Konkursstatistikken er ikke de mest brukte tallene når makrobildet skal analyseres. Faktisk er det vel et unntak hvis makroøkonomene viser til konkurstallene.

Når det gjelder fjoråret, sier Dun & Bradstreet at det var en nedgang i antall konkurser med ni prosent. I fjerde kvartal falt konkursene med 23 prosent, fra 1187 i fjerde kvartal 2024.

Da er kanskje alt bra. Vi kan avlyse en nedgang i norsk økonomi, selv uten å skule til hva Donald Trump finner på?

Ikke helt. Kari Mette Almskog i Dun & Bradstreet sier at det i eiendomsbransjen vil bli en smell i 2026. De regner med at 606 eiendomsselskaper vil gå konkurs i år.

Årsaken til denne konkursbølgen skal angivelig være den økte skatten på sekundærboliger.

Før 2023 var det en liten rabatt i verdiene for sekundærboliger og utleieeiendom når formuesskatten skulle beregnes, men i 2023 ble rabatten fjernet. Nå settes ligningsverdiene til 100 prosent av markedsverdi.

Alt annet like vil dette føre til lavere avkastning ved utleie av sekundærboliger, og det skal ha vært en flukt fra dette utleiemarkedet for store og små. Eierne har solgt.

Men kan man som direktør Almskog gjør, si at det er denne skatten som gir konkursbølgen innen eiendom?

Det er litt spekulativt. Rentene har gått kraftig opp, og det har vel også vedlikeholdskostnadene gjort. Utleie var plutselig ikke så festlig.

Noen skal ha ment og trodd at økt skatt for utleieboliger var ment å senke terskelen for å komme inn i boligmarkedet, men den teorien ser vi ikke helt.

Kjøperen får kanskje en noe billigere bolig, hvis eieren selger under skattestress, men at det skal påvirke konkurstallene er godt gjemt.

Dun & Bradstreet mener effekten av økt skatt for utleieboliger gir motsatt effekt.

Den katastrofalt lave utviklingen i nyboligmarkedet og den høyere renten, samt mangel av stordriftsfordeler ved innkjøp, vil gi nok av konkurser.

Regjeringen sier det skal bygges 130.000 boliger innen 2030.

Det kan bli den rene konkursmaskinen.