«Etterspørselen etter «trygge havner», sentralbankenes kjøp og utsiktene for realrenter gir fortsatt støtte på mellomlang sikt», skriver råvarestrateg Ewa Manthey i den nederlandske storbanken ING.
Hun legger til at selv om volatiliteten trolig vil vedvare på kort sikt, ser hun den siste bevegelsen først og fremst som en posisjoneringsdrevet «nullstilling», snarere enn et fundamentalt vendepunkt.
Manthey viser til at den siste oppgangen ble utløst av kortsiktige drivere, men at ryggraden i gullprisens flerårige oppadgående trend er sentralbankenes jevne akkumulering. Denne skjøt fart i 2022 etter Russlands invasjon av Ukraina, som fikk flere land til å revurdere sikkerheten og sine reserver. Siden da har den såkalte «offisielle sektoren» vært en stabiliserende kraft i gullmarkedet.
Sentralbankene kommer tilbake?
Selv om sentralbankenes kjøp avtok noe i fjor, er de fortsatt betydelige nettokjøpere. Ifølge World Gold Council kjøpte sentralbanken 19 tonn i desember og endte opp med å nettokjøpe 328 tonn i fjor, dog litt ned fra 345 tonn i 2024. Den polske sentralbanken var størst, og nettokjøpte 102 tonn gull i 2025. Bak den polske sentralbanken fulgte Kasakhstan (57 tonn ) og Brasil (43 tonn).
Men det var også noen som solgte under prisoppgangen. Singapores sentralbank var største nettoselger med 26 tonn, mens Ghana nettosolgte 12 tonn og Russland 6 tonn. Tyskland og Jordan var i tillegg også nettoselgere i fjor.
Med dagens prisnivåer – og etter den kraftige korreksjonen – kan sentralbankene bli mer aktive igjen, tror råvarestrategen. Hun viser til at kjøpene ofte er strategiske, langsiktige og i stor grad lite følsomme for kortsiktige prissvingninger, noe som forsterker den strukturelle støtten i markedet.
På kort sikt venter hun at prisutviklingen vil styres mer av makrodata, rente- og pengepolitikk, og at dollar fremdeles vil være hoveddriveren der metallprisene vil bevege seg motsatt.
Prisene stiger igjen
Fremover venter Manthey at volatiliteten kan holde seg høy, mens markedet justerer posisjoneringen etter den siste ukens bevegelser. Uten et vesentlig skifte i makro og det fundamentale ventes det siste salget å være en korreksjon snarere enn starten på en strukturell nedtur.
Hvor raskt og hvor varig en videre innhenting blir, avhenger av utviklingen i dollaren, renteforventningene og risikosentimentet. Edelmetallene kan dermed stige videre i et jevnere, mindre lineært tempo enn den eksplosive oppgangen de siste månedene, tror råvarestrategen.
Onsdag stiger gullprisen 2,1 prosent til 5.050 dollar pr. unse, etter å ha vært så høy som 5.092 dollar. På det høyeste 29. januar var prisen oppe i 5.602,23 dollar. Så langt i år er oppgangen på 17 prosent.
Sølvprisen er opp 5,6 prosent til 90,10 dollar pr. unse, men den har vært så høy som 90,83 dollar. På det høyeste 29. januar var den opp i 121,67 dollar. Så langt i år er oppgangen på 26 prosent.