– Jeg liker ikke å fremheve meg selv. Jeg liker å jobbe i det stille. Det er jo en grunn til at jeg passer så godt inn i Industrifinans, smiler Solberg og legger til:

– Jeg har kommet dit jeg er i dag på grunn av de flinke menneskene rundt meg, og fordi jeg har blitt satset på av ledelsen i selskapet. Og fordi jeg har satset tilsvarende på dem. Dette er ikke noe jeg har greid alene, understreker hun.

Nei til beilere

Underveis har hun sagt nei til å diskutere flere tilbud fra headhuntere. For henne har matchen med utviklingsmuligheter, kollegaer og selskapets verdier vært bortimot perfekt. Hun liker et miljø hvor man tydelig signaliserer at det skal være mulig å kombinere karriere med familie. Derfor har hun, på tross av at hun kunne tjent bedre andre steder, kjapt avslått andre beilere.

– En av de første tingene sjefen min sa til meg var: «hvis man skal komme noe sted her, må man være langsiktig». De satset på meg her, og jeg var villig til å bare kjøre på og jobbe mye, forteller Solberg.

På noen ganske få år har hun fått mye ansvar på sine hender og blitt en krumtapp i virksomheten: leder for anti-hvitvasking og rapportering, pluss operasjonell leder for hele virksomheten med 45 ansatte. I tillegg fungerer hun som IKT-ansvarlig og styresekretær. Tidligere var hun også leder for kundeprosesser. I ledergruppen har hun sittet siden 2021.

Som en naturlig konsekvens av innsatsen ble hun i januar opptatt som første, og eneste, kvinnelige partner i selskapet. På fritiden lever hun et aktivt og sporty liv med forloveden, en tidligere bandyspiller og økonomiansvarlig i eiendomsbransjen, og en ung irsk setter. Hun jogger til og fra jobb fra eneboligen ved Gressbanen på Holmen i Oslo. Ettermiddager og helger tilbringer paret gjerne i Nordmarka eller på fjellet. Der finner hun ro og kobler av. På toppen av alt dette tar hun videreutdanning på BI innenfor digitalisering og sikkerhetsledelse. Det blir, som man skjønner, lite tid hjemme på sofaen med Netflix og potetgull.

Fant sin nisje på BI

At det var kapitalforvaltning hun ville drive med ble åpenbart for henne da hun ble introdusert for faget «portofolio management» på Handelshøyskolen BI.

– Jeg hadde en lærer som heter Bruno Gerard som var veldig flink og inspirerende. Vi måtte bygge porteføljer for kunder basert på deres behov og regulatoriske krav. Det faget syntes jeg var ekstremt spennende og da skjønte jeg at kapitalforvaltning var noe jeg ønsket å rette meg mot, forteller hun. Og når Solberg setter seg mål, blir de som regel oppnådd.

– Jeg er en en sånn person som ikke gir meg hvis jeg har bestemt meg for noe. Da skal jeg få det til!

Det hører også med til historien at hun gikk ut av BI med toppkarakterer, både på bacheloren og på masteren. Hun vurderte økonomiutdannelser både i inn- og utland, at hun til slutt valgte BI skyldtes mest at det passet henne å bo i Oslo. Hun har også hatt mange ulike jobber, mest innenfor serviceyrker. Før studietiden var hun også sanitetssoldat i Forsvaret. Og siden jobbet hun flere somre med å lappe sammen norske soldater som gikk fire mil pr. dag, 16 mil totalt, i Nijmegen-marsjen, en årlig folkefest i Nederland.

– Et ledertalent

Daglig leder og partner i Industrifinans Kapitalforvaltning, Knut Jorde, ble oppmerksom på Solberg i 2018 gjennom arbeidet hun gjorde som arenasjef for Tour of Norway for kids. I jobben reiste hun Norge rundt og ledet arbeidet med å sette opp en sykkelarena i løpet av noen timer ved hjelp av frivillige. En venn hvisket Jorde i øret om et ledertalent med stor arbeidskapasitet. En innleid rekrutterer som deltok i ansettelsesprosessen, mente Solberg ville levere langt over stillingen som kunderådgiver hun søkte på. Og det fikk han rett i. Hun ble tidlig assistent for to-tre seniorpartnere.

– Det er hyggelig for oss å vise at vi har flinke folk, sier Jorde, som stort sett takker nei når journalister tar kontakt. 

Han gjør et unntak når Solberg skal intervjues til Kapitals 40 under 40, som en av de yngste som har fått plass på årets liste. Hans målsetting med Industrifinans har vært å etablere en effektiv og profesjonell kapitalforvalter, og kun det, ingen kunst-, kultur- eller advokattjenester som andre konkurrenter tilbyr. En uavhengig rådgiver og en aktør med et bredt spekter av investeringsmuligheter. Eller mer tabloid uttrykt: et «oljefond for private».

Solberg har vært aktiv deltaker i veksten som selskapet har hatt de siste åtte årene, og har selv ansatt rundt 15 personer. Jorde skjønte fort at hun var en sterk kandidat da hun var på jobbintervju i 2018.

– Therese var svært interessert i vårt fagområde, og hadde veldig gode referanser. I tillegg hadde hun en veldig drive og ønske om å gjøre ting ordentlig. Det er viktig for oss som forvalter våre egne midler samt penger for venner og kunder som vi har kjent lenge, forteller Jorde som raskt blinket ut Solberg blant de rundt 20 stk. som var inne til intervju. Det har han ikke angret på.

– Hun er veldig flink til å sette seg inn i og lese seg raskt opp på nye ting. Hun er lærevillig og grundig. I tillegg er hun interessert og ydmyk nok til å lære av eldre partnere, og slik får vi videreført vår kultur og kunnskap, sier Jorde og legger til:

– Det er alltid farlig for en gründer når man tror man vet alt, men jeg tror likevel det er smart å ha noen på teamet som er villige til å høre på hva de eldre har erfart og lært tidligere. Jeg ønsker at nye ansatte skal komme med sine innspill, men det er viktig også å kunne lære av de som jobber der fra før.

– Hvordan skal dere greie å holde på henne?

– Nå har hun blitt partner og fått mulighet til å ta del i verdiskapningen. Det er en bra modell, tror jeg.

Typisk storesøster

Sett utenfra var det lite som pekte mot at Solberg skulle få lederkarriere i finans da hun vokste opp. Familien flyttet fra en liten leilighet i Sarpsborg til et småbruk i Fet kommune da hun var syv år. Begge foreldrene jobbet som kokker, samtidig som de holdt hjulene i gang på gårdsbruket.

Jorden var riktignok forpaktet bort, men alle fire døtrene måtte hjelpe til med alle slags praktiske oppgaver, som å kjøre traktor, måke snø, drive vedlikehold og reparasjoner. Som eldst av fire søsken ble hun vant til å ta føringen, hvilket for noen kan bety en tidlig start på en ledergjerning.

– Er du en typisk storesøster?

– Ja, det vil jeg si. Jeg er en person som tar ansvar og får med meg gjengen.

– Pushet du dine yngre søsken i oppveksten?

– Vi er veldig gode venner i dag, men jeg kan nok se for meg at de i oppveksten syntes at jeg kunne være litt sjefete. Vi har valgt helt forskjellige retninger, så det blir mange interessante familiediskusjoner hvor vi tar med litt fra hvert vårt felt, forteller Solberg.

Felles for alle søstrene var at de tidlig lærte seg å jobbe, hvilket ofte har vist seg å være en suksessfaktor senere i livet.

– Mamma og pappa har vært veldig nøye med å fortelle oss at ingenting er gratis. Alt må jobbes for – og det fra tidlig alder.

Som eksempel minnes hun at foreldrene sendte henne ut på bygda i hensikt å skaffe seg betalte arbeidsoppgaver da hun var 12 år.

– Da måtte jeg gå til naboene og spørre om det var noen som trengte hjelp, og om det var oppgaver jeg kunne bistå med. Og det holdt ikke å ringe på et par hus og få nei et par ganger.

Vær langsiktig!

Hun fikk napp som hundepasser og siden ble hun sesongarbeider på gartneri i nærheten av hjemmet på Enebakkneset, fem mil utenfor Oslo. Gjennom kroppsarbeid tjente hun noen av sine første kroner. Senere fikk hun øynene opp for både sparing og økonomifaget.

– Jeg har alltid lest Finansavisen og Financial Times og fulgt med på det jeg synes er interessant. Under studiene gikk jeg for eksempel på Investordagen (arrangert av Hegnar Media, journ.anm.). Jeg begynte å spare tidlig og har kjent på markedssvingningene, en helt standard inngang på økonomi, smiler hun.

Foruten huskjøp i Oslo vest, har hun sine øvrige private investeringer plassert hos dyktige forvaltere gjennom egen arbeidsgiver. Der følger hun samme strategi som i karrieren: 

– Det viktigste rådet jeg kan gi, er å være langsiktig.