«Velkommen til Grønland, en økonomi avhengig av subsidier og reker», lød overskriften i Wall Street Journal nylig.
Den siste tiden har Donald Trump skrudd opp retorikken om å «kjøpe» Grønland fra Danmark, og begrunner det med nasjonal sikkerhet.
Trump advarer mot økt russisk og kinesisk aktivitet, og har truet europeiske allierte med tollsatser på opptil 25 prosent for å presse fram forhandlinger.
NBC News har omtalt interne anslag på en prislapp på opptil 700 milliarder dollar. Danmark og Grønland avviser det blankt. Politikere fra begge land har gjentatte ganger fastslått at øya ikke er til salgs.
Men om Trump likevel skulle vinne frem, vil han overta ett land med store økonomiske utfordringer. Det er også danskene åpne om: nylig publiserte deres egen sentralbank en rapport titulert «Avtagende vekst og store utfordringer i vente».
Svekkelsen av statsfinansene i 2025 har vært overraskende skarp, heter det i rapporten.
Avhengig av subsidier
Grønland er et selvstyrt område innenfor Kongeriket Danmark, med rundt 56.000 innbyggere. Selvstyret ble utvidet i 2009 til å innebære alt utenom utenriks- og sikkerhetspolitikk. Øya er likevel helt avhengig av danske tilskudd.
I 2026 er blokktilskuddet anslått til 4,6 milliarder danske kroner, tilsvarende 7,2 milliarder kroner.
Danmark dekker også politi, domstoler, banktilsyn og i økende grad helsetjenester. På toppen kommer ekstraordinære tilskudd, blant annet del av en avtale signert i fjor der Danmark forpliktet seg til økte investeringer på øya.
– Det er vanskelig å fastslå tilskuddet fra Danmark presist, men det ligger på et nivå rundt 7 milliarder danske kroner eller høyere, skriver Torben Andersen i en e-post til Finansavisen.
Han er ansatt som økonomiprofessor ved Aarhus Universitet, og leder Grønlands økonomiske råd.
Med andre ord ligger Danmarks reelle, årlige utbetalinger til Grønland på minst 11 milliarder kroner, regnet med dagens valutakurs.
Danmark vokser ti ganger så mye
I 2023 – som er verdensbankens siste tilgjengelige tall for Grønland – hadde øya en BNP pr. innbygger på 58.499 dollar. I Danmark var samme tall 71.000 dollar. Ifølge den danske rapporten vokste Grønlands BNP med 0,2 prosent i fjor. Til sammenligning anslår nasjonalbanken en dansk vekst på to prosent i 2025.
Den absolutt største industrien på øya er sjømat, der reker er dominerende. Den sektoren, i tillegg til danske subsidier og investeringer i infrastruktur, er i hovedsak det som holder liv i økonomien.
Mye av de ekstraordinære bevilgningene fra Danmark går til infrastruktur. Men flere store infrastrukturprosjekter, inkludert internasjonale flyplasser, nærmer seg nå fullføring. Kombinasjonen av mindre utbyggingsaktivitet og svekkelse av sjømat-eksporten forklarer noe av den økonomiske nedgangen.
Offentlig eierskap og utbytter fra statseide selskaper er også en viktig del av inntektsgrunnlaget. Noe av fjorårets svekkelse skyldes at forventede utbytter fra statseide selskaper falt.
– Den største utfordringen for den grønlandske økonomien er å få et bredere næringsgrunnlag, slik at økonomien ikke er så avhengig av fiskerinæringen og overføringer utenfra. I den sammenheng er det viktig å løfte utdanningsnivået, sier Andersen.
Mye utenforskap
Kun halvparten av grønlendere har utdanning utover grunnskolen. I sentralbankens rapport argumenteres det for at utdanningsnivået er hovedårsaken til lav arbeidsdeltagelse.
I rapporten fastslås det at «arbeidsmarkedsproblemet er strukturelt og en nøkkelutfordring i den grønlandske økonomien.»
Hovedproblemene er ikke nødvendigvis særegne for Grønland: øya sliter med mangel på arbeidskraft og at velferdssystemet trues av en innkommende eldrebølge.
Rundt 8.000 personer, tilsvarende 29 prosent av de i arbeidsfør alder, sto utenfor arbeidsmarkedet i 2024.
Til sammenligning var tallet i Norge – som også sliter med høyt utenforskap – på 20,5 prosent.
Gates og Bezos satser på Grønland
Et av Grønlands største økonomiske potensial ligger i mineralutvinning. Det er identifisert store forekomster av kritiske mineraler på øya – som også blir stadig viktigere fra et geo- og sikkerhetspolitisk perspektiv.
Flere internasjonale medier har spekulert i at mineralressursene er Trumps egentlige motivasjon bak ønsket om å ta over øya.
Men hverken Grønland eller Danmark, som kontrollerte Grønlands naturressurser frem til 2010, har greid å få i gang skikkelig industriell utvinning.
Aktiviteten på området er hovedsakelig utforsking og mulighetsstudier. Det er bare én aktiv gruve.
Et sammensatt bilde preget av klimahensyn, manglende infrastruktur, politiske prioriteringer og høye kostnader ligger bak. Staten kontrollerer alle ressursene.
En gjennomgang fra det amerikanske bladet Forbes viser likevel at kjente navn som Bill Gates, Sam Altman og Jeff Bezos har investert i selskap med eksponering mot grønlandske mineraler. Investeringene ble gjort etter Trump først tok opp Grønland i sin første periode.
Mye kriminalitet
Grønland sliter også med høy kriminalitet, særlig innen vold, seksualforbrytelser og hærverk.
I 2024 ble det registrert 3.892 anmeldelser etter kriminalloven, ifølge Grønlands Statistikk.
Tall fra Grønlands Politi viser blant annet 948 voldsanmeldelser, 239 voldtekter og 492 hærverkssaker samme år.
Målt pr. innbygger ligger kriminaliteten klart over Danmark, med 68,3 anmeldelser pr. 1.000 innbyggere på Grønland mot 46,7 i Danmark.
