Ifølge Reuters er oljeprisen på vei mot sin største ukentlige oppgang på tre år på grunn av konflikten som eskalerer mellom Iran og USA. I en kundeoppdatering torsdag kveld lister analytiker Teodor Sveen-Nilsen i SB1 Markets opp seks nøkkelspørsmål og tanker knyttet til situasjonen.

For det første: vil USA angripe Iran?

Analytikeren skriver at det er umulig å ha noen sterk overbevisning, men peker på at USA har sendt to hangarskip og betydelige marine- og luftstyrker til regionen, som er den største utplasseringen i Midtøsten siden 2003. Trump har uttalt at Iran må inngå en avtale innen rundt ti dager, ellers vil «dårlige ting skje». Avisen The Times of Israel antyder høy sannsynlighet for angrep «i løpet av dager», og den nåværende USA-administrasjonen fremstår mer aggressiv enn tidligere.

Et annet stort tema er om Hormuzstredet vil stenges, og dermed strupe forskyningskjedene av olje fra Midtøsten til resten av verden. Sveen-Nilsen tror ikke det blir tilfellet. 

«Rundt 20 prosent av global olje- og LNG-eksport passerer gjennom Hormuzstredet. Et iransk forsøk på å forstyrre eller stenge stredet kan gi kraftig oljeprishopp. Samtidig vil en stengning også ha store negative konsekvenser for Iran selv. Hovedscenarioet er at stredet forblir åpent. Skulle det bli stengt, antas det å vare i timer og ikke uker. Markedsprising indikerer rundt 18 prosent sannsynlighet for stengning innen 31. mars», skriver analytikeren.

RASLER MED SABLENE: Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei og USAs president Donald Trump hisser til strid mellom USA og Iran. Foto: NTB

– Gull, råvarer og statsobligasjoner

Iran er en av de større oljeprodusentene i oljekartellet Opec. Et spørsmål er hvor mange iranske fat som kan falle bort ved større konflikt.

«Iran produserer omtrent 3,1 millioner fat pr. dag og eksporterer rundt 1,3 millioner fat, hvor over 90 prosent går til Kina. Ytterligere bortfall som følge av angrep, sanksjoner eller politiske tiltak vil stramme inn det globale tilbudet og kunne løfte prisene. Eksporten har allerede falt betydelig fordi Kina avviser sanksjonerte iranske tankere og skjerpede amerikanske tiltak», skriver Sveen-Nilsen.

Så hva blir de brede økonomiske konsekvensene?

«Økt geopolitisk risiko kan føre til høyere global inflasjon, lavere økonomisk vekst og påvirke sentralbankenes politikk. Eiendeler som typisk kan gjøre det bedre i slike perioder er gull, andre råvarer, amerikanske statsobligasjoner og forsvarsaksjer. Samtidig påpekes det at gull historisk ikke alltid har reagert slik man kunne forvente i perioder med kraftig geopolitisk uro», skriver Sveen-Nilsen.

Oljeprisen vil stige

I et scenario hvor situasjonen eskalerer, vil oljeprisen stige. Spørsmålet er hvor mye.

«Basert på tidligere hendelser, som angrepet på Saudi Aramcos Abqaiq-anlegg, kan oljeprisen stige tosifret umiddelbart. Historisk har gjennomsnittlig oppgang ved større hendelser vært 3–4 prosent, enkelte ganger over 10 prosent, før prisen ofte faller tilbake til nivået før hendelsen innen to uker», skriver analytikeren.

Likevel holder SB1 Markets fast ved et gjennomsnittlig oljeprisestimat på 70 dollar fatet i 2026, og ser mer oppside enn nedside gitt fortsatt uro. Oljeprisen handles til 72 dollar fatet torsdag morgen, opp 70 cent fra da Oslo Børs stengte for handel torsdag.

Og til slutt – hvordan bør man tenke rundt oljeaksjer?

«Oljeaksjer er allerede priset på et nivå som tilsier at aksjemarkedet allerede forventer sterkere oljepriser. De mest oljeprisfølsomme selskapene vi har i vår analysedekning er BW Energy og Shamaran», skriver Sveen-Nilsen.

Av de største oljeprodusentene trekkes Aker BP frem som mest oljeeksponert, mens Equinor har størst eksponering mot europeiske gasspriser.