Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Mange europeere hyller Mark Carney for at han i Davos tok til orde for et brudd med USA. Men Canadas statsminister egner seg ikke som forbilde, tvert imot. Diagnosen hans er feil, og strategien hans er farlig. Hva ønsker han? At den politiske avstanden fra Ottawa til Washington skal bli like stor som til Beijing?
Carney gjør det gjerne lett for seg selv. Da han reiste til Verdens økonomiske forum i Davos, befant Grønland-konflikten seg midt i en farlig eskalering. En dramatisk handelskrig truet, til og med en voldelig okkupasjon var et tenkelig scenario, og aksjekursene raste.
Likevel foretrakk Carney rampelyset på kongressenteret i Davos.
I likhet med Frankrikes Emmanuel Macron kan Carney bare tillate seg å komme med skarp kritikk av Donald Trump og USA mens andre viser måtehold.
Canada befinner seg sikkerhetspolitisk i en helt annen situasjon enn Europa. Aldri, under noen omstendigheter, ville en amerikansk regjering, under Trump eller hvem det måtte være, tillate at en tredjepart angriper suvereniteten eller den territorielle integriteten til sin nabo i nord.
Derfor bør man i Europa tenke seg nøye om før man utnevner Mark Carney til strategisk rådgiver.
Også Carneys diagnose har vært studert nokså overfladisk i Tyskland. Kjernen i den er nemlig ikke kritikk av den nåværende amerikanske regjeringen, men en generell anklage mot stormaktene for å ha misbrukt sin posisjon over lang tid.
Det ville vært oppsiktsvekkende nok om Carney her satte USA og Kina på samme nivå.
I handelspolitikken kan man riktignok bebreide amerikanerne, men det er Kina som i lang tid har undergravd spillereglene i internasjonal handel.
Det amerikanske folketellingsbyrået rapporterte tirsdag at befolkningsveksten i USA avtok betydelig det siste året, som følge av lavere innvandring. Innvandringsmotstandere vil glede seg over nyheten, men en svekket arbeidsstyrke vil ikke gjøre USA mer velstående.
USAs interesse er åpenbar: Jo svakere japanske yen og sørkoreanske won er, jo vanskeligere blir det å redusere USAs handelsunderskudd. For Japan gir det ikke lenger mening å ha en ettergivende finanspolitikk nå som landet har lagt deflasjonen bak seg.
EU og India undertegner tirsdag «alle handelsavtalers mor». Etter nesten 20 år med forhandlinger etableres et frihandelsområde med nærmere to milliarder mennesker. Avtalen er usedvanlig godt timet. Den kommer på et tidspunkt der USA innfører tollsatser til høyre og venstre.
