Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Justisdepartementets offentliggjøring av de såkalte Epstein-dokumentene har utviklet seg omtrent slik skeptikerne advarte mot. Det flommer over av ville anklager, nakenbilder og navn på ofre. Dette er ikke rettferdighet.
Fredag publiserte føderale myndigheter ytterligere tre millioner sider. Slike etterforskningsdokumenter holdes vanligvis konfidensielle for å beskytte uskyldige ofre og vitner. Den lærdommen må nå Kongressen gjenlære – på deres bekostning.
Selv om Justisdepartementet forsøkte å sladde sensitiv informasjon, påla Kongressen offentliggjøring innen 30 dager.
Dokumentene som ble lagt frem forrige uke i første omgang hadde ikke sladdet navnene på minst 43 av Jeffrey Epsteins ofre, inkludert mange som ikke har stått frem offentlig, eller som var mindreårige da de ble misbrukt av den beryktede sexforbryteren.
Også enkelte adresser og e-postadresser ble publisert.
Dokumentene inneholdt dessuten «flere titalls usladdede nakenbilder» som viste ansiktene og kroppene til «unge kvinner eller muligens tenåringer», ifølge The New York Times.
Samtidig sirkulerer grove anklager mot profilerte personer, uten bevis for at de er sanne.
Siden Epstein døde i 2019, har påtalemyndigheten hatt tid til å følge reelle spor. E-postene som viser hvordan samfunnseliten privat omgås en velstående sexforbryter, er pinlige, men staten skal ikke publisere rått, skandalepreget bevismateriale uten en etterprøvbar straffesak.
Kongressen kan ikke fraskrive seg ansvaret for sladdetabbene etter å ha fastsatt en umulig tidsfrist. Dersom lovgiverne har et snev av restsamvittighet, kan de i det minste be om unnskyldning til ofrene dersom opplysninger ble offentliggjort.
For to år siden vant Prabowo Subianto, en tidligere spesialsoldat og general, presidentvalget i Indonesia. Allerede da var det bekymring for at han var lite egnet til oppgaven med å gi fart til en økonomi som i årevis har ligget under sitt potensial. Også ganske riktig, under Prabowo er Indonesia på vei ut av kurs.
Temperaturene i Kyiv falt til minus 20 grader ved starten av uken. Strømbrudd rammer hele landet, og den humanitære situasjonen tilspisser seg. Disse systematiske angrepene utgjør en terrorkampanje der Russland rammer Ukrainas eldste og svakeste.
Uansett hvordan man vrir og vender på det, vil færre arbeidede timer ikke føre til økt velstand. Til syvende og sist må kostnaden ved arbeidstidsforkortelse betales av noen. Derfor er kortere arbeidstid feil vei å gå.
