Skattekortet for 2026 kom med en negativ overraskelse for mange: En ny modell for beregning av markedsverdi av boligeiendom har ført til enorme økninger i formuesskatt for eierne. 

Henning Lauridsen, adm. direktør i Eiendom Norge, varsler om at det ligger nok en skattebombe i den nye beregningsmetoden: Den vil også medføre økt eiendomsskatt. 

– Vår bekymring er at det nye systemet fører til at man samlet sett trekker inn mer skatt - først formuesskatt,  og så senere kommunal eiendomsskatt fra de samme dataene, sier Lauridsen.

Mer finmasket

– Systemet man hadde ut 2025 var ganske grovmasket. Fra 1. januar blir ligningssystemet mer finmasket og treffsikkert. Ved å bruke grunnkrets, som er mindre geografiske enheter, fastsettes verdien basert på omsetninger innen området. Jo mer treffsikkert det er, jo bedre.

– Frem til nå har mange kommuner brukt statens verdifastsetting til utskriving av eiendomsskatt. Nå vil kommunene få jekket opp grunnlaget for eiendomsskatt med SSBs nye verdier. Andre kommuner har drevet egen taksering og brukt hundrevis av millioner på det, sier han.

Effekten på eiendomsskatten avhenger av både skattesatsen i hver enkelt kommune og hvorvidt kommunen benytter et bunnfradrag når eiendomsskatten skal beregnes. 

I statsbudsjettet for 2026 anslås det at den nye modellen vil medføre at eiendomsskatten øker med i underkant av 300 millioner kroner samlet i de kommunene som bruker formuesverdiene, gitt at eiendomsskattereglene for 2026 videreføres som i 2025.

«Det vil være opp til kommunene om de vil justere skattesats og bunnfradrag slik at konsekvensene av omleggingen blir provenynøytrale i den enkelte kommune. Endringer i de beregnede markedsverdiene for inntektsåret 2026 vil først bli tilgjengelig for kommunene i november 2027 og få betydning for eiendomsskatteinntektene fra eiendomsskatteåret 2028», heter det i dokumentet.

– Slår virkelig kraftig

Finansavisen har flere ganger skrevet at eiere av boliger med skyhøye verdier har sluppet billig unna i eiendoms- og formuesskatt på grunn av lave verdier i skattegrunnlaget.

– Slike har sluppet urimelig billig unna i det tidligere systemet. De vil få en betydelig skatteregning i form av økt formuesskatt, der ligger den virkelig store forskjellen, sier Lauridsen.

– Uansett hva man mener om formuesskatten, det er der det slår virkelig kraftig, legger han til.

– Ikke i nærheten av 585 mill.

Den aller dyreste boligen som er omsatt i Norge, er Admiral Børresens vei 4 på Bygdøy, som ble kjøpt av Katharina Andresen i 2023 for svimlende 585 millioner kroner. 

I eiendomsskattelisten for 2025 står boligen oppført med et eiendomsskattegrunnlag på 30 millioner kroner. Eiendomsskattegrunnlaget er 70 prosent av beregnet markedsverdi, noe som betyr at boligen i 2023 hadde en beregnet markedsverdi på 43 millioner kroner. Eiendomsskatten for 2025 var på 59.700 kroner. 

Andresen har altså fått en enorm rabatt i forhold til virkelig markedsverdi. Hadde faktisk salgsverdi blitt lagt til grunn ville hun for 2026 måttet betale eiendomsskatt på nesten 700.000 kroner og en formuesskatt på 4,5 millioner kroner for huset. 

– Hvordan vil denne boligen bli påvirket av den nye beregningsmodellen? 

– Det er høy sannsynlighet for at eiendommen får en høyere ligningsverdi, fordi den nye modellen er mer finmasket og treffer bedre på attraktiv beliggenhet som Bygdøy. Det er imidlertid lav sannsynlighet for at ligningsverdien kommer noe i nærheten av 585 millioner kroner fordi den nye modellen fortsatt vil bomme på unikhet, sier Lauridsen.