Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
Verden følger med mens USA samler en militær styrke i Midtøsten, men man bør ikke overse det geopolitiske spillet rundt en liten, men avgjørende øy i Indiahavet. President Donald Trump gjør rett i å insistere på at Storbritannia reverserer planen om å overføre Diego Garcia til den Kina-vennlige staten Mauritius.
Trump viser til Storbritannias avtale om å overføre suvereniteten over Chagosøyene til øystaten. Storbritannia skal betale rundt 35 milliarder pund for å leie tilbake den felles amerikansk-britiske militærbasen på Diego Garcia i 99 år.
Dette er en risiko den frie verden ikke har råd til å ta. Diego Garcia er et avgjørende fremskutt støttepunkt for amerikansk maktprojeksjon, inkludert langtrekkende bombefly og etterforsyning av den amerikanske marineflåten.
Blant de mange problemene ved den britiske avtalen er kravet om at USA og Storbritannia «uten opphold informerer» Mauritius – som dyrker nære bånd til Kina – når Vesten bruker basen til å forsvare seg selv og sine interesser.
Det kinesiske kommunistpartiet vil utvilsomt utnytte avtalen til å spionere på amerikanske interesser, samtidig som landet bygger opp en havgående marine og et globalt nettverk av baser.
Traktaten slår fast at territoriet skal forbli under britisk suverenitet. Chagos-øyboere har nylig fremmet sine innvendinger mot å bli en del av Mauritius.
Det beste alternativet for Starmer er å skrinlegge Mauritius-avtalen.
Å stå ved avtalen vil være en gavepakke til Trumps argument om at europeerne ikke er til å stole på i sikkerhetsspørsmål. Starmers politiske kapital er bedre brukt på å bidra til et akseptabelt utfall i Ukraina.
Kan Storbritannia bygge de AI-datasentrene landet trenger uten å presse de allerede høye strømprisene ytterligere opp og undergrave målene om netto nullutslipp? I så fall trengs varsom håndtering. Regjeringen bør fortsette å fokusere på hvordan kraftprisene til industrien kan reduseres.
Det venstreorienterte, pro-palestinske kultursirkuset i Berlin finansieres av den faglærte arbeiderkvinnen som stemmer på Alternative für Deutschland eller den enslige migranten som forsørger barn alene og som ofte selv står på terskelen til å stemme helt til høyre. De burde ikke lenger måtte betale for dette.
Det finnes politiske spørsmål som er svart-hvite og moralsk krystallklare. Migrasjon er ikke ett av dem. Debattens karakter har også gjort at Sverige ofte har mislyktes med migrasjonspolitikkens nødvendige kompromisser.
