Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Donald Trumps nyopprettede fredsråd holdt forrige uke sitt første møte i Washington. Styret virker til å ha som sitt primære formål å hevde Trumps forrang i internasjonale spørsmål og å tjene hans private interesser. Vestlige demokratier trenger en strategi for hvordan de skal forholde seg til rådet.
Rådet ble opprinnelig unnfanget for å gjennomføre presidentens våpenhvileplan for Gaza etter den to år lange krigen mellom Israel og Hamas.
Deretter begynte Trump å fremstille styret som et alternativ til FN. Rådets charter nevner hverken Gaza eller Israel, men beskriver det som en internasjonal organisasjon som søker å fremme stabilitet og «sikre varig fred i områder truet av konflikt».
Det finnes ikke noe juridisk grunnlag for denne rollen, og uansett hvor edelt målet er, risikerer en parallell institusjon å ytterligere undergrave FN og etablerte strukturer for global styring.
Bare rundt to dusin av landene Trump inviterte til å bli med i styret, har takket ja, noe som i stor grad gjør det til en klubb for utviklingsland og autokratier. Blant deltagerne torsdag var Trump-allierte som Ungarns Viktor Orbán og Argentinas Javier Milei.
Trump kan planlegge å utvide styrets fokus til andre områder, fra Venezuela til Ukraina eller Iran, i tillegg til dets rolle i Gaza. Demokratier må derfor følge nøye med på presidentens intensjoner og forsøke å påvirke utviklingen. Samtidig bør de unnlate å slutte seg til hans private initiativ.
Nå som Høyesterett har opphevet Donald Trumps såkalte nødtollsatser, vil staten tilbakebetale milliardene den krevde inn ulovlig? Og vil Trump lovlig kunne benytte andre lovhjemler for toll? Tollrotet rundt presidenten ser ikke ut til å ha noen ende.
USAs høyesterett har opphevet Donald Trumps tollsatser, og da mener europeerne at de befinner seg i en styrkeposisjon. Men det kan få ødeleggende konsekvenser for tysk økonomi hvis man slår seg på brystet i Brussel.
Bedrifter og næringslivsorganisasjoner er bekymret for at det skal bli vanskeligere å tiltrekke seg spesialisert arbeidskraft til Sverige. De innskjerpede migrasjonsreglene stanser lavkvalifisert arbeidskraft, men risikerer også å gjøre Sverige mindre attraktivt for eksperter. Migrasjonsreglene må ikke skremme bort talenter.
