Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Fortellingen om en middelklasse i forfall har blitt en sannhet på tvers av de partipolitiske skillelinjene. Vi kan med glede melde at den amerikanske middelklassen faktisk er i ferd med å «uthules». Men det skyldes at stadig flere amerikanere tjener seg opp i høyere inntektsgrupper.
President Donald Trumps støttespillere bruker frykten for økonomisk tilbakegang i husholdningene til å rettferdiggjøre tollsatser og industripolitikk. På venstresiden brukes den samme utviklingen som begrunnelse for høyere skatter, omfordeling av inntekt og velferdsordninger fra vugge til grav.
Denne pessimismen er likevel vanskelig å forene med data som viser at USAs økonomi er større enn noen gang.
Det er riktig at kostnadene for bolig, helsevesen og høyere utdanning har økt. Men dette er de sektorene som er mest preget av føderale subsidier og reguleringer, kanskje med unntak av forsvarssektoren. Dessverre er det få i politikken eller mediene som forstår hvilken rolle staten spiller i å hindre konkurransen i disse næringene.
Likevel ser vi en overordnet og positiv historie om amerikansk vekst og økonomiske muligheter. I hovedsak har USA fortsatt en fri markedsøkonomi og et politisk fokus på økonomisk vekst. Det leverer enestående velstand til stadig flere husholdninger.
Ulikhet er delvis et resultat av stigende inntekter på toppen, og særlig i den voksende gruppen av velstående deler av middelklassen.
Investorene har gått inn i 2026 med gjennomgående optimisme. I fjor sto finansmarkedene imot USAs president Donald Trumps økte tollsatser, høye verdsettelser av teknologiselskaper og geopolitisk turbulens. Men investorene bør være forsiktig med å ekstrapolere fra 2025. Det er stor fare for overmot.
I Iran blir ungdommer arrestert, torturert og henrettet fordi de danser, demonstrerer eller viser håret sitt. Likevel er det mange som tier om dette i Berlin, Paris, London og Brussel. Spesielt påfallende er tausheten på venstresiden, som roper om Gaza og tier om Iran.
Uansett hva som skjer med Grønland på kort sikt, er det åpenbart at USA ikke lenger er til å stole på. Europa kan ikke fortsette å bygge hele sin sikkerhetsstruktur på et håp om amerikansk velvilje eller et maktskifte i Washington. Derfor må Europa planlegge utover Nato.
