Etter fire dager med oppgang faller nå oljeprisen. Brent-oljen med mars-levering er onsdag formiddag ned 0,78 prosent til 64,97 dollar fatet, mens den ved børsslutt tirsdag var omsatt for 65,59 dollar. WTI-oljen svekkes 0,87 prosent til 60,62 dollar fatet.

Markedet reagerer på at Venezuela har gjenopptatt oljeeksporten, samtidig som amerikanske råolje- og produktlagre øker. Samtidig bidrar den politiske uroen i Iran til at det fortsatt er risikopåslag i prisene.

– Oljemarkedet har vært drevet av geopolitikk og angst. Men hvis det ikke blir reelle forstyrrelser i tilbud eller eksport, blir folk desillusjonerte, sier Tamas Varga, oljeanalytiker i PVM, til Reuters.

Lagertall og geopolitikk

Tall fra American Petroleum Institute viser at amerikanske råoljelagre økte med 5,23 millioner fat i uken som endte 9. januar. Bensinlagrene vokste med 8,23 millioner fat, mens destillatlagrene økte med 4,34 millioner fat. Dette ga ifølge nyhetsbyrået tradere en unnskyldning til å sikre gevinst etter den siste tidens prisoppgang.

Venezuela har samtidig begynt å reversere produksjonskuttene som ble gjort under amerikansk embargo. To supertankere forlot mandag venezuelansk farvann med rundt 1,8 millioner fat hver, som kan være de første leveransene i en avtale på 50 millioner fat mellom Caracas og Washington.

Les også

Trump trapper opp: Vil beslaglegge titalls oljetankere

USA trapper opp presset mot Venezuela og søker domstolsordre for å beslaglegge titalls oljetankere.

Stadig økende protester i Iran, som er Opecs fjerde største produsent, har imidlertid økt frykten for forsyningsforstyrrelser.

«Protester i Iran kan stramme inn den globale oljebalansen gjennom kortsiktige tap i tilbudet, men hovedsakelig gjennom et økt geopolitisk risikopåslag», skriver analytikere i Citi i en oppdatering, og øker sitt prisestimat for de kommende tre månedene til 70 dollar fatet-

De påpeker imidlertid at protestene så langt ikke har spredt seg til Irans viktigste oljeproduserende områder.

«Risikoen er for tiden mer knyttet til politiske og logistiske friksjoner enn direkte bortfall av produksjon», påpeker Citi-analytikerne.