Ved å rette skytset mot selve plattformdesignet snarere enn brukergenerert innhold kan utfallet få vidtrekkende konsekvenser for Metas regulatoriske risiko og fremtidige inntjening.

Det var en presset Mark Zuckerberg som møtte i retten i går for å forsvare Metas praksis rundt mindreårige brukere. Kjernen i søksmålet er påstanden om at Meta bevisst har designet sine plattformer, som Instagram og Facebook, for å være avhengighetsskapende, vel vitende om skadene dette kan påføre unges mentale helse. 

Dette markerer første gang Zuckerberg har måttet svare for seg om barnesikkerhet direkte overfor en jury, en betydelig eskalering fra de vante høringene i Kongressen.

Saksøkernes advokater gikk ifølge The Guardian hardt ut mot Metas toppsjef med interne dokumenter og klager som indikerer at selskapet ikke har gjort nok for å verifisere om barn under 13 år bruker plattformen. Som svar på kritikken hevdet Zuckerberg at Meta har forbedret sine metoder for å identifisere mindreårige brukere, men innrømmet samtidig: – Jeg skulle alltid ønske at vi kunne ha kommet dit tidligere. 

Zuckerberg ble presset på hvorvidt det er realistisk at en niåring skal lese «den lille skriften» i brukervilkårene, hvorpå han svarte at han ikke forsto hvorfor dette var så komplisert.

Juridisk nybrottsarbeid

For investorer og finansielle observatører er denne rettssaken av spesiell interesse på grunn av saksøkernes nye juridiske strategi. Teknologiselskaper har lenge lent seg på føderale lover som beskytter dem mot ansvar for innhold publisert av tredjeparter. I denne saken omgår imidlertid saksøkerne dette forsvaret ved å fokusere på «skadelig design» fremfor enkeltaktører eller spesifikt innhold.

Dersom denne strategien lykkes, kan det åpne slusene for en bølge av søksmål og potensielt enorme erstatningsutbetalinger. Rettssaken i Los Angeles tar utgangspunkt i en såkalt «bellwether»-sak – en prøvesak ment for å teste juryens reaksjon – som involverer en 20 år gammel kvinne som hevder at tvangsmessig bruk av sosiale medier forverret hennes depresjon og selvmordstanker. 

Mens konkurrenter som TikTok og Snap har inngått forlik i den innledende runden, står Meta igjen som tiltalt i hundrevis av lignende saker.

Under utspørringen forsøkte Zuckerberg å fremstå som lederen for et ansvarlig selskap. – Jeg mener et fornuftig selskap bør prøve å hjelpe menneskene som bruker tjenestene deres, sa han ifølge referater fra rettssalen. 

Dette står imidlertid i kontrast til vitnemål fra tidligere ansatte. Kelly Stonelake, som saksøkte Meta i fjor, hevder at selskapet har samlet inn data om barn uten samtykke og eksponert dem for et miljø gjennomsyret av trakassering. The Guardian trekker frem at interne varslere mener selskapet har vært avvisende til advarsler om barnesikkerhet, noe som undergraver ledelsens forsikringer.

Håp om reell endring

For de berørte familiene handler dette om mer enn penger; det handler om å tvinge frem endringer i hvordan produktene er bygget. John DeMay, hvis sønn begikk selvmord etter nettsvindel på Instagram, uttalte til The Guardian at han har større tro på rettsvesenet enn på Kongressen når det gjelder å oppnå reell endring. Han kalte Zuckerbergs tidligere unnskyldning i Senatet for «tom» og påpekte at selskapet sier én ting, men gjør noe annet.

Selv om Meta nylig har lagt til nye sikkerhetsfunksjoner, viser en gjennomgang fra 2025 utført av organisasjonen Fairplay at disse ofte er ineffektive. Ifølge rapporten fungerte under én av fem verktøy fullt ut, mens to tredjedeler var enten «vesentlig ineffektive eller eksisterte ikke lenger». For Meta representerer disse avsløringene og den pågående rettsprosessen en betydelig omdømmerisiko som finansmarkedet nøye bør overvåke.