsyningskjeder. Vi kan komme langt bak i køen om vi må kjøpe alt fra andre land. Samtidig som vi har liten innflytelse på produktene som utvikles, om ingenting utvikles i Norge.

Ine Eriksen Søreide har tidligere snakket om innovasjonskappløpet i forsvaret. Sammen med Erna Solberg møtte hun entreprenører fra den ukrainske forsvarsindustrien og fortalte om hvordan det bare går dager og uker fra entreprenørene får en idé til et nytt våpen, til fungerende prototyper sendes til fronten.

– Akkurat det er tilfellet. Innovasjonstempoet er avgjørende for om vi lykkes. Hvis man ikke klarer å utvikle teknologien raskt nok, svekkes evnen til å forsvare seg.

I 2024 omsatte selskapet for 5,4 millioner kroner, med et underskudd på 900.000. Men det siste året har de vokst kraftig.

– Ambisjonen vår er at vi skal være et internasjonalt ledende selskap i vår kategori. I fjor omsatte vi for cirka 80 millioner kroner, og endte med et lite overskudd.

– Jeg tror vi har truffet en nerve som er etterspurt, som gjør at vi har muligheten til å skalere opp fort. Hele verden har sett at droner er kommet for å bli. Per nå har vi i hovedsak norske kunder. Samtidig ser vi stor etterspørsel fra internasjonale kunder og vi har allerede et partnerskap med et selskap i USA.

Nærmer seg milliarden

På Sætre i Asker er det blitt produsert eksplosiver siden 1870-tallet. Chemring Nobel er en av Europas ledende produsenter av eksplosiver og ble i 2007 en del av Chemring Group, som er notert på London-børsen.

– Før var det en hel rekke selskaper vi konkurrerte med. Men på 90-tallet begynte en kraftig avskalling i bransjen vår. Det har resultert i at det kun er noen få selskaper som utvikler de samme eksplosivene som oss, sier Helge Husby, adm. direktør i Chemring Nobel.

I Sætre lages det eksplosiver som leveres til både sivile og militære formål, men majoriteten går til forsvarsindustrien i NATO. Norske kunder står for cirka 10 prosent av omsetningen.

Og bedriften vokser i rakettfart. Siden 2021 har det norske selskapet mer enn doblet omsetningen sin. De har gått fra 307 millioner i 2021, til 724,7 millioner i 2024 med et resultat før skatt på 112,8 millioner kroner.

Fra 2020 til 2024 hadde selskapet et samlet resultat før skatt på totalt 281 millioner kroner.

– Siden 2022 har veksten vært spesielt stor på grunn av en økende etterspørsel etter Ukraina-krigen brøt ut. Nå kjører vi på full kapasitet hele tiden, og det øker naturligvis profitten. Vi er nødt til å produsere alt vi kan. Men dette er ikke bare business. Jeg føler jo at vi har et viktig oppdrag og et samfunnsansvar.

– Hvordan gikk 2025?

– Jeg kan ikke si så mange detaljer siden vi er børsnotert. Men vi opplevde vekst i omsetningen, som vi også gjorde i 2024 og 2023, og vi forventer det samme i årene fremover. Det gjelder bunnlinjen også. 

Regjeringen har gitt Chemring Nobel i oppdrag å se på muligheten for å bygge et nytt produksjonsanlegg for sprengstoff i Hurum i Asker, for å mangedoble produksjonen. Samtidig jobber de med en oppgradering av det eksisterende anlegget.

– I verdikjeden til ammunisjon er det faktisk militære eksplosiver som er flaskehalsen. Selv om vi øker kapasiteten er etterspørselen umettelig. Det er en total ubalanse i etterspørsel og tilgjengelige produkter. Vi vil bidra til etablering av økt kapasitet om ønskelig av Norske myndigheter så fort som mulig, spesielt på grunn av den globale situasjonen vi ser i dag.

Prosjektet i Hurum har fått sterke reaksjoner, og demonstranter har protestert utenfor Stortinget fordi de ikke ønsker fabrikken i Hurum. Forsvarsdepartementet mener på sin side at Hurummarka er det eneste alternativet.

– Vi samarbeider godt med norske myndigheter, og dersom det skulle bli besluttet å etablerere ny kapasitet vil Chemring Nobel sette nye standarder for produksjon med sikkerhet, innovasjon og bærekraft i fokus. Chemring Nobel skaper vekst og økt sysselsetting. Ny teknologi og industriarbeidsplasser vil også generere ringvirkninger og gi en styrket infrastruktur for Norge, våre allierte og lokalsamfunnet.

– Hvorfor blir det ikke flere tilbydere hvis etterspørselen er så stor?

– Vi har holdt på med dette uavbrutt i 150 år, og har derfor kompetansen som kreves. Investeringer knyttet til etablering av ny kapasitet er store og ikke umiddelbart lønnsomme. Å investere i denne bransjen nå, er utrolig vanskelig. Det er ikke sånn at hvem som helst kan starte opp med eksplosiver. Det kreves spesiell kompetanse og utrolig mye kapital,

– Vi opererer heller ikke i et fritt marked. Det er uhyre strengt regulert. Ingenting blir solgt herfra til forsvarsindustrien i andre land uten at det er sanksjonert eksporttillatelse fra norske myndigheter. Det er viktig å si, sier Husby.

Plukket ut av NATO

I Trondheim startet selskapet Water Linked opp for over ti år siden, med en idé om å utvikle undervannsteknologi. De utvikler sensorer og sonarteknologi for navigasjon og inspeksjon i undervannsmiljøer, blant annet for bruk i undervannsdroner og -roboter.

– Over 90 prosent av omsetningen vår kommer fra eksport til utenlandske aktører, sier Torstein Skogseth, adm. direktør i Water Linked.

I 2020 lanserte de sine første produkter, og fikk Investinor og Equinor Ventures inn på eiersiden. Samme år omsatte de for 10 millioner. Så skjøt veksten fart. I 2024 omsatte de for 57,2 millioner kroner, med et resultat før skatt på 6,3 millioner. Og i fjor steg omsetningen til over 70 millioner kroner.

– Nå har vi gått fra å ha ett til to bein å stå på. Inn i 2026 skal vi fortsette med en kraftig vekst, som 2025-tallene ikke helt gjenspeiler. Fremover vil vi se et hopp i vekstraten og vi satser på å passere 100 millioner kroner i 2026.

Bedriften ble for drøyt to år siden plukket ut til å ta del i NATOs akseleratorprogram, kalt Defence Innovation Accelerator for the North Atlantic (DIANA). Samtidig mottok de rundt en million kroner i støtte knyttet til deltakelse i programmet.

– Å bli plukket ut var en viktig bekreftelse. For oss handlet programmet mye om hvordan vi kan tilpasse oss for å være en attraktiv leverandør i forsvarssegmentet. Det ble en døråpner for oss innen forsvarsindustrien.

Kundene deres har stort sett vært sivile kunder, men den siste tiden har teknologien deres blitt brukt mer og mer i forsvarssektoren.

– Selv har vi lite direktesalg til forsvaret, men sluttbrukerne kan være innen forsvarssektoren. Vi samarbeider med verdensledende produsenter av undervannsdroner, som er aktører som vokser innen forsvarssektoren. Droneprodusentene rir på en forsvarsbølge, og dermed blir vi med på den bølgen.

98 prosent er eksport

– Vi er et ungt selskap i forsvarssammenheng, sier Harald Lunde, adm. direktør i Fjord Defence.

Siden 2017 har de utviklet og solgt tilbehør til våpen fra Skallestad i Vestfold. De lager blant annet monteringsutstyr, tripoder og stativer som kan brukes sammen med våpen. I august kom nyheten om at de hadde vunnet en anbudsrunde med levering til amerikanske myndigheter. De første produktene ble levert til dem i desember.

– Majoriteten av omsetningen vår kommer fra eksport. Hele 98 prosent. Slik har det vært siden starten.

I 2020 omsatte Fjord Defence for 15,4 millioner kroner. I 2024 steg omsetningen til 86,9 millioner kroner i 2024, med et resultat før skatt på 14,3 millioner.

– Jeg kan ikke si så mye om tallene for 2025 enda, men jeg kan si at det ble et bra år. Selskapet har hatt god vekst siden starten, men den siste tiden har vi sett et tydelig hopp. Volumet på ordrene til våre eksisterende kunder øker, og i tillegg har vi en mer og mer effektiv produksjon, forklarer Lunde.

I fjor ble Fjord Defence kjøpt opp, og er nå en del av Fjord Defence Group (tidligere Aquila Holdings) som er notert på Oslo Børs. Konsernet kjøpte også opp den danske forsvarsleverandøren Scanfiber Composites på tampen av fjoråret. Det børsnoterte konsernet har en markedsverdi på 700,22 millioner kroner. 

– Den høye veksten forventer vi også fremover, fordi Europa skal ruste opp. Det blir mange flere maskingeværer på både båter og kjøretøy. Da trenger de monteringsutstyr, som vi leverer. Derfor er den delen av porteføljen vår i kraftig vekst, og vi er forberedt på å øke kapasiteten, fortsetter Lunde.