Frykter høyresiden:Tidlig skifte i ESB-toppen
Frykt for ytre høyre-partier kan gi tidlig skifte av ESB-sjef. Forståelig, gitt utviklingen i USA, mener Jeanette Fjære-Lindkjenn i DNB Carnegie.


I forrige uke ble det kjent at Frankrikes sentralbanksjef, François Villeroy de Galhau, går av før tiden. Det regnes for sikkert at han gjør det for at nåværende president Emmanuel Macron skal rekke å oppnevne ny sentralbanksjef før et sannsynlig valgnederlag.
Men tilsvarende vurderinger skjer nå angivelig på samlet EU-nivå. Først i oktober 2027 er åremålet for ESB-sjef Christine Lagarde over. Normalt betyr det at eurosone-landene utpeker hennes etterfølger sommeren 2027. Det franske presidentvalget i april 2027 kan likevel føre til et tidligere bytte, skriver Bloomberg.
– Det er forståelig om slike hensyn kommer opp i Europa nå, gitt det som har skjedd i USA i fjor og i år, mener seniorøkonom Jeanette Fjære-Lindkjenn i DNB Carnegie.
– Vi ser tydelig hvordan sentralbankens uavhengighet kan bli utfordret. I USA har Trump gått så langt med etterforskningen av Fed-sjef Jerome Powell, at andre sentralbanksjefer, inkludert Lagarde, har gått ut offentlig med støtte til Powell, sier hun.
Frykter Fed-situasjon
Det sentrale politikere i EU ønsker å unngå er en Fed-lignende situasjon, der ytre høyre-partier, som Rassemblement National i Frankrike, utøver samme press på pengepolitikken som Trump-administrasjonen.
Bloomberg viser til uttalelser fra Bundesbank-sjef Joachim Nagel i forrige uke, der han advarte mot at sentralbanken skal prioritere finanspolitiske mål, og mot faren for at ESB kan komme under samme type angrep som Federal Reserve (Fed) har opplevd fra Trump.
Nagel er en av favorittene til å etterfølge Lagarde, i likhet med Klaas Knot fra Nederland.
Selv har Fjære-Lindkjenn Tysklands Isabel Schnabel som sin favoritt.
– Hun er veldig kvalifisert. Samtidig virker det nærmest utelukket at Tyskland får ESB-sjefen, noe jeg synes er rart. En grunn kan jo være at Tyskland har rykte for å være veldig haukete.
Hopper Lagarde av?
Frankrike er ikke alene om å velge taktiske tidspunkter for bytte av sentralbanksjef. I mars 2024, et halvt år før valget og lenge før planlagt tidspunkt, skiftet sentrum-høyre-regjeringen ut store deler av sentralbankledelsen.
Dessuten er det en mulighet for at Lagarde selv tvinger frem en tidlig beslutning. Det er under et år siden ryktene gikk høyt om at hun var på vei ut for å bli sjef for World Economic Forum. I juni forsikret Lagarde at hun vil sitte tiden ut.
Gedigen hestehandel
Totalt står fire ESB-posisjoner på spill. Foruten Lagarde skal visepresident Luis de Guindos erstattes i mai, før sjeføkonom Philip Lane og det svært sentrale ESB-medlemmet Isabel Schnabel skal skiftes ut mot slutten av 2027.
Dette åpner for en gedigen hestehandel, slik EU ofte løser det når topposisjonene skal fylles.
Utnevnelsen av Lagarde i 2019 var i seg selv del av en større hestehandel for å løse en tilsvarende stolleken, slik det også var da hennes forgjenger, Mario Draghi, ble oppnevnt.
Høyre-frykt
I en analyse mandag peker Fjære-Lindkjenn på faktorer som tilsier at det egentlig går bedre i eurosonen enn det inntrykket mange har. Blant disse er sterke institusjoner, et sterkt demokrati og sterk sosial beskyttelse.
– Er dette faktorer man frykter skal svekkes om valget av ny ESB-president først kommer etter det franske valget?
– Ja, hvis Rassemblement National vinner det franske valget, frykter nok noen at slike faktorer endres. Og det skal være lokalvalg i Tyskland, der et spørsmål er om Alternative für Deutschland får så stor oppslutning at de kan danne lokalregjeringer alene. Europa har sett noen av de samme kreftene også i andre land, sier Fjære-Lindkjenn.
– Men det er et godt stykke fra en valgseier for noen av disse partiene til at man bygger ned europeiske institusjoner, selv om man ser noen tendenser til slikt i USA, understreker hun.
– Og vi ser at partiene som nå styrer, prøver å levere på vekst og på å ta inn høyrepartienes politikk på innvandring for å hindre at høyrepartiene kommer til makten.
