Norges største skatteparadis

Jens Stoltenberg skal skattlegge norske bolig- og hytteeiere mens norske byråkrater og høytlønnede ledere har gullpensjoner med gigantiske skattefordeler. Vanlige skattebetalere må spare det dobbelte for å matche skatteprivilegiene.

Publisert 1. feb. 21:00
Article lead
SKATTEPARADIS: Finansminister Jens Stoltenberg har gigantisk pensjon i likhet med toppbyråkrater og toppledere i staten. Den store verdien er at innskuddene, avkastningen og formuen er skattefri, mens vanlige folk må skatte av alt. Foto: Iván Kverme

I fem år har formuesskatt vært det store stridstemaet i norsk politikk, og nå vil Jens Stoltenberg utvide grunnlaget for formuesskatten.

«Jeg tror vi har et bedre skattesystem dersom vi har skatter som skattlegger ulike ting», sa han til Finansavisen.

Siden han bruker så store ord om likhet og rettferdighet blir det som George Orwell og grisesjefen.
Ole Gjems-Onstad, skatteprofessor

Gjentatte ganger har han klamret seg til ordet «Rettferdig» i forsvaret av bruken av SSBs modell for å sette markedsverdi på boliger. De samme markedsverdiene skal settes på fritidsboliger. Hensikten er åpenbar - eldre hytter med god beliggenhet skal skrus kraftig til værs.

– Hvorfor er ikke Jens Stoltenberg opptatt av pensjonsformuen når han er så opptatt av rettferdig beskatning og at flere ulike ting skal formuesbeskattes? spør skatteadvokat Espen Ommedal i Thommessen.

– Siden han bruker så store ord om likhet og rettferdighet blir det som George Orwell og grisesjefen, sier skatteprofessor Ole Gjems-Onstad. 

Han viser til boken Animal Farm om dyrenes kamp for rettferdighet, som endte med at grisene bevilget seg privilegier, og ble like undertrykkende som menneskene de kastet ut.

SOME ANIMALS ARE MORE EQUAL: Ole Gjems-Onstad sammenligner Jens Stoltenberg med sjefen for grisene i George Orwells bok, Animal Farm. Foto: Iván Kverme

– Jens snakker selektivt

Mens Trygve Slagsvold Vedum var finansminister viste Finansavisen gjentatte ganger hvordan norske landbrukseiendommer ble systematisk lavt verdsatt i formuesskatten. Rabatten var gjerne på 95 prosent, men også 99 prosent. Også Arbeiderpartiet uttrykte tilfredshet med det.

Nå er Jens Stoltenberg finansminister, og han har en stor formue i form av pensjon fra Nato. Stoltenberg var tilsluttet Natos pensjonsavtale som innebar at Nato skjøt inn 12 prosent av grunnlønnen på Stoltenbergs pensjonskonto, og den kunne økes med ytterligere.

Dette er selektiv ulikhet.
Espen Ommedal, skatteadvokat

På samme måte som for norske offentlige tjenestemenn er pensjonsinnskuddet skattefritt for 2 til 7 prosent av grunnlønn inkludert ekstrapensjon på 18,1 prosent.

– Jens Stoltenberg snakker selektivt når han sier at det er et bedre skattesystem dersom man skatter ulike ting, mens han holder pensjon utenfor. Den forrige finansministeren, Trygve Slagsvold Vedum, økte formuesskatten på alt annet enn landbrukseiendom. Finansministerne vil øke formuesskatten på alt bortsett fra det de har store verdier i selv, sier Espen Ommedal.

Hvis du først skal ha formuesskatt så bør teoretisk alle objekter skattlegges likt. Da må også pensjoner inn.
Espen Ommedal, skatteadvokat

Trippelt skattefritak

Den store gevinsten er imidlertid ikke bare at pensjonen er skattefri, men at også avkastningen av midlene er skattefrie og at midlene i tillegg er unntatt formuesskatt.

– Dette er selektiv ulikhet. Hvis du først skal ha formuesskatt, så bør teoretisk alle objekter skattlegges likt. Da må også pensjoner inn i formuesskattegrunnlaget med virkelig verdi, slik andre eiendeler må det, sier Ommedal.

– Deretter må man diskutere skattesats, reduksjonsfaktor og bunnfradrag, særlig knyttet til bolig, som har vært sparingen for den vanlige mann. Boligen har vært sikkerhetsnettet for nordmenn når utbetalinger under Folketrygden etter hvert ikke er tilstrekkelig for mange fordi økt formuesskatt reelt spiser av pensjonsutbetalingene.

VIL HA LIKHET FOR ALLE: – Dette er selektiv ulikhet. Jeg kan forstå at hvis du først skal ha formuesskatt så bør teoretisk alle objekter skattlegges likt. Da må også pensjoner inn i formuesskattegrunnlaget med virkelig verdi, sier skatteadvokat Espen Ommedal. Foto: Iván Kverme

Både innskuddet på pensjonskontoen og avkastningen på pensjonskontoen er fritatt beskatning i Norge. Men nesten like stor verdi ligger i at norske byråkrater og høytlønnede ledere, som Stoltenberg, aldri betaler formuesskatt av sine store pensjonsformuer.

Når man legger sammen skattefritak på innskuddet, skattefritak på avkastningen og skattefritak for formuesskatt blir effekten enorm sammenlignet med ordinære skattebetalere uten skatteprivilegiene norske politikere og toppbyråkrater nyter godt av.

Store skatteprivilegier

Finansavisen har tatt utgangspunkt i Jens Stoltenbergs Nato-pensjon, som er anslått til rundt 20 millioner kroner. Stoltenberg er 66 år, og kan forventes å leve i 20 år til. Det gjør at han vil kunne ta ut en årlig pensjon på 2 millioner kroner.

Det er ikke bare slik at pensjonseliten i Norge nyter godt av store skatteprivilegier i alle årene når pensjonsformuen bygges opp. De nyter også godt av de samme privilegiene hele perioden når utbetalingene skjer.

Skatteyteren som har betalt inntektsskatt, avkastningsskatt og formuesskatt i opptjeningstiden, betaler både avkastningsskatt og formuesskatt når midlene tas ut.

Hva skal så til for at en vanlig skattebetaler på 66 år skal kunne hente ut en tilsvarende årlig kontantstrøm på 2 millioner kroner. Hvis skattebetaleren har formuen sin som banksparing eller utleiebolig betaler han formuesskatt fra første krone. Han betaler også full inntektsskatt av avkastningen i hele perioden.

For enkelthets skyld antar vi at skattebetaleren investerer formuen sin like godt som Oljefondet og Nicolai Tangen. Fondet har hatt 6,6 prosent avkastning siden 1998, og har hatt helt mikroskopiske kostnader som følge av stor forvaltning. Begge forutsetningene er altfor gode for vår skattebetaler, man la gå.

En årlig utbetaling på 2 millioner kroner over 20 år krever selv med disse optimistiske forutsetningene en startkapital på 38 millioner kroner som følge av at skattebetaleren belastes skatt på avkastning og formuesskatt på sine penger. Det gjør ikke finansminister Jens Stoltenberg.

Må ta 1,3 mill. av lønnen i 30 år

Neste steg er å se på hva som kreves for at en skattebetaler skal kunne bygge opp en pensjonsformue på egen hånd, som kan matche de 20 årene med utbetalinger på nivå med Jens Stoltenberg.

Finansavisen har sett også på det. For å bygge opp en pensjonsformue på 38 millioner kroner over en periode på 30 år kreves et årlig innskudd på hele 736.000 kroner selv om avkastningen er så høy som 6,6 prosent. 

Innskuddet må imidlertid komme fra et sted, altså en inntekt som beskattes på vanlig måte, og følgelig kreves at skatteyteren tar de øverste 1,3 millionene av sin lønn gjennom 30 år, for å kunne bygge opp grunnlag for pensjonsutbetalinger tilsvarende Jens Stoltenbergs pensjonsparadis.

Det utgjør en samlet bruttoinntekt på 40 millioner kroner som kun skal tilordnes pensjon. 

I alle beregninger har vi lagt til grunn 1,1 prosent formuesskatt og 3 prosent inflasjon.

Danmark beskatter pensjon

– Det fremstår for de aller fleste som urettferdig når pensjonskassen til vanlige folk, som er huset, skal formuesskattelegges. Du kan ikke ha 1,1 prosent formuesskattesats hvis alt av formue skal skattelegges og på basis av markedsverdier. Da må du generelt ned på satsen samtidig som noen eiendeler må ha høyere bunnfradrag, slik som bolig fordi det er sparekassen til vanlige folk, sier Espen Ommedal.

– Den andre siden ved dette er at Jens Stoltenberg trolig har tjent opp sin pensjon helt uten at det er betalt skatt. Også toppsjefer med høye pensjoner slipper formuesskatt og skatt på avkastningen, men de må i det minste betale skatt av ekstrapensjoner som betales inn fra arbeidsgiver, legger han til.

I Danmark har man skatt på pensjonsformuen i form av en realavgift på den årlige avkastningen, som belastes pensjonsmidlene slik at ingen merker den. Selv om prosentsatsen er lav er basen enorm, slik at det gir milliarder.

SSB har beregnet at den norske pensjonsformuen utgjør så mye som fire ganger BNP. Det betyr at vi snakker om verdier tilsvarende Oljefondet på 20.000 milliarder kroner, der ikke bare innskuddene har vært skattefrie, men der hele den løpende avkastningen er skattefri, og på toppen av alt, der hele gigantformuen er fritatt for formuesskatt.