Brukte 55,7 milliarder på bistand:Oppgir resultat for én prosent av prosjektene

Norge bruker milliarder på bistand, men tar seg ikke råd til å offentliggjøre resultatene. – Fullstendig mageplask, mener Peter Frølich (H).  

Publisert 17. feb. 21:00
Article lead
GENERØSE: Norge deler ut mye penger i bistand. Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).  Foto: Iván Kverme

I 2024 mottok 1870 bistandsprosjekter støtte fra Norge, viser direktoratet for utviklingssamarbeids (Norad) egne sider. 

Norads resultatportal er offentlig tilgjengelig, og skal bidra til åpenhet rundt pengebruken og «resultatene bistanden gir for fattige land og folk.»

Men i resultatportalen finnes ikke mange resultater: Kun 21 av de 1870 prosjektene har publisert resultatinformasjon. Det tilsvarer 1,1 prosent av alle prosjektene. 

Prosjektene mottok totalt 55,7 milliarder kroner i bistand i 2024 – tilvarende 1,02 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI).  

Ingen andre OECD-land brukte over en prosent av BNI på bistand det året. Norge seilet dermed inn på topp. 

 – Jeg er stolt over at Norge igjen er på bistandstoppen, sa utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) da OECD-statistikken ble publisert. 

– Fullstendig mageplask

 Høyres Peter Frølich ser annerledes på saken. 

– Det har vært en ganske vanvittig bistandspolitikk hvor pengesummen i seg selv er det hellige målet. Men hvis bistandspolitikk skal ha legitimitet så må folk, journalister og offentligheten generelt ha mulighet til å sjekke resultatene.

Norads resultatportal var i utgangspunktet et Høyre-prosjekt – ideen ble lansert av daværende utviklingsminister Nikolai Astrup i 2018. I 2020 var portalen klar.  

– Nå virker det som alt har falt i grus. Én prosent av prosjektene rapporterer. Det er fullstendig mageplask. Hvis man ikke har noen intensjoner om å følge opp dette, og fortelle offentligheten hvordan pengene brukes, må man heller si det og legge ned portalen, sier Frølich. 

FRUSTRERT: – Hvis bistandspolitikk skal ha legitimitet må offentligheten ha mulighet til å sjekke resultatene, mener Peter Frølich (H). Foto: Eivind Yggeseth

I kjølvannet av Epstein-skandalen har det blåst opp til ny debatt om norsk bistand. Norge har blant annet tildelt 130 millioner kroner til korrupsjonsmistenkte Terje Rød Larsens tenketank International Peace Institute. 

Toppdiplomaten Rød-Larsen var nær venn av den overgrepsdømte finansmannen Jeffrey Epstein.

– Epstein-saken setter hele tillitssystemet under press. Det gjelder også bistandspolitikk. Da er det ekstra viktig at man sørger for legitimitet, legger Frølich til. 

Regjeringen: – Enig med Frølich

Utenriksdepartementet er delt i to, og Norge har en egen statsråd som er ansvarlig for bistand og utviklingsarbeid. Aukrust er nåværende utviklingsminister for Arbeiderpartiet. 

Han slår ikke veldig hardt tilbake på kritikken: 

– Jeg er enig med Frølich i at det er viktig å løfte frem resultatene av norsk bistand, sier Aukrust. 

STATSRÅD: Åsmund Aukrust (Ap) har ansvar for bistand. Han har satt i gang et prosjekt som skal resultere i stortingsmelding neste år. Foto: NTB

Aukrust legger til at det må være «full åpenhet» rundt hva bistandsmidlene brukes til. Men ikke nødvendigvis gjennom Norad: 

– Da bistandsresultater.no ble lansert var det store ambisjoner om hva denne siden skulle være. Dessverre var de tekniske løsningene for å legge inn resultater fra enkeltprosjekt for dårlige, og derfor ble dette arbeidet både tidkrevende og kostbart. 

– Det var ikke forsvarlig å bruke så mye ressurser på å publisere resultater, derfor stanset arbeidet med denne delen av bistandsresultater.no opp mens man så etter nye og mer kostnadseffektive løsninger.

Portalen kostet omtrent 10 millioner kroner å utvikle, oppgir Norad i årsrapporten for 2020. 

Les hele Aukrusts svar her

Tillit og legitimitet er helt avgjørende for norsk bistand. Det er en av grunnene til at jeg i fjor startet arbeidet med prosjekt Vendepunkt. Her skal vi vurdere norsk bistand på nytt i lys av de enormt store endringene som allerede har skjedd i utviklingspolitikken og meisle ut en ny kurs tilpasset tiden vi er i. Målet er å få mest mulig igjen for det vi bruker av fellesskapets penger i bistandspolitikken.

Jeg er enig med Frølich i at det er viktig å løfte frem resultatene av norsk bistand. Det er kanskje de midlene i statsbudsjettet som gjør en forskjell for flest mennesker. Jeg er stolt over hva vi har fått til med norsk bistand gjennom mange tiår. Det må være full åpenhet rundt hva bistandsmidlene brukes til.

Derfor jobber vi nå med å utvikle nye digitale løsninger for å styrke og effektivisere forvaltningen av norsk bistand. Dette vil enda bedre synliggjøre resultater av hva norske bistandspenger oppnår, og hva effekten av norsk bistand er. I dette arbeidet skal vi vurdere ulike måter og nivåer for synliggjøring av resultater. Planen er at dette vil være klart i løpet av 2028.

Bistandsresultater.no er i dag en side som formidler fullstendig bistandsstatistikk og som gir oversikt over alle prosjekter som mottar støtte. I tillegg rapporteres resultater på ulike nivå i bl.a. Norads årsrapport, på Norads hjemmesider og i sosiale medier, samt i Prop. 1 S.

Da bistandsresultater.no ble lansert var det store ambisjoner om hva denne siden skulle være. Dessverre var de tekniske løsningene for å legge inn resultater fra enkeltprosjekt for dårlige, og derfor ble dette arbeidet både tidkrevende og kostbart. Det var ikke forsvarlig å bruke så mye ressurser på å publisere resultater, derfor stanset arbeidet med denne delen av bistandsresultater.no opp mens man så etter nye og mer kostnadseffektive løsninger. Vi prioriterer heller å utvikle nye og gode digitale løsninger for bistandsstatistikk og oversikt over alle prosjekter som mottar støtte.

Fikk refs av riksrevisoren

Norad forvalter store deler av norsk bistand. De har tidligere fått kritikk fra Riksrevisjonen, Stortingets eget kontrollorgan.

Senest i 2024 konkluderte revisjonen om at risikoen for økonomiske misligheter og korrupsjon i bistanden var høy. 

Samtidig har Norge over tid vært blant de mest generøse OECD-landene når det kommer til bistand. 

OECD publiserer bistandsstatestikk årlig, der alle land i organisasjonens utviklingskomité – såkalte DAC-land – inngår. Norge har siden 1971 bidratt mer i bistand enn det DAC-land har gjort totalt, målt i andel av hhv. nors og total BNI.  

Når det gjelder Norads resultatføring er det publisert resultatinformasjon for 131 prosjekter siden portalen ble publisert. I samme periode har 4.897 prosjekter mottatt støtte. 

Går man helt tilbake til 1960, første år tilgjengelig i portalen, er det registrert omtrent 119.000 prosjekter. 

– Svært ressurskrevende

Direktør for kunnskap og innovasjon Håvard Mokleiv Nygård i Norad bekrefter at det mangler informasjon om resultater for de fleste prosjekter i portalen.

– Hovedårsaken er at slik informasjon må legges inn manuelt, noe som er svært ressurskrevende. For å møte behovet for mer løpende og tilgjengelig resultatrapportering utvikler Norad nå en ny, helhetlig digital plattform for styring og forvaltning av norsk bistand, som skal gi bedre dataflyt og mer kunnskapsbasert rapportering om resultater.

Han sier altså Norad jobber med saken.

– Dette vil over tid gi et langt bedre tilfang av resultatinformasjon i portalen, i tillegg til statistikkinformasjonen som den i hovedsak inneholder i dag.

Legg til MittFa

NY
Lag din egen nyhetsfeed

Informasjon om bruk av AI