– Vi stemte imot denne nye takseringsmetoden nettopp fordi vi skjønte at den ville få store konsekvenser for mange. Vi var det eneste partiet som gjorde det, sier Fremskrittspartiets finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi.

Finansavisen har beskrevet hvordan en oppdatert modell for beregning av markedsverdi av boliger, som Skatteetaten har tatt i bruk, har resultert i kraftige hopp i formuesgrunnlaget for mange boliger – og dermed høyere formuesskatt.

Den nye modellen gir mer finmaskede boligverdier, basert på mindre geografiske områder enn tidligere. Den nye oppdaterte vurderingen for hver enkelt bolig kommer frem av skattekortet for 2026. 

– Endringen har skjedd nesten over natten, og folk er først blitt oppmerksomme på det når de har fått skattekortet sitt. Vi begynte å få henvendelser om dette på tampen av fjoråret.

– Er det mange som har reagert? 

– Vi har fått en rekke henvendelser. For noen er formuesskatten nesten doblet. Dette innebærer kraftige skatteskjerpelser for mange, sier Limi.

– Betydelig skjerpelse

– Det er ikke snakk om små justeringer, slik det fremstilles i budsjettet. For mange er dette en betydelig skjerpelse.

I statsbudsjettet heter det at «de fleste skatteyterne isolert sett får om lag uendret formuesskatt». Det blir anslått at rundt 6 prosent av skattyterne får økt formuesskatt uten andre endringer, to tredjedeler av disse på under 2.000 kroner, mens en tredjedel på 7.000 kroner i gjennomsnitt.  

Nå dukker det opp flere eksempler på boligeiere som får 70.000 kroner i økt formuesskatt knyttet til huset sitt. 

– En kvinnelig pensjonist jeg snakket med fikk en økning på 50.000 kroner. Det er en voldsom økning for en som bare har pensjonsinntekt. 

Ifølge Fremskrittspartiet rammer endringen særlig personer med lav inntekt og høy boligverdi fordi de ofte sitter med nedbetalt bolig.

– Urimelige utslag

Regjeringen har begrunnet omleggingen med at boligene prises riktigere enn før. Det er Limi ikke overbevist om.

– Modellen er mer detaljert, men den tar ikke høyde for lokale forhold som kan dra opp prisene kunstig, for eksempel utbygging i nærområdet. Det kan føre til at helt vanlige boliger verdsettes langt over reell markedsverdi, sier han.

Han viser til et tilfelle der Skatteetatens verdsetting overstiger det boligeieren har forsøkt å selge boligen for, uten å lykkes. 

Påvirker leiemarkedet

For eiere av sekundærboliger som betaler formuesskatt slår den nye verdsettingsmodellen spesielt hardt ut, fordi sekundærbolig ikke har verdsettelsesrabatt.

– Hvilke konsekvenser kan dette få for utleiemarkedet? 

– Det har allerede forsvunnet mange tusen utleieenheter de siste årene. Det lønner seg ikke å eie sekundærbolig for utleie lenger. Spesielt er Oslo rammet, sier Limi.

Han tror det nye verdsettelsesmodellen vil forsterke problemet ytterligere. 

Fremskrittspartiet foreslår å redusere verdsettelsen av sekundærbolig til 80 prosent, senke formuesskattesatsen til 0,80 prosent og øke bunnfradraget.

– Som et minimum burde regjeringen latt være å innføre denne endringen. Den rammer folk som ikke har inntekt til å bære en høyere skattebelastning, sier Limi.