Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Fra venstresiden, men iblant også fra høyre, kommer det krav om en formuesskatt for de aller rikeste. Men dette vil gi ytterst lite penger i den svenske statskassen. Når kapitalen flykter til utlandet blir det ingen penger i det hele tatt.
En rekke argumenter blir vanligvis fremført for en milliardærskatt. Ett er at milliardærene har råd til å betale, og at formuene deres bare vil bli marginalt påvirket. Et annet er at velferdssektoren er underfinansiert, og at den nye skatten ville ha bidratt med sårt tiltrengte midler.
Men det er viktig ikke å la seg lure av disse resonnementene, for de bygger på feilaktige premisser.
For det første har vanligvis ikke de superrike overfylte bankkontoer. De er som regel bedriftseiere. Skattenivåene er dessuten høye i Sverige allerede.
Riktignok er arveavgiften og formuesskatten avskaffet, noe som har hatt stor betydning for investeringsviljen, men marginalskatten på arbeid er fortsatt høy.
Skattesatsen på kapitalinntekter er også høy i internasjonal sammenheng.
Det har skjedd flere ganger tidligere at konfiskatoriske skatter får næringsdrivende og kapital til å forlate landet. Det skjedde i Sverige på 1970- og 1980-tallet. Det skjer nå i Norge som følge av formuesskatt og utflyttingsskatt. Og det skjer i California, i forkant av trusselen om en milliardærskatt i delstaten.
Det vil uunngåelig også skje her dersom milliardærskatten får fotfeste i politikken. Entreprenører og investorer vil trekke seg tilbake, og da blir Sverige fattigere.
Var det dette Donald Trump mente med USAs gullalder? At gull har steget til over 5.000 dollar pr. unse er et markedssignal som tyder på sviktende tillit. Én årsak kan være inflasjonsfrykt, men mer sannsynlig er global økonomisk ustabilitet, delvis utløst av en viss amerikansk president.
Labour er i ferd med å henfalle til interne stridigheter og følelsesladet dramatikk, akkurat det partiet hånte tidligere konservative regjeringer for. For et Storbritannia som kjemper for å få fart på veksten igjen og reparere offentlige tjenester, er dette det siste landet trenger.
Den tidligere forbundskansleren Gerhard Schröder er bekymret for Tyskland. Det er ikke vanskelig å finne belastende materiale på den 81 år gamle Russland-sympatisøren. Men på ett punkt har han rett: At landet ikke kan klamre seg til det bestående.
