En trust er en rettslig innretning som ikke er lov i Norge, men som brukes i flere andre land. Spesielt i såkalte skatteparadis. Nå er det langt fra gitt at alle som har syltet ned formuen sin i utenlandske truster har gjort det for å skjule svin på skogen. Det finnes andre grunner til å innrette formuen slik, som for eksempel generasjonsplanlegging.  

Det sagt: Kapital har gjort en gjennomgang av truster vi vet kan knyttes til personer på listen over Norges 400 rikeste, og har funnet at pr. i dag er over milliarder kroner plassert i truster i skatteparadis.

19 truster  

Til sammen har vi funnet 19 truster, og de som troner på toppen trekker summene voldsomt opp. Det dreier seg om John Fredriksens to familietruster (formodentlig én for hver av døtrene) hjemmehørende i skatteparadiset Jersey. Her har han syltet ned verdier for hele 262 milliarder kroner.

– Jeg eier ingenting, jeg. Jeg vil ikke eie noe som helst personlig, uttalte Fredriksen i et større intervju med Dagens Næringsliv for 13 år siden, og la til: 

– Dette er nøye planlagt i forhold til norsk og britisk system. Jeg har tenkt på barna. Og ja, det er mye skatteplanlegging bak dette

Deretter kommer cruisemilliardær Torstein Hagen med en lignende manøver. Norges nest rikeste mann har hele sin formue på 148 milliarder kroner i to familietruster på Caymanøyene. Etter at Hagen hadde kapret en sjuendeplass på Norges 400 rikeste-liste i 2016, ga han følgende kommentar til Bergens Tidende:

– Aksjeposten eies av en trust hvor jeg og mine barn er begunstiget. Så hvis vi skulle være helt teknisk korrekt, så eier jeg ikke nåla i veggen.

Kommentaren kom i forbindelse med at Hagen hadde kvittet seg med minoritetsaksjonærer i morselskapet for Viking Cruises, MISA Investment Ltd. på Bermuda, og hadde hentet inn nye pengesterke investorer. Hans egen eierandel av MISA Investment ligger i en av trustene på Caymanøyene.

Etter Fredriksen og Hagen finner vi en rekke prominente rikinger. Investor Peter T. Smedvig har sitt Sophia Trust på Jersey, Kristian Siem har lagt verdiene sine inn i et trust på Bermuda, for å nevne noen (se egen tabell).

Et redskap for å skjule eierskap

En trust er et produkt av engelsk rett, og selv om norsk rett ikke anerkjenner formen må Norge forholde seg til utenlandske truster. Idéen bak er en etterlevning etter korstogene i middelalderen. Ridderne som skulle kjempe i Det hellige land opprettet truster for å ivareta familiene sine.

– Den som i nyere tid fant ut at dette var en av tidenes beste verktøy for å skjule eierskap, må ha hatt en god dag på jobben, bemerker daglig leder i Tax Justice Norge (TJN), Andreas Fjeldskår, tørt.

Med beste verktøy mener Fjeldskår at truster har blitt et av de fremste verktøyene som finnes i verden for å skjule eierskap.

– Det finnes enkelte legitime grunner til å opprette en trust, men i utgangspunktet anses en trust som en tilsløring av hvem som eier og kontrollerer hva. En måte å skille eierskap fra person. En trust eksisterer i en gråsone som tillater mennesker å skjule eierskap, og det er problematisk.

– Hva mener du?

– Skjult eierskap er først og fremst en trussel mot nasjonal sikkerhet, økonomisk kriminalitet, innsidehandel, politisk påvirkning, korrupsjon, terrorfinansiering, og ikke minst skatteunndragelse. Det er et stort problem når vi ikke vet hvem som for eksempel egentlig eier kritisk infrastruktur i et land.

Fjeldskår vil ikke kommentere personer på 400 rikeste-listen spesifikt, men sier på generelt grunnlag:   

– Vi opplever at de store kapitaleierne som velger å innrette formuen sin i truster, følger lovens bokstav, men ikke alltid lovgivers intensjon. Med hjelp av gode skatteadvokater finner de smutthullene. Så er det slik at om de kan skjule eierskap, er det lettere å finne hullene som reduserer skatten, sier han, og påpeker:

– Det å innordne formuen sin i en trust i et skatteparadis er noe som er forbeholdt de aller rikeste. Dette er ikke en mulighet som er tilgjengelig for alminnelige mennesker.

– Ønsker ikke offentlighet

En som gjennom en årrekke har bistått formuende nordmenn med å etablere truster i utlandet, er Stein Johnsen i rådgivningsselskapet Westmoore Wealth i London. Han er åpen om virksomheten og forteller at opptil flere av kundene er nordmenn. Å utlevere noen av dem er imidlertid uaktuelt.

– Diskresjon er et helt sentralt element, understreker han.

– Så vi får ikke lurt ut av deg et navn eller to?

Spørsmålet utløser en liten latter i den andre enden.

– Haha. Hvis jeg skulle sitte og fortelle journalister hvem kundene mine er, burde jeg vel egentlig bare legge ned og kanskje søke jobb hos dere i stedet, humrer Johnsen.

Det er også en viktig forklaring på hvorfor omfanget av truster er vanskelig å få full oversikt over.

– Ikke alle ønsker offentlighet rundt formuen sin. Det kan handle om personlig sikkerhet, eller ganske enkelt et ønske om ikke å være synlig på ulike formueslister og avisforsider, sier han.

Han avviser at truster i seg selv er ment å skjule formuer for myndighetene, men erkjenner at strukturene er laget for å skape avstand mellom person og verdier.

– Truster brukes ofte til å redusere skatt. Er det en riktig beskrivelse?

– Skatt vil alltid være et element. Det er helt klart en motivasjonsfaktor. Likevel er det ikke den eneste forklaringen. Truster brukes også for å sikre at verdiene videreføres til fremtidige generasjoner, sier han.

– Mange mener at truster i praksis brukes til å omgå skatt. Forstår du den kritikken?

– Jeg vil ikke si at man omgår skatt. Man bruker de instrumentene som finnes og som er lovlige for å redusere skattebelastningen. Noen kan mene at det er feil, men så lenge det er fullt lovlige disposisjoner, ser jeg ikke noe problem med det.

– Norske skattemyndigheter er likevel skeptiske til denne typen strukturer. Hvorfor?

– Truster er et fleksibelt og kreativt instrument. Alt som gjør det vanskelig for skattemyndighetene å se direkte gjennom en struktur, vil de naturlig nok mislike.

– Etterspørselen er konstant

Ifølge Johnsen er det ikke slik at stadig flere etablerer truster, men heller at bruken har endret karakter.

– Etterspørselen har vært ganske konstant over tid. Det som har endret seg, er at flere først flytter ut, og deretter ser på hvordan formuen skal disponeres når de ikke lenger er skattemessig bosatt i Norge, sier han.

– Så nå som stadig flere nordmenn flytter ut vil folk renne ned kontoret ditt?

– Ja, jeg håper jo det, ler Johnsen.

– Hvem er det som oppretter truster? Er det bare et verktøy for de ultrarike?

– Blant nordmenn er nok det korrekt, ja. I England derimot har truster tradisjonelt også vært brukt av vanlige privatpersoner, ofte som et verktøy for å styre arv og disposisjoner.

De siste årene har det ifølge Johnsen blitt stadig vanligere å etablere såkalte private trust companies, der et eget selskap fungerer som forvalter av trusten.

– Det gir familiene større innflytelse, uten at de står som formelle eiere. Stifter eller familiemedlemmer kan sitte i styret, og man kan fase neste generasjon gradvis inn, sier han.

Samtidig understreker han at handlingsrommet er blitt snevrere for nordmenn som fortsatt er skattepliktige til Norge.

– Det er ikke lenger slik at man bare kan gi bort formuen og si at man ikke eier noe. Er du skattepliktig til Norge, vil en overføring til trust ofte bli sett på som en realisasjon, med skattemessige konsekvenser, sier Johnsen.

Kan få skattemessige konsekvenser

Ifølge Johnsen er det nettopp derfor mange av de mest kjente trust-strukturene ble etablert mens eierne var skattemessig bosatt utenfor Norge.

– I Storbritannia fantes det tidligere regler som gjorde at verdier og inntekter utenfor landet ikke ble beskattet der. Det førte til at mange svært formuende organiserte virksomheten sin gjennom truster i den perioden.

Han viser blant annet til hvordan John Fredriksen bygget opp sine internasjonale strukturer mens han var skattemessig bosatt utenfor Norge.

– Når formuen først er lagt i en trust, kan eierne flytte videre uten å «ta den med seg». Man eier ikke lenger formuen direkte, og kan derfor flytte videre uten at formuen flytter med, forklarer Johnsen.

Det betyr imidlertid ikke at strukturene uten videre kan kombineres med skattemessig bosted i Norge.

– Man kan flytte hjem igjen, men man må være forsiktig med kontroll. Hvis man flytter til Norge og samtidig fortsetter å kontrollere en utenlandsk trust, kan det få skattemessige konsekvenser. Fred. Olsen er et kjent eksempel på at dette kan bli problematisk, sier Johnsen.

Selv om norske myndigheter i dag har langt bedre tilgang på informasjon enn tidligere, mener han det fortsatt er mulig å holde truster utenfor fullt innsyn over tid – men ikke uten risiko.

– Før eller siden vil det som regel finnes et spor, enten i en transaksjon eller en pengestrøm. Hele poenget med struktureringen er at den skal være godt innenfor regelverket, sier Johnsen.

Jakt på reelle rettighetshavere

Det har blitt vanskeligere å skjule sine spor – i alle fall på papiret. I 2019 vedtok Stortinget å innføre en lov om register over reelle rettighetshavere. Loven stadfester at trusts anses som juridiske arrangementer som kan skjule reelle rettighetshavere, og skal derfor omfattes av transparenskrav når de har norsk tilknytning.

Ordet trust er nevnt 69 ganger i den aktuelle loven, og er noe myndighetene er opptatt av, men det er ikke rett fram. Truster er ulovlig i Norge. Det vil si at du kan ikke opprette en trust her, men staten anerkjenner likevel truster i utlandet som juridiske enheter som kan eie ting i Norge.

I oktober 2024 trådte loven i kraft og registeret åpnet for innrapportering. Fristen for rapportering fra eksisterende virksomheter gikk ut i juli i fjor. For de som ikke har innrapportert skikkelig, løper det dagbøter.

– Siden truster ikke har norsk organisasjonsnummer, har vi ikke tilgang til eksakt statistikk på hvor mange som har meldt trust som mellomliggende virksomhet, opplyser jurist Lisa Iversen Stene som jobber med Register over reelle rettighetshavere i Brønnøysundregistrene.

– Vi har gjort et søk på ordet «trust» i registeret, og finner at totalt 182 registreringspliktige virksomheter har meldt mellomliggende virksomheter med trust i navnet, i forbindelse med indirekte eierskap og kontroll. Det ser ut til at det er meldt 50 ulike truster fordelt på disse 182 virksomhetene. Vi ser også at 93 virksomheter har benyttet ordet trust i sin utdypende beskrivelse av reelle rettighetshavere som er meldt «på annen måte».

Har økt innsatsen

Skatteetaten opplyser at de i de siste årene har økt satsingen for å avdekke skjult inntekt og formue i utlandet.

– Basert på vår kunnskap er uoppgitte verdier i utlandet fortsatt høyt, og dette er derfor et prioritert område for etaten, opplyser skattekrimsjef Erik Nilsen.

– Alle som er skattemessig bosatt i Norge, plikter å oppgi all inntekt og formue i skattemeldingen. Dette gjelder også inntekt som er opptjent i utlandet. Samtidig må alle som melder utflytting til utlandet sette seg inn i gjeldende regelverk for skattepliktig utflytting. Skatteetaten kontrollerer at dette etterfølges, og konsekvensene hvis man ikke følger regelverket er tilleggsskatt eller anmeldelse i de alvorligste tilfellene.

Skattekrimsjefen vil derimot ikke kommentere om de har noen saker som omhandler formuen til personer på Norges 400 rikeste-liste, eller truster. Nilsen sier på generelt grunnlag:

– På grunn av taushetsplikten kan Skatteetaten ikke kommentere enkeltsaker. Det er viktig å presisere at det i seg selv ikke er ulovlig eller mistenkelig å ha inntekt og formue i utlandet. Men riktig skatt må oppgis på skattemeldingen, og det vil få konsekvenser hvis man bevisst eller grovt uaktsomt unndrar seg fra å betale den skatten man skal betale.

Innsatsen som Nilsen viser til ser derimot ut til å være reell. I fjor anmeldte Skatteetaten 22 saker mot 25 anmeldelser i 2024, og åtte anmeldelser i 2023. 

Skattekrimenheten på utenlandsområdet gjennomførte 280 og 290 kontroller med vedtak i henholdsvis 2024 og 2025 mot 189 kontroller med vedtak i 2023. Det ble domfellelser i syv og 13 saker i henholdsvis 2024 og 2025, og domfellelser i fire saker i 2023.

– Mulighet for mer informasjon

– Hvilken effekt har det nye registeret hatt i forbindelse med å få innsyn i de reelle eierforholdene bak truster i skatteparadis?

– Avdekking av skjulte verdier forutsetter at Skatteetaten har tilstrekkelig tilgang på opplysninger som gjør det mulig å se det reelle bildet. I vårt arbeid benytter vi derfor flere kilder i sammenheng, herunder informasjon fra registre, utenlandske skattemyndigheter, tips, bankopplysninger med mer. Registeret over reelle rettighetshavere gir muligheter for å få mer informasjon om blant annet truster, sier Nilsen. 

Nilsen påpeker at Skatteetaten får stadig mer informasjon om utenlandsforhold, og at det vanskeliggjør hemmelighold. 

– Bedre internasjonalt samarbeid og større fokus på skjulte inntekter og formuer i utlandet gjør at risikoen for å bli oppdaget er betydelig større nå enn tidligere. For eksempel har vi avtaler om automatisk utveksling av bankkontoopplysninger med over 100 land. Skatteetaten jobber kunnskaps- og risikobasert og setter inn innsatsen der det er fare for at regelverket ikke overholdes. Vi har en rekke virkemidler i kampen mot bevisste skatteunndragelser, uten at vi ønsker å gå i detaljer.

– Ikke godt nok

Andreas Fjeldskår i TJN mener Norge ikke nødvendigvis burde anerkjenne alle former for utenlandske truster, spesielt ikke de registrert i de mest aggressive skatteparadisene, samt at truster bør ha obligatorisk åpenhet og full offentlig rapportering.

– Hvorfor skal noen jurisdiksjoner tillate opprettelse av konstruksjoner som i veldig stor grad tilslører alt av eierskap og hvem som blir begunstiget? At en slik konstruksjon som en trust er, i dag kan samhandle med norsk rett og næringsliv, synes vi kan være problematisk.

– Burde det forbys? 

– Ikke nødvendigvis totalforbyes da det finnes noen former for legitim bruk, som beskyttelse av sårbare individer eller til veldedige formål. Men de negative konsekvensene veier i stor grad opp for de positive. Dette handler veldig ofte om verdier og formuer i skatteparadis, og hvordan vi kan ettergå dem.

Fjeldskår opplyser at det i dag pågår forhandlinger i FN om en konvensjon for internasjonalt skattesamarbeid. Inntil nå har det vært OECD som har vært premissleverandøren. Problemet er derimot at amerikanerne er lite interessert i dette, etter at Trump-administrasjonen tok over.

– Biden-administrasjonen opptrådde som forventet. De var litt tverre, men også konstruktive. Men i den første forhandlingen etter at Trump var innsatt, reiste den amerikanske representanten seg opp og sa at dette bare er tull. Han forlot så møtet, og anbefalte alle andre å gjøre det samme, uten at han fikk noen med seg.

Har ettergått registeret

Fjeldskår mener videre at det nye registeret har klare mangler. Blant annet er det lite brukervennlig.

– Til tross for at målet er transparens, er det ikke laget noe brukergrensesnitt for dette registeret.

Med støtte fra Finansmarkedsfondet har TJN laget en egen programvare og veiledning for å sette opp tilgang til registeret. I arbeidet med denne gjorde de også en gjennomgang av registeret i oktober i fjor etter at fristen for å melde inn eierskap var gått ut. Tallene de fant, avviker noe fra tallene Brønnøysund opererer med.

– Vi sjekket kritisk infrastruktur i Norge, og fant at mye eies av folk med utenlandsk statsborgerskap. Videre fant vi at 18 prosent av de som skal være i registeret, enten ikke hadde registrert reell rettighetshaver, eller gitt så dårlig informasjon at det ikke var mulig å identifisere reell rettighetshaver. Vi så at en god del barn var meldt inn, og nesten 500 døde personer.

Lærer av hverandre

Det er altså mange grunner til at en trust i et skatteparadis kan ses på som tvilsomt, men om du gjør noe ulovlig eller ikke er det utvilsomt lukrativt. Norges rikeste, John Fredriksen, var tidlig ute med å sylte ned sin formue i Jersey-trustene GHL no. 1 og GHL No. 2. Om ikke annet har det gitt ham muligheten til å spøke med at han selv «ikke eier nåla i veggen». 

Men det ser ut til å ha vært en svært gunstig disposisjon. Så gunstig at hans tidligere nestkommanderende, Tor Olav Trøim, i de senere år har «kopiert» suksessoppskriften og etablert sin egen trust på Bermuda ved navn Drew Trust. Tross Trøims omfattende forretningsimperium har Drew trust, etter det Kapital kan se, ikke vært utsatt for hverken rettslige eller regulatoriske tiltak. Bermuda har heller ikke et offentlig  trustregister, og formuen til Trøim er dermed like godt skjult for nysgjerrige blikk som bondens svin på skogen var i gamle dager.