Danmarks statsminister Mette Fredriksen har bestemt at det skal holdes folketingsvalg 24. mars. Frederiksen har vært Danmarks statsminister siden 2019 og leder Arbeiderpartiets søsterparti Socialdemokratiet.
Om hun får fortsette som statsminister vil Fredriksen at Danmarks rikeste skal betale «markant mer skatt.»
Det sier hun i et større intervju med den danske avisen Børsen.
Hun foreslår en sats på 0,5 prosent og et bunnfradrag på 25 millioner danske kroner. Skatten skal beregnes ut fra all formue. Det inkluderer blant annet bankinnskudd, bolig og pensjonsformue.
«Det har skjedd en konsentrasjon av formuer som skjevfordeler Danmark, og vi har behov for å skape en ny balanse,» sier Fredriksen til avisen.
Treffer 22.000 dansker
Fredriksen tegner opp en annen innretning på formuesskatt enn den norske versjonen.
Norsk formuesskatt har flere trinn, og en sats som varierer fra 1 til 1,1 prosent. Bunnfradraget er på 1,9 millioner kroner.
Samtidig er det ulik verdsettelse for ulike goder – inkludert store boligrabatter. Pensjonsformue er ikke del av formuesgrunnlaget.
I Norge betaler omtrent 650.000 personer formuesskatt, og provenyet ligger på rundt 35 milliarder kroner.
Ifølge Socialdemokratiets beregninger vil den foreslåtte formuesskatten i Danmark treffe 22.000 personer og gi et årlig proveny på mellom 6 og 7 milliarder danske kroner.
Med et grovt gjennomsnitt innebærer det en ekstra skatteregning på rundt 300.000 kroner i året for dem som rammes.
I intervjuet med Børsen avviser Fredriksen spekulasjoner om økte boligskatter og lover ro rundt beskatningen av «vanlige» boligeiere.
Åpner for samarbeid begge veier
I sin første periode ledet Fredriksen en ren sosialdemokratisk mindretallsregjering med støtte fra rødgrønne partier.
I 2022 valgte hun å gå lenger til høyre for å finne støtte. Trepartiregjeringen består av Venstre og Moderaterne i tillegg til Socialdemokratiet.
I intervjuet med Børsen erkjenner Fredriksen at det kan bli krevende å samle flertall for formuesskatt, særlig med borgerlige partier.
Hun åpner nå for både å danne en rød og en bred regjering.