– Som investor vil jeg si at Sverige er over Norge nå. Som arbeidstaker eller konsument, er Norge akkurat nå bedre. Som finansminister vil jeg si at det er ganske bra i begge land, sier Bjørn Roger Wilhelmsen, forvalter og sjeføkonom i Nordkinn Asset Management.

– Sverige har en statsgjeld på 33 prosent av BNP. Den kommer til å øke, men vil fortsatt være lav. Norge har Oljefondet, og bruker bare avkastningen derfra, så det er helt klart enklere å være finansminister i Norge enn i Sverige, utdyper han.

I nyeste episode av Finansavisen-podcasten FA Makro utfordres Wilhelmsen til en landskamp mellom svensk og norsk økonomi.

Episoden hører du her:

– Skyter fart

Nordkinns makrofond gikk «short» i svenske statsobligasjoner og «long» i norske i fjor sommer. Av to grunner:

– Vi så at svensk økonomi var i ferd med å skyte fart, og det bruker å generere brattere rentekurve og høyere langrente, men kanskje enda viktigere var at den svenske staten skal bruke veldig mye penger på en ekspansiv finanspolitikk, sier Wilhelmsen.

Der svenske politikere lenge har vært veldig opptatt av budsjettbalansen, satses det nå kraftig på forsvarsinvesteringer, infrastruktur og kanskje til og med kjernekraft. Det bidrar til at svensk BNP trolig vokser med 3 prosent i år, minst dobbelt så mye som norsk fastlands-BNP.

– Vi ser også at husholdningene har fått bedre råd, inflasjonen har kommet ned og at renten har kommet ned. Husholdningene har ikke brukt penger, ikke pusset opp husene, men nå skal alle gjøre det samtidig. Det er helt klart et oppsving i svensk økonomi.

Lavere inflasjon

Samtidig er arbeidsledigheten mer enn dobbelt så høy og den svenske kjøpekraften fortsatt klart lavere enn den norske.

– Men det er ledige ressurser i Sverige. Det betyr også at svensk økonomi har mulighet til å vokse raskere nå, uten at det genererer inflasjon, slik at Riksbanken kan unngå å heve renten.

– Nå halveres matmomsen i Sverige fra 1. april, og vil gi veldig lav inflasjon. Arbeidsledigheten er høy. De har ikke noe inflasjonspress i det hele tatt. Så Riksbanken har ikke noe ønske om å ta livet av den etterlengtede oppgangen i svensk økonomi.

Ikke bare skatt

En rekke norske investorer har de siste månedene varslet at de vekter seg ned i Norge og opp i Sverige. Wilhelmsen er ikke i tvil om at forskjellene i skattesystemene er en viktig årsak:

– Det er ingen formuesskatt i Sverige. Over tid har de gjennomgående hatt lavere utbytteskatt enn i Norge. Men de har høyere inntektsskatt. Ansatte betaler høyere skatt, slår han fast. 

– Men for en forretning og for eiere, så har de hatt lavere skattetrykk enn i Norge. Det er helt klart at det har vært en mer næringsvennlig skattepolitikk i Sverige. De har gjort erfaringene på 1980-tallet, som vi gjør i Norge nå, hvor de så de negative effektene, mener Wilhelmsen.

– Vekstutsiktene er noe som gjør at man tiltrekker seg mer kapital i Sverige. Man snakker om en mer næringsvennlig politikk i Sverige nå, investorer føler kanskje det er lettere å komme til Sverige, men det handler også om det sykliske bildet, som ser bedre ut i Sverige.

Til 11 blank?

– Vi er fortsatt positive til svenske kroner. Men det er en mulighet for at norske kroner kan styrke seg mot et snitt av handelspartnerne, kanskje spesielt mot euro og dollar, sier  Wilhelmsen.

Norges Banks endring fra kronesalg i fjor til kronekjøp i år kan bety mye:

– Basert på våre prognoser i endringer i kapitalflyt, kan det tilsi kronekursen mot 11 blank mot euro i løpet av året, isolert sett, sier han, men understreker at et fall i oljeprisen og en rekke andre faktorer kan hindre at dette skjer.

Wilhelmsen understreker samtidig at valutaer som norske kroner og australske og new zealandske dollar typisk er valutaer som stiger mye ved global opptur.

– Vi er ikke veldig positive til norske kroner, men mange venter et globalt oppsving, og selv om vi ikke har veldig sterkt anslag for norsk økonomi, kan det globale oppsvinget bidra til å styrke kronen likevel.