The Economist:– Ubegripelig forsinkelse
Det er vanskelig å forstå hvorfor Justisdepartementet i USA har somlet med å ta ut tiltaler mot medlemmer av Epstein-nettverket, skriver The Economist.


Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Det er både forkastelig og vanskelig å forstå hvorfor Justisdepartementet i USA har gjort så lite fremskritt med å ta ut tiltale de siste sju årene. Forsinkelsen er like ubegripelig som mildheten i Jeffrey Epsteins opprinnelige tilståelsesavtale for 18 år siden.
Det er ikke rart at livet og den mystiske døden til Epstein gir næring til et nihilistisk og konspiratorisk syn om at hele eliten er råtten.
Et ukjent antall mektige menn, og noen kvinner, drev med menneskehandel og misbrukte et langt større antall sårbare kvinner og jenter. Disse ofrene trenger rettferdighet, og det raskt.
Epsteins e-poster tegner et forbløffende bilde av et nettverk preget av innflytelses- og tjenesteutveksling. Selv om noen av hans kontakter kom fra land som Storbritannia og Norge, var det store flertallet amerikanere.
I de mest alvorlige tilfellene ser enkelte medlemmer av disse nettverkene ut til å være involvert i sexhandel.
Det er påtalemyndighetens plikt overfor disse kvinnene og jentene å stille deres overgripere for retten uten opphold.
Andre fortjener fordømmelse for moralsk svikt.
Dokumentene blander ofte disse ulike kategoriene sammen. Justisdepartementets tilfeldige sladding har skjermet kriminelle overgripere, samtidig som den har avslørt personer som bare kortvarig befant seg i Epsteins periferi, og altfor ofte eksponert identiteten til ofre.
Hvordan går det egentlig i Venezuela, seks uker etter at president Donald Trump kunngjorde at USA skulle styre landet? Oljen flyter kanskje bedre, men diktaturet sitter fortsatt med makten i Caracas. Det viser behandlingen av landets politiske fanger.
Legemidlene Ozempic og Wegovy, med virkestoffet GLP-1, er et av de største vitenskapelige gjennombruddene de seneste årene. Effekten på vekttap er bemerkelsesverdig, men virkningene kan bre seg i hele økonomien, og i ytterste konsekvens utfordre selve kapitalismens grunnprinsipp: Å tilfredsstille ønsker mot betaling.
«Under Merkel ville dette ikke ha skjedd» – slik heter det stadig oftere i det kristendemokratiske regjeringspartiet CDU. Men det er ikke å anbefale at forbundskansler Friedrich Merz benytter den tidligere kansleren som forbilde. Vidtrekkende beslutninger fra hennes tid i embetet tynger fortsatt Tyskland.
