Historisk skifte

Programvarebasert kunstig intelligens har lenge dominert overskriftene, men nå renner milliardene inn i den fysiske verden. Med en rekordhøy markedsverdi på 16,7 milliarder dollar for industrielle robotinstallasjoner, står vi overfor et historisk skifte. Kunstig intelligens, humanoider og et tettere samspill mellom digital og fysisk teknologi er i ferd med å endre hvordan vi produserer varer og løser mangelen på arbeidskraft.

ABI Research spår at robotmarkedet vil nå 111 milliarder dollar i 2030, en årlig vekst på 14 prosent, mens Future Market Insights et marked på 258 milliarder dollar innen 2035.

Vi er nå i starten av det eksperter kaller «Physical AI» – en tid der roboter ikke lenger bare følger fastlåste instruksjoner, men lærer, tilpasser seg og opererer side om side med mennesker.

International Federation of Robotics (IFR) skriver i en fersk rapport at den viktigste driveren for utviklingen i 2026 er integrasjonen av avansert kunstig intelligens som gir robotene økt autonomi. Gjennom såkalt analytisk AI kan roboter behandle enorme mengder data for å forutse feil før de oppstår, mens generativ AI gjør det mulig for roboter å lære nye oppgaver selvstendig.

Millionene ruller

Det norske robotøkosystemet er også i ferd med å bli modent, noe som speiles i de massive kapitalutvidelsene som har funnet sted. Brorparten av dette har skjedd det siste året.

Øverst på listen troner Moss-baserte, men svært internasjonale, 1X Technologies. Selskapet støttes blant annet av giganten OpenAI og av EQT og har allerede hentet inn over 125 millioner dollar.

Selskapet snakker nå om å søke opp mot en milliard dollar i ny kapital til en verdsettelse på minst 10 milliarder dollar. Formålet er å bringe den humanoide roboten NEO ut av testlaboratoriet og inn i private hjem for å utføre oppgaver som kaffekoking og klesvask.

Men det er ikke bare humanoider, menneskelignende roboter, som tiltrekker seg investorkapital. Remora Robotics i Stavanger sikret nylig 164 millioner kroner i en serie-B runde ledet av internasjonale fond for å rulle ut sin autonome notrenser globalt.

Saga Robotics har hentet totalt over 450 millioner kroner siden oppstart. Selskapets robot Thorvald behandler nå 20 prosent av det britiske jordbærmarkedet og ekspanderer kraftig i amerikanske vinmarker.

Wheel.me har gjennomført en rekapitalisering der de hentet 80 millioner kroner i en nødemisjon og konverterte gjeld for 84 millioner kroner.

Kilter hentet 95 millioner kroner til sin ugressrobot, ledet av nederlandske og australske investorer, mens Vilje Bionics har hentet 60 millioner kroner for å kommersialisere en motorisert arm som hjelper mennesker med funksjonsnedsettelse. Sistnevnte er også blitt løftet frem i magasinet Forbes. Zeabuz har hentet 90 millioner kroner for å kommersialisere selvkjøringsteknologi for maritime fartøy.

En annen overraskende vinner av robot-boomen er shippingkonsernet Wilh. Wilhelmsen. Gjennom sitt 11 prosents eierskap i Hyundai Glovis, sitter Wilhelmsen-konsernet på en betydelig indirekte eierandel i Boston Dynamics – kanskje verdens mest kjente robotselskap. Da Hyundai Motor nylig meldte at de planlegger å rulle ut Boston Dynamics' Atlas-robot i sine fabrikker fra 2028, sendte det Glovis-aksjen kraftig opp.

Analytiker Robert Næss påpeker at verdiene i Hyundai Glovis nå utgjør hele 58 prosent av børsverdien til Wilh. Wilhelmsen. Wilhelmsens aksjepost er verdt rundt 14 milliarder kroner, noe som betyr at investorer i det norske konsernet får en massiv "robot-opsjon" med på kjøpet av den tradisjonelle bilfrakten.

Fem hovedtrender

Ifølge IFR er det fem hovedtrender som definerer markedet nå og som vil forme det frem mot 2030.

1. AI-agenter: Dette er neste steg i evolusjonen, der roboter kombinerer analytisk AI (for mønstergjenkjenning) med generativ AI (for tilpasningsevne). Dette gjør dem i stand til å operere som selvstendige agenter i komplekse miljøer.

2. Sammensmelting av IT og OT: Skillet mellom IT-avdelingen og fabrikkgulvet (Operational Technology) viskes ut. Sanntids datautveksling mellom digitale tvillinger og fysiske maskiner skaper en sømløs flyt som øker produktiviteten dramatisk.

3. Humanoidenes inntog: Roboter med menneskelignende form beveger seg fra prototyper til reell industriell bruk. De må nå bevise at de kan måle seg med tradisjonelle maskiner på syklustider, energiforbruk og vedlikeholdskostnader. Boston Dynamics' Atlas og 1X’s NEO beveger seg fra prototyper til reell distribusjon i fabrikker og lager.

4. Sikkerhet og personvern: Med roboter som er koblet til skyen, øker risikoen for hacking og datalekkasjer. Sertifisering etter strenge standarder blir et absolutt krav for markedsadgang.

5. Arbeidskraft som allierte: I en verden med akutt mangel på spesialisert arbeidskraft, blir roboter sett på som nødvendige partnere som tar over rutineoppgaver og gjør arbeidsplassen mer attraktiv for yngre generasjoner.

International Federation of Robotics sammenligner en tradisjonell industrirobot med et tog. Den er ekstremt effektiv og kraftfull, så lenge den følger de faste skinnene sine. 

En humanoid robot er mer som en nyansatt lærling. Den har potensial til å gjøre mange forskjellige oppgaver overalt i lokalet, men den må først bevise at den kan jobbe like raskt som maskinene, følge alle sikkerhetsregler uten tilsyn, og lære seg å håndtere verktøy med samme presisjon som et menneske.

Leier ut roboter

Millionene har strømmet inn fra både investorer og fra Innovasjon Norge, og ingenting tyder på at robot-boomen vil bremse opp. Pengejakten bare fortsetter.

Det norske teknologiselskapet EasyX holder til i Bergen, der de har utviklet en robotløsning som trosser tyngdekraften for å løse krevende oppgaver. Nå er vestlendingene ute etter 25 millioner kroner.

– Ved hjelp av avansert vakuumteknologi kan roboten kjøre på vertikale flater og undersiden av tak, uavhengig av om overflaten består av plast, betong eller rustfritt stål, sier daglig leder Sindre Hansen. 

– På betong kan roboten håndtere en last på over 400 kilo og bevege seg langs betongvegger og på undersiden av konstruksjoner, som under broer, for inspeksjon og vask.

Men selskapets primærmarked er akvakulturnæringen. 

– Robotene brukes her til å vaske og desinfisere store tanker i landbasert oppdrett og i settefiskanlegg.

EasyX har sikret seg flere kjente navn på kundelisten, inkludert aktører som Mowi, Salmar, Hima Seafood og Andfjord Salmon. Men selskapet har bare så vidt trådd på gasspedalen.

Omsetningen de to siste årene har ligget på et par millioner kroner. 

– Vi leverte ut den første roboten i markedet i mai 2024, men mesteparten av kontraktene vi har, har vi fått siden september i fjor, sier Hansen.

– Ved utgangen av året hadde vi kontrakter på 24 roboter fordelt på ti kunder, tilsvarende en kontrahert årlig gjentakende inntekt (ARR) på 7,8 millioner kroner og en samlet kontraktsverdi på rundt 23 millioner kroner.

EasyX selger ikke robotene, de leier dem ut.

– Vi ser nå at det løsner, at noen oppdrettere kjøper, og da skal ikke de andre være dårligere. Du får litt ketchupeffekt, og de beste signalene vi får er at tre av fire kunder kommer tilbake og vil kjøpe flere roboter.

Hansen & Co skal bruke pengene de klarer å hente inn til å skalere opp ytterligere. 

– Nå har vi fått ordre på ganske mange enheter, og vi må øke produksjonskapasiteten og styrke salgs- og markedsføringsapparatet slik at vi kan ta større volumer.

Sensor som ser

Robotmarkedet kan henges på flere knagger. Den mest synlige inneholder selskapene som bygger de ferdige enhetene, men det finnes også mange underleverandører som spiller en like viktig rolle. Disse leverer noen av nøkkelkomponentene som gjør at robotene kan operere trygt.

En av disse er Sonair, med teknologi som gir roboter en helt ny måte å «se» verden på. Små sensorer fungerer som robotenes øyne. 

– Vi har tatt i bruk grunnforskning fra Sintef, en ultralydsteknologi for bruk i luft, i 3D, forteller markedssjef Tor Odland i Sonair.

– Det nye er at man ikke bruker ultralyd til medisinske formål i kroppen eller offshore , men derimot til å lage 3D-bilder i luft. Vi har rettighetene til patentene til dette vitenskapelige gjennombruddet som er blitt gjort hos Sintef. Se for deg en flaggermus som navigerer lynraskt i totalt mørke ved hjelp av lydbølger. Vi har tatt dette naturlige prinsippet, gjort det «høyteknologisk» og plassert det i en liten boks på en robot, slik at den kan bevege seg like trygt på et travelt sykehus som flaggermusen gjør i en mørk grotte.

Sonairs hovedfokus er markedet for autonome mobile roboter og serviceroboter. – Autonome roboter brukes i varehus og fabrikker der de flytter paller, utstyr og varer rundt omkring. Det var det første segmentet. Et tilstøtende segment er såkalte serviceroboter som kan flytte medisiner i sykehus eller ta vaskejobben.

– Den store trenden nå er at roboter opererer på egen hånd med en plan om å gjøre en oppgave, og så finner de veien og løser oppgavene selv. Og det veldig mange av disse har til felles, er jo at de opererer rundt mennesker. I praksis kan de bære mange hundre kilo eller flere tonn.

Derfor er sikkerhet veldig viktig, understreker Odland. 

– Det er det vi lager sensoren vår for. Ved bruk av ultralydsignaler kan man være trygg på at roboten kan bremse eller stoppe hvis det kommer noe i veien.

– Roboter har gjerne brukt laser eller kameraer for å navigere, og det kan være vel og bra, men de kan ha begrensninger med å se i bred nok vinkel og de har slitt med motlys og gjennomsiktige objekter. Så langt har sikkerhetssensorene på roboter dessuten sett i 2D. Med Sonair sin teknologi flytter vi dette til 3D.

Rent fysisk kan sensoren være en boks som festes på utsiden av roboten – eller innebygd hvor man bare får noen små hull på utsiden.

Omsetningen til Sonair har stort sett begrenset seg til tilskudd og penger fra partnere. – Vi begynte å få betalende testkunder i fjor, og vi har to kunder som er på vei til å lansere våre sensorer i roboter som jobber på lager og med rengjøring.

Robot for skolehverdagen

No Isolation er litt unntaket i det store bildet. Selskapet hentet sist penger så tidlig som i 2021 og har totalt hentet inn om lag 180 millioner kroner.

Selskapets løsning handler om skoleelever og skolehverdagen. Det gjelder for elevene som ikke har mulighet til å delta i denne hverdagen til enhver tid. Det kan være flere årsaker til fraværet, men det kan få alvorlige konsekvenser for alle involverte.

– Vi har utviklet roboten AV1, som gir elevene tilgang til både læring og følelse av tilhørighet, også når de ikke kan være til stede fysisk, sier adm. direktør Morten Jørgensen.

I sommer kom det en helt ny versjon av AV1, hvor all elektronikk er bygd på nytt. - Roboten er også oppdatert med både maskinvare og programvare i tråd med EUs nye krav til IoT- sikkerhet, sier Jørgensen.

– Der elever er borte fra skolen, og reintegrering er et mål, rapporterer våre kunder at 74 prosent av elevene kommer tilbake til skolen. Gjennomsnittlig kostnad for å få en fraværende elev (f.eks. som følge av skolevegring) tilbake til skolen ved hjelp av AV1 er under 20.000 kroner. Estimert samfunnskostnad av en elev som faller fra skolen er 15-20 millioner kroner Så her er det store muligheter for å både hjelpe barn og unge mennesker, samtidig som vi kan spare samfunnet for svært store kostnader.

Mesteparten av omsetningen til No Isolation hentes nå utenfor Norge. - England er vårt største marked, etterfulgt av Tyskland og Sverige Vi har mer enn 950 kunder i 19 land.

– I 2025 har fokus primært vært på vekst i eksisterende markeder, men vi har i tillegg gått inn i Spania for fullt med egne salgsressurser og nylig startet salg i USA. Gjennom 2026 planlegger vi også å gå inn i flere nye markeder, både i Europa og utenfor, forteller Jørgensen.

For investorer handler robotikk i 2026 mindre om science fiction, og mer om å identifisere selskapene som løser reelle, kostbare problemer i en global økonomi som skriker etter automatisering.