– Dette er veldig aggressive uttalelser for å sikre USA enda bedre tilgjengelighet til Grønland, sier investeringsdirektør Pål Ringholm i Formue etter president Donald Trumps utspill om ekstra toll for land som ikke støtter hans linje rundt Grønland.

– Vi er bare kommet til 18. januar, og se hvor mye som allerede har skjedd i år, utbryter han.

– Vi har Venezuela, Grønland, Iran og til og med et strategisk samarbeid mellom Canada og Kina. På toppen av dette, har USA kommet med forslag om et rentetak på 10 prosent på forbruksgjeld, et usedvanlig negativt grep, sier han.

– Hvordan skal vi kunne predikere noe som helst fremover, selv bare for resten av januar?

– Kan man se en rød tråd mellom USAs utspill overfor Kina og utspillene rundt Grønland, ved at USA bruker økonomiske virkemidler for å sikre sin sikkerhet?

– Vi får håpe og tro at de utrerte meldingene om Grønland er forhandlingsutspill. Trump har i hvert fall ikke Kongressen med på å ta Grønland med makt, sier Ringholm.

– Og det er ingen stor forekomst av russiske og kinesiske skip langs Grønlands kyst, slår han fast. 

– Men tanken bak er at Europa må hjelpe USA i å styrke nordøst-flanken. Måten dette gjøres på er uansett ikke bra for langsiktige relasjoner, hverken overfor Europa eller Kina.

– Ikke angrep

Ringholm tror ikke på en militær «løsning»:

– Sannsynlighetsvektet ender dette ikke med angrep på en alliert nasjon, som ofret svært mye for USA, blant annet ved sin deltakelse i Afghanistan.

– Er toll knyttet til Grønland en videreføring av kravene om 5 prosent av BNP for NATO-landene?

– En toll blir en ekstraregning utover de 5 prosentene, som USA skal ha ros for å ha presset gjennom. USA skal ha hjelp til å sikre sine grenser, og de som ikke hjelper på den ene måten, må i så fall hjelpe til økonomisk.

– Neppe markedsreaksjoner

Ringholm tror ikke at Norge rammes i særlig grad av en økt toll overfor USA.

Ettersom utspillet om Grønland-toll kom lørdag, er det ennå ikke synlige reaksjoner i markedene. Ringholm tror det vil stå seg når markedene åpner.

– Så lenge hoved-caset står seg, og aktørene antar at verdensøkonomien hangler videre, er det godt nok både i kreditt- og aksjemarkedet, tror han. 

– Husk at da første verdenskrig brøt ut, var det ingen markedsreaksjoner ved skuddene i Sarajevo. Først tre dager etter at trefningene tok til, reagerte markedene. Markedene bryr seg ikke før det er helt klart at noe helt annet enn det ventede skjer.